Gå til innhold

Asperger , en motediagnode ?


Anbefalte innlegg

Skrevet

En professor i psykiatri kalte AS for et par år siden en mote diagnose.  Årsaken var at As har hatt en stor økning i senere årene, spesielt på voksne. Vet ikke helt hvordan dette ligger an per i dag .

 

Skrevet

At en diagnose er "på moten" synes jeg er en dårlig beskrivelse av hvorfor en del mennesker får et navn på den funksjonsnedsettelsen de har. I alle fall høres det for meg ut som en negativt ladd beskrivelse av en tendens, og jeg mener det ikke nødvendigvis trenger å være noe galt i at flere mennesker får en spesifikk diagnose nå enn før.

Det kan for eksempel være fordi flere faktisk er oppmerksomme på barn som sliter, og at man derfor oftere søker dem inn i hjelpeapparatet. Jeg tenker at dette er bedre enn at mange går i åresvis med problemer de ikke får god hjelp for, og for eksempel utvikler tilleggsdiagnoser som depresjon og angst. 

Det kan være at ungdommer og voksne selv har blitt bedre til å be om hjelp når de ikke mestrer livet. 

Det kan være at psykiatrien har forsket mer på autisme og derfor har bedre mulighet til å finne ut at det er nettopp dette som er problemet for en del mennesker. For eksempel var det før vanligere å sette diagnosen asberger på gutter enn jenter, rett og slett fordi man ikke hadde sett nok på hvordan denne diagnosen utartet seg hos jenter.

Når det er sagt tror jeg kanskje også en del flere kan få nettopp denne diagnosen i våre dager fordi det blir lagt stadig mer vekt på det at vi skal fungere i sosialt samspill. Helt fra barnehagen er dette noe som står i sterkt fokus, og videre i skole, utdanning og i jobbsammenheng. Mange av de som lager planer for skolen er for eksempel preget av et sosiokulturelt læringssyn, der det at vi lærer best med og av hverandre blir satt i fokus. I en ny tidsalder der man lett kan google seg fram til faktakunnskaper på sekunder, blir også ofte det å kunne diskutere og å jobbe i team sett på som viktig for at en bedrift skal ha suksess. 

Men - jeg vil ellers påstå at det meste av utredningen av autisme hos barn og ungdom virker veldig seriøs og grundig, så jeg deler egentlig ikke den oppfatningen som synes å være i media om at denne diagnosen settes for hyppig. De ungdommene eg har møtt med denne diagnosen i mitt yrke (lærer) virker å ha veldig grundige og gode utredninger bak den endelige diagnosen. Et større problem er det heller at en del elever jeg har hatt helst burde vært utredet på et mye tidligere tidspunkt - for å få mer og bedre hjelp. 

Skrevet

Det kan virke litt sånn att det er veldig mange på dol som har asperger, men det skyldes nok ikke mote, men heller tilfeldigheter. I psykiatrien som jeg har vært i i mange år, har jeg aldri møtt en eneste med diagnosen.

 

Men diagnosen har fått mer oppmerksomhet i de senere år, i media. Det skyldes vel att det er litt fascinerende, fordi det er nært det normale, men alikevel "eksotisk".

 

Når det er oppmerksomhet om en diagnose, så vil noen få den som kun har den i mild variant eller er grensetilfeller, det er klart. De  her på DOL er vel ikke blandt de....

 

 

Skrevet

Når det er oppmerksomhet om en diagnose, så vil noen få den som kun har den i mild variant eller er grensetilfeller, det er klart. De  her på DOL er vel ikke blandt de....

Nei, det får en virkelig ikke håpe, vel.

Anonymkode: a23ec...e4e

Skrevet

Se på diagnosekriteriene, ikke rart mange passer inn i diagnosen. Har du litt hemmet sosial kommunikasjon og litt snevert interessefelt? Gratulerer du oppfyller kravene for Asperger!.

Så er det mange aspergere som føler at det er kjipt at aspergere som er mildere rammet deler diagnosen med dem, som selv hevder de er blant de hardest rammede, og det kan jeg forstå og ikke forstå, men sånn blir det jo uansett når en setter en grense, så vil noen akkuratt være over grensen og noen vil være langt over grensen, slik er det forøvrig med alle de andre psykiske lidelsene. Men de andre klager ikke like mye over det ;)

Hei jeg er schizofren og synes det er kjipt å måtte dele diagnose med andre som er mer oppegående enn meg, synes de burde fått diagnosen schizofreni-light el.l, selv om de sliter med mye av det samme som meg da

Anonymkode: 9d0f7...670

Aspergers Inc.
Skrevet

Nei, så lett får en virkelig ikke diagnosen.

Skrevet

Se på diagnosekriteriene, ikke rart mange passer inn i diagnosen. Har du litt hemmet sosial kommunikasjon og litt snevert interessefelt? Gratulerer du oppfyller kravene for Asperger!.

 

Nei - det er ikke slik psykiatere og psykologer setter diagnoser. 

Skrevet

Nei - det er ikke slik psykiatere og psykologer setter diagnoser. 

De ser ikke på diagnosekriteriene og vurderer om du oppfyller dem? 

Anonymkode: 9d0f7...670

Skrevet

[spiler] A. A lack of any clinically significant general delay in spoken or receptive language or cognitive development. Diagnosis requires that single words should have developed by two years of age or earlier and that communicative phrases be used by three years of age or earlier. Self-help skills, adaptive behaviour and curiosity about the environment during the first three years should be at a level consistent with normal intellectual development. However, motor milestones may be somewhat delayed and motor clumsiness is usual (although not a necessary diagnostic feature). Isolated special skills, often related to abnormal preoccupations, are common, but are not required for diagnosis.

B. Qualitative abnormalities in reciprocal social interaction (criteria as for autism).

C. An unusually intense circumscribed interest or restricted, repetitive, and stereotyped patterns of behaviour, interests and activities (criteria as for autism; however it would be less usual for these to include either motor mannerisms or preoccupations with part- objects or non-functional elements of play materials).

D. The disorder is not attributable to the other varieties of pervasive developmental disorder; schizotypal disorder (F21); simple schizophrenia (F20.6); reactive and disinhibited attachment disorder of childhood (F94.1 and .2); obsessional personality disorder (F60.5); obsessive-compulsive disorder (F42). 

 

Anonymkode: 9d0f7...670

Skrevet

Jo, men ikke slik du skriver. Det er ikke nok med "litt" hemmet sosial kommunikasjon og snevert interessefelt. Flere kriterier må være oppfylt. Samtidig er det viktig at personen det gjelder har ganske store problemer i hverdagen sin på grunn av dette. 

Skrevet

En annen professor i psykiatri mente ikke at det var en mote diagnose, men at en fikk mer kunnskap , og noen skiftet diagnose fra PF til Asperger. Da blir jo litt øking.  Han innrømmet at Asperger ikke har blitt godt nok oppdatert i psykiatrien heller.

Skrevet

En professor i psykiatri kalte AS for et par år siden en mote diagnose.  Årsaken var at As har hatt en stor økning i senere årene, spesielt på voksne. Vet ikke helt hvordan dette ligger an per i dag .

 

Hei!

Det fins sikkert mote-diagnoser, dvs diagnoser som det er fokus på i en tid, og da er det naturlig med en økning.

tror adhd også var en mote-diagnose en tid om jeg ikke husker feil.

Det er nok en litt tøysete måte å uttale seg på...som lett kan misforstås, men man bør ikke legge særlig vekt på sånne beskrivelser, eller viktigere ta dem for det de er, kanskje mer som en frustrasjon...over at man treffer pasienter som slett ikke har asperger, noe feks også min psykiater m.fl ofte var litt oppgitt over. Da de fikk stadig voksne inn som trodde de hadde asperger, eller som hadde fått diagnose asperger ofte stilt på feil grunnlag, et grunnlag der man så bort fra triangelet av vansker som skal være tilstede ved autisme.

 

Skrevet

At en diagnose er "på moten" synes jeg er en dårlig beskrivelse av hvorfor en del mennesker får et navn på den funksjonsnedsettelsen de har. I alle fall høres det for meg ut som en negativt ladd beskrivelse av en tendens, og jeg mener det ikke nødvendigvis trenger å være noe galt i at flere mennesker får en spesifikk diagnose nå enn før.

Det kan for eksempel være fordi flere faktisk er oppmerksomme på barn som sliter, og at man derfor oftere søker dem inn i hjelpeapparatet. Jeg tenker at dette er bedre enn at mange går i åresvis med problemer de ikke får god hjelp for, og for eksempel utvikler tilleggsdiagnoser som depresjon og angst. 

Det kan være at ungdommer og voksne selv har blitt bedre til å be om hjelp når de ikke mestrer livet. 

Det kan være at psykiatrien har forsket mer på autisme og derfor har bedre mulighet til å finne ut at det er nettopp dette som er problemet for en del mennesker. For eksempel var det før vanligere å sette diagnosen asberger på gutter enn jenter, rett og slett fordi man ikke hadde sett nok på hvordan denne diagnosen utartet seg hos jenter.

Når det er sagt tror jeg kanskje også en del flere kan få nettopp denne diagnosen i våre dager fordi det blir lagt stadig mer vekt på det at vi skal fungere i sosialt samspill. Helt fra barnehagen er dette noe som står i sterkt fokus, og videre i skole, utdanning og i jobbsammenheng. Mange av de som lager planer for skolen er for eksempel preget av et sosiokulturelt læringssyn, der det at vi lærer best med og av hverandre blir satt i fokus. I en ny tidsalder der man lett kan google seg fram til faktakunnskaper på sekunder, blir også ofte det å kunne diskutere og å jobbe i team sett på som viktig for at en bedrift skal ha suksess. 

Men - jeg vil ellers påstå at det meste av utredningen av autisme hos barn og ungdom virker veldig seriøs og grundig, så jeg deler egentlig ikke den oppfatningen som synes å være i media om at denne diagnosen settes for hyppig. De ungdommene eg har møtt med denne diagnosen i mitt yrke (lærer) virker å ha veldig grundige og gode utredninger bak den endelige diagnosen. Et større problem er det heller at en del elever jeg har hatt helst burde vært utredet på et mye tidligere tidspunkt - for å få mer og bedre hjelp. 

Hei!

takk for et fint innlegg. Spesielt at du er lærer, blir for meg viktig, jeg tenker det er mange lærere rundt forbi som ser mer av vanskene enkelte barn har.

Selv opplevde vi nettopp at en engasjert lærer tok opp med oss hvordan vår datter satt en del alene, ikke virket interessert i å være med de andre ofte, hvordan han strevde med å få kontakt med henne, men via humor hadde han funnet en måte å "vekke" henne. Han sa, "den jenta er for smart, jeg krever at hun ikke sitter der fjernt", han hadde en så god innvirkning på vår datter på mange måter, at han er en lærer man aldri vil glemme.

Da vi så tok vår datter for utredning, og tenkte, så har kanskje hun også asperger...så ble denne læreren mye den som støttet oss, han så faktisk mer enn oss som foreldre!

Men på statens senter for barne og ungdomspsykiatri, så de en pen, høflig, blid og fokusert liten jente, som greide alle oppgaver og dermed var svaret,, her er det ingen asperger-problematikk. Jeg husker læreren på et møte, satt med munnen åpen, etterpå sa han at han bare ikke kunne begripe det, det de så, var en jente han ikke så, han så en jente som forsvant i en fjernhet, som smilte uten å være der, som han hver dag brukte humor på, for å få henne ut og inn og tilstede i klasserommet.

Likevel uten den støtte en diagnose kunne vært, til å utløse hjelp til henne, gjorde han så godt han kunne, med henne og 26 andre barn. 

Om hun bare hadde fått hjelp da, i den alderen der...men årene skulle gå, og vanskene øke, noen konkrete autismevansker, begynte å forvandles til mer engstelse, til økende fobier, telle og organiseringsbehov...:-(

Jeg var fortvilt, jeg skrev så til en svensk barnepsykiater, klarte oppdrive et sted i Norge med kompetanse og interesse for hvordan autisme kan være hos jenter, søte, stille, smilende jenter, som bak et søtt ytre, ikke er tilstede, men bare man smiler så har man lært at alt går lettere.

Min datter fikk diagnose, men så var det visst ikke bare asperger, men hennes autismevansker er så langt inne på spekteret at jeg som mor sank sammen i hva denne lille hadde strevd med, som læreren så og sa, men ingen hørte på han av utrederne på statens senter. 

Jeg syns ydmykheten ved utredningsenheten ved Telemark sykehus var stor, kompetansen på jenter god, men som de også sa, for dem hadde det vært lærerrikt og tankevekkende, for de så nettopp en søt, vakker, høflig, korrekt jente, og de tenkte faktisk dette etter å ha hilst på henne første gang, "denne jenta kan ikke ha asperger", så viste det seg sa de at hun har så stor grad av autisme, at de også måtte erkjenne at sånn kan ytre ting lure en, men bare til man starter en utredning.

men nettopp en grundig utredning, levnet ingen tvil om at hun har autisme, 

men min erfaring er også, at jo tidligere barn med autisme får hjelp, jo mindre vansker får de, og jo bedre er deres sjangser til å få lykkes i skole og utdanningssammenheng, samt senere arbeidsliv.

 

Skrevet

Det kan virke litt sånn att det er veldig mange på dol som har asperger, men det skyldes nok ikke mote, men heller tilfeldigheter. I psykiatrien som jeg har vært i i mange år, har jeg aldri møtt en eneste med diagnosen.

 

Men diagnosen har fått mer oppmerksomhet i de senere år, i media. Det skyldes vel att det er litt fascinerende, fordi det er nært det normale, men alikevel "eksotisk".

 

Når det er oppmerksomhet om en diagnose, så vil noen få den som kun har den i mild variant eller er grensetilfeller, det er klart. De  her på DOL er vel ikke blandt de....

 

 

Jeg vil påstå jeg har en mild variant, selv om utreder ikke syntes jeg var et grensetilfelle. Autismen min merkes "kun" i nære relasjoner og for de som har kjent meg siden jeg var barn. Det er dog vanskelig å si sikkert, siden autistiske kvinner ofte er bedre sosialt enn menn med samme "grad" av diagnosen og lettere imiterer sosiale normer og oppførsel.

Skrevet

Jeg vil påstå jeg har en mild variant, selv om utreder ikke syntes jeg var et grensetilfelle. Autismen min merkes "kun" i nære relasjoner og for de som har kjent meg siden jeg var barn. Det er dog vanskelig å si sikkert, siden autistiske kvinner ofte er bedre sosialt enn menn med samme "grad" av diagnosen og lettere imiterer sosiale normer og oppførsel.

Du tenger ikke å kalle den mild variant, for din personlighet gjør at du kan takle  mye av det sosiale godt.Men nære relasjoner over tid, som det å være gift eller leve i  et forhold kan ikke skules på sikt.   

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...