Ekspertsvar Etisk og moralsk (u)forsvarlig?

[Nicklusheletida]

Ja, det er sant. Naturen gir meg også glede. Er jeg skikkelig heldig kommer det mye snø i vinter også.

Jeg også. Jeg vil ha mer av dette

[Nicklusheletida]

Trine : Jeg sendte egentlig med et bilde, men fila var nok for stor.

[FGT]

Jeg må innrømme at jeg er mektig lei denne påstanden om at en ikke kan elske andre, hvis en ikke elsker seg selv! Hvor kommer slikt vås fra? Sikkert samme sted hvor alt det andre du skriver kommer fra. 

Vel, det var ikke akkurat slik jeg uttrykte det da, prøv å les det er gang til.  

[FGT]

Hva hvis man ikke har noen å elsse og leve for?

Anonymkode: 8e454...f9a

Prøv å fin noen, det finnes nok av mennesker.

[Trine]

Trine : Jeg sendte egentlig med et bilde, men fila var nok for stor.

Kan du forklare bildet?

[Trine]

Prøv å fin noen, det finnes nok av mennesker.

Hva om man ikke klarer å elske noen?

[AnonymBruker]

Prøv å fin noen, det finnes nok av mennesker.

Ikke lett hvis en hjerne som ikke fungerer normalt.

Anonymkode: 8e454...f9a

[FGT]

At jeg holder meg i live kun pga andres ve og vel? Jeg har ikke noe eget driv, men drives av at andre trenger meg. Jeg har ingen selvoppholdelsesdrift i meg selv, hvis noen skjønner. Det er etisk og moralsk riktig AV meg å holde meg i live fordi andre trenger meg. Men er det etisk og moralskt riktig OVENFOR meg at jeg må holde meg i live pga andre? Hvor er MIN frihet, liksom? Jeg er dømt til et livslangt fengsel. Det finnes ingen vei ut. 

Forstår jeg deg riktig slik,  at bare fordi andre trenger deg, så må du holde deg i live, ellers så hadde du ikke noe å leve for ?

[FGT]

Ikke lett hvis en hjerne som ikke fungerer normalt.

Anonymkode: 8e454...f9a

Er det så ille da, min hjerne fungerer heller ikke  normalt , men kan jeg være noe for andre, så blir det bedre . Hjernen trenger ikke å fungere normalt  for at du kan gjøre noe godt  for andre, og de kan sette pris på deg.  

Endret 19. oktober 2015 av FGT

[FGT]

Hva om man ikke klarer å elske noen?

Hva mener du med det  ?  

[Nicklusheletida]

Kan du forklare bildet?

Det var bare et vinterbilde med snø, tatt i fjor :-)

[grublerijenta]

Det moralsk riktige er å holde seg i live og å yte det man kan. Som NHD skriver gjør en hel masse andre det samme og i samfunnet har du en nytteverdi. Det er også noen som allerede har investert ganske mye i deg og det vil være umoralsk å ikke betale tilbake.

Samtidig kjenner jeg meg veldig igjen i dette. Jeg skulle helst sett at alle som var glad i meg bare kunne glemme at jeg hadde eksistert slik at jeg kunne fått min frihet. Men slik fungerer det ikke, så jeg må holde meg i live for å ikke påføre dem skyldfølelse og smerte. Samtidig må jeg prøve å påføre dem minst mulig smerte ved at jeg lever også. Jeg føler derimot liten tilknytning til dem, så jeg ville ikke klandret dem om noen av de hadde avsluttet sitt liv, så kanskje hadde ikke de klandret meg om jeg gjorde det heller...

Jeg kan ikke helt se i øyeblikket at jeg har en nytteverdi.  Men det et ikke et problem for meg. Selvom det er helt uvant og var ukjent for meg inntil nylig.  Jeg har "alltid" vært i jobb.  

Det er ikke alltid at man påfører andre skyldfølelse selvom man velger bort livet, dessverre.  Det å føle tilknytning derimot tror jeg er med på å opprettholde livsgnisten, og når den følelsen mangler kan det være avgjørende for videre livsutfoldelse.  Og tilknytning -enten det er til en hund eller et familiemedlem, venner, etc. -  er - tror jeg - helt essensielt.  

Jeg har lite eller ingen tilknytning, men vet at andre er knyttet til meg.  Jeg ønsker at det skal bety så mye for meg at det "rekker livet ut". ... 

[AnonymBruker]

Er det så ille da, min hjerne fungerer heller ikke  normalt , men kan jeg være noe for andre, så blir det bedre . Hjernen trenger ikke å fungere normalt  for at du kan gjøre noe godt  for andre, og de kan sette pris på deg.  

Jo, det går bare ikke. Jeg fungerer ikke sammen med andre i RL.

Anonymkode: 8e454...f9a

[Trine]

Det var bare et vinterbilde med snø, tatt i fjor :-)

Så fint bilde Tusen takk for at du delte det Nå gleder jeg meg enda mer til vinteren.

[Trine]

Hva mener du med det  ?  

Du skrev at man bare kunne finne noen å elske, men hva om man ikke er i stand til å elske noen? Hva om man ikke har foreldre/søsken som man kan leve for og man ikke er i stand til å elske noen. Da er det ikke bare å finne noen å elske.

[AnonymBruker]

Det er ditt liv, og ingen kan bestemme hva du skal gjøre eller ikke gjøre med det! Mange sier at den som tar livet sitt er egoistisk pga dem rundt, men det er minst like egoistisk av dem rundt å forvente at man lever for deres skyld! Det er alltid en god grunn til at noen avslutter livet, og personlig synes jeg dem som gjør det er modig. 

Anonymkode: 17d7c...668

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er klart at det er TS selv som bestemmer dette. Men tråden startet med spørsmål om det etiske og moralske.

Om TS velger å avslutte livet, kan ikke etiske eller moralske argumenter brukes som støtte for det valget.

[Momo]

Det er klart at det er TS selv som bestemmer dette. Men tråden startet med spørsmål om det etiske og moralske.

Om TS velger å avslutte livet, kan ikke etiske eller moralske argumenter brukes som støtte for det valget.s

Selv om jeg synes du er litt vel bastant innimellom er dette en holdning jeg respekterer deg for.

Som individ er selvmord en frihet man har og det er fullt ut selvbestemt. Satt i lys av etikk, moral, samfunn, relasjoner m.m. er det derimot ikke det riktige valget.

[ISW]

Jeg kan ikke helt se i øyeblikket at jeg har en nytteverdi.  Men det et ikke et problem for meg. Selvom det er helt uvant og var ukjent for meg inntil nylig.  Jeg har "alltid" vært i jobb.  

Det er ikke alltid at man påfører andre skyldfølelse selvom man velger bort livet, dessverre.  Det å føle tilknytning derimot tror jeg er med på å opprettholde livsgnisten, og når den følelsen mangler kan det være avgjørende for videre livsutfoldelse.  Og tilknytning -enten det er til en hund eller et familiemedlem, venner, etc. -  er - tror jeg - helt essensielt.  

Jeg har lite eller ingen tilknytning, men vet at andre er knyttet til meg.  Jeg ønsker at det skal bety så mye for meg at det "rekker livet ut". ... 

Det ser ut som flere av dere misforsto meg en del når jeg skrev dette med hund tidligere i tråden.

Det er klart man skal ha tilknytning og tilhørighet. Denne kan være til en jobb, en hund, venner, samboer, barn, foreldre, og fortrinnsvis til så mye som mulig. Det er jo også en grunn til at tilknytning virker meget forebyggende for risikoen for at noen tar livet sitt.

Men, det er uheldig hvis man er i en slik situasjon som kan beskrives i Hamiltons depresjonstest, "pasienten føler at livet ikke er verdt å leve, men har intet dødsønske". Altså at man selv opplever at livet er for jævlig, men at man ikke ønsker å dø fordi man har tilknytning til noe. Selv om akkurat selvmordsrisikoen da er lav, så er man fortsatt ikke "i mål" hva angår behandling og psykisk helse. Man må ha det så godt med seg selv at livet er verdt å leve uansett, og så må andre ting være et tillegg. Mener nå i alle fall jeg.

 

[grublerijenta]

Det ser ut som flere av dere misforsto meg en del når jeg skrev dette med hund tidligere i tråden.

Det er klart man skal ha tilknytning og tilhørighet. Denne kan være til en jobb, en hund, venner, samboer, barn, foreldre, og fortrinnsvis til så mye som mulig. Det er jo også en grunn til at tilknytning virker meget forebyggende for risikoen for at noen tar livet sitt.

Men, det er uheldig hvis man er i en slik situasjon som kan beskrives i Hamiltons depresjonstest, "pasienten føler at livet ikke er verdt å leve, men har intet dødsønske". Altså at man selv opplever at livet er for jævlig, men at man ikke ønsker å dø fordi man har tilknytning til noe. Selv om akkurat selvmordsrisikoen da er lav, så er man fortsatt ikke "i mål" hva angår behandling og psykisk helse. Man må ha det så godt med seg selv at livet er verdt å leve uansett, og så må andre ting være et tillegg. Mener nå i alle fall jeg.

 

Ja jeg syntes innlegget ditt angående hund var unødig krass.  Fint med en oppklaring på det:). Den Hamiltons testen kjenner jeg ikke til fra før.  Man er vel ikke i mål dersom tankene tidvis kretser rundt døden.  Det er endel av sykdomsbildet (depresjon), er det ikke?  Jeg har denne uheldige erfaringen selv i livet, både med selvmord og med selvmordsforsøk i nære relasjoner. Det har vært endel av mitt liv i mange år.  Jeg har aldri vært i noe rusmiljø og ingen av tilfellene er rusrelaterte.  Kanskje ikke så merkelig at jeg tar til orde i slike diskusjoner og at jeg reflekterer over temaet.