Ekspertsvar Hvor mye innsyn har pasienten?

[AnonymBruker]

Jeg har time hos dps i forbindelse med en annen pasient som er oppegående og i arbeid. Dette er noe vi alle er enig i. Men nå har jeg begynt å tenke på hvor mye jeg skal si. Om jeg skal holde litt igjen på det ubehagelige. Vet ikke hvordan personen vil reagere hvis jeg sier alt. 

Kan jeg be dem å ikke skrive alt i journalen? Dette er vanskelig.

Anonymkode: 6f120...00c

[Psychopomp]

Jeg tror du som utenforstående/pårørende kan si hva som helst til behandler uten at det trenger å skrives i journalen, om du ønsker det. I teorien / juridisk. Om dette faktisk blir fulgt opp er det bare et menneske som avgjør...

[AnonymBruker]

Jeg tror du som utenforstående/pårørende kan si hva som helst til behandler uten at det trenger å skrives i journalen, om du ønsker det. I teorien / juridisk. Om dette faktisk blir fulgt opp er det bare et menneske som avgjør...

Ok. Jeg foretrekker full åpenhet, men er redd for å gjøre det verre.

Anonymkode: 6f120...00c

[AnonymBruker]

Ikke gjør det! Behandlere holder ikke alt de lover og kan ikke stole 100 prosent på dem, i teorien kan du ikke stole 100 prosent på noen! 

Anonymkode: 62e58...98f

[Madelenemie]

Jeg har time hos dps i forbindelse med en annen pasient som er oppegående og i arbeid. Dette er noe vi alle er enig i. Men nå har jeg begynt å tenke på hvor mye jeg skal si. Om jeg skal holde litt igjen på det ubehagelige. Vet ikke hvordan personen vil reagere hvis jeg sier alt. 

Kan jeg be dem å ikke skrive alt i journalen? Dette er vanskelig.

Anonymkode: 6f120...00c

Hei!

Min erfaring er at da jeg opplyste/skrev om noe, ble "alt" lagt i en journal, selv om det ikke var rellevant for pasienten,

jeg var ganske uvitende om denne u-hensikts-messige praksisen, da min pensjonerte psykiater hadde denne holdningen, " alt skal ikke ligge i en journal". Hun tenkte mer sånn, noe tar jeg meg av som behandler, noe måtte hun skrive, men hun tok et stort ansvar for sine pasienter, samt beskyttet de for utlevering.

jeg fikk alt jeg ville slettet som var lite rellevant i en pasients journal,  ikke ved forespørsel til barnepsykiateren, som nektet, men ved henvendelse til leder, med de nye EU direktiver for muligheter for journalsletting, til leder av henne arbeidsplass. Han var veldig glad for min dokumentasjon av sletting av ting i journal, men altså det tok både tid, krefter og frustrasjon for meg.(frustrasjonen var knyttet til en juridisk terminologi som ikke var helt lett for meg)

så greit er det jo å avklare dette på forhånd, samt vite at det er lettere enn det var, å få ting slettet fra journal som ikke vedgår pasient og vedkommendes sykdom og muligheter for bedring m.m. spesielt om det angår eller ikke angår pasient er viktig.

 

 

[AnonymBruker]

Takk for informasjon hvordan det egentlig fungerer.  Det blir vanskelig å gi viktig informasjon uten å si for mye. 

Anonymkode: 6f120...00c

[XbellaX]

Jeg har time hos dps i forbindelse med en annen pasient som er oppegående og i arbeid. Dette er noe vi alle er enig i. Men nå har jeg begynt å tenke på hvor mye jeg skal si. Om jeg skal holde litt igjen på det ubehagelige. Vet ikke hvordan personen vil reagere hvis jeg sier alt. 

Kan jeg be dem å ikke skrive alt i journalen? Dette er vanskelig.

Anonymkode: 6f120...00c

Hvorfor  ønsker du å fortelle? Fordi du ønsker å hjelpe vedkommende på et eller annet vis, antar jeg. I blant kan det "ubehagelige", enten det er den skriftlige versjonen eller den muntlige, være nødvendig. Jeg opplever det som mer fair å være åpen og kunne stå stødig for det du sier. Kanskje er ikke det du utelater å nevne eller ikke ønsker journalført denne gang nyttig akkurat nå men kan bli det senere. 

"Vet ikke hvordan personen vil reagere hvis jeg sier alt. " Nei, det er det ingen som vet. Selv det som er ment vel kan og få sterke og negative reaksjoner. Så lenge du vil vel, så lenge du kjenner at dette tror jeg kan være nyttig at jeg tar med, synes jeg du skal våge å fortelle. Reaksjoner i etterkant tror jeg du helt sikker tåler, selv om det kan være leit.

 

[AnonymBruker]

 

Hvorfor  ønsker du å fortelle? Fordi du ønsker å hjelpe vedkommende på et eller annet vis, antar jeg. I blant kan det "ubehagelige", enten det er den skriftlige versjonen eller den muntlige, være nødvendig. Jeg opplever det som mer fair å være åpen og kunne stå stødig for det du sier. Kanskje er ikke det du utelater å nevne eller ikke ønsker journalført denne gang nyttig akkurat nå men kan bli det senere. 

"Vet ikke hvordan personen vil reagere hvis jeg sier alt. " Nei, det er det ingen som vet. Selv det som er ment vel kan og få sterke og negative reaksjoner. Så lenge du vil vel, så lenge du kjenner at dette tror jeg kan være nyttig at jeg tar med, synes jeg du skal våge å fortelle. Reaksjoner i etterkant tror jeg du helt sikker tåler, selv om det kan være leit.

 

Hvis alt blir journalført må jeg pakke fint inn det jeg sier. Jeg vil takle dårlig en negativ reaksjon. Men det jeg er mest redd for er å gjøre det verre.

Anonymkode: 6f120...00c

[Trine]

Jeg har time hos dps i forbindelse med en annen pasient som er oppegående og i arbeid. Dette er noe vi alle er enig i. Men nå har jeg begynt å tenke på hvor mye jeg skal si. Om jeg skal holde litt igjen på det ubehagelige. Vet ikke hvordan personen vil reagere hvis jeg sier alt. 

Kan jeg be dem å ikke skrive alt i journalen? Dette er vanskelig.

Anonymkode: 6f120...00c

Jeg syns du skal være ærlig, hverken legge til eller trekke fra noe som helst. Om noen skulle på dps og prate om meg så hadde jeg ikke satt pris på om vedkommende hadde forsøkt å pynte på sannheten. Da kan man jo gå glipp av nødvendig hjelp og behandling.

[XbellaX]

Hvis alt blir journalført må jeg pakke fint inn det jeg sier. Jeg vil takle dårlig en negativ reaksjon. Men det jeg er mest redd for er å gjøre det verre.

Anonymkode: 6f120...00c

 

Du får dette til å handle mer om deg enn om vedkommende, og det synes jeg egentlig er litt unødvendig.

[AnonymBruker]

 

Du får dette til å handle mer om deg enn om vedkommende, og det synes jeg egentlig er litt unødvendig.

Slike påstander blir jeg overasket over. 

Anonymkode: 6f120...00c

[XbellaX]

Slike påstander blir jeg overasket over. 

Anonymkode: 6f120...00c

 

Det må du gjerne bli, men slik leser jeg det du skriver. Du er redd for å si for mye. Du må tenke på hvor mye du skal si. Du føler du må pakke det fint inn. Du er redd for reaksjoner. Jeg tror det vil hjelpe deg å ta et skritt tilbake å tenke at ok, det kan kanskje bli en lei situasjon men dette gjør jeg for å hjelpe vedkommende. Jeg synes ikke du skal drive sensurering, la behandleren selv velge hva som skal journalføres og ikke, fordi du kjenner ikke vedkommende på samme måte som personens behandler. Dette handler ikke om deg og dine følelser - det handler om å forsøke å hjelpe et annet menneske. Så får du heller ta dine følelser etterpå, og jobbe med bekymringer og ubehag uten å blande vedkommende inn i det. 

[AnonymBruker]

 

Det må du gjerne bli, men slik leser jeg det du skriver. Du er redd for å si for mye. Du må tenke på hvor mye du skal si. Du føler du må pakke det fint inn. Du er redd for reaksjoner. Jeg tror det vil hjelpe deg å ta et skritt tilbake å tenke at ok, det kan kanskje bli en lei situasjon men dette gjør jeg for å hjelpe vedkommende. Jeg synes ikke du skal drive sensurering, la behandleren selv velge hva som skal journalføres og ikke, fordi du kjenner ikke vedkommende på samme måte som personens behandler. Dette handler ikke om deg og dine følelser - det handler om å forsøke å hjelpe et annet menneske. Så får du heller ta dine følelser etterpå, og jobbe med bekymringer og ubehag uten å blande vedkommende inn i det. 

Du fikk ikke med det siste jeg skrev. Det som bekymrer meg mest. Jeg er mest bekymret for å gjøre situasjonen verre for vedkommende.

At jeg har mine egne følelser midt oppi dette må jeg også få lov å skrive uten å få tilbakemelding om at jeg får dette til å handle om meg. 

Anonymkode: 6f120...00c

[XbellaX]

Du fikk ikke med det siste jeg skrev. Det som bekymrer meg mest. Jeg er mest bekymret for å gjøre situasjonen verre for vedkommende.

At jeg har mine egne følelser midt oppi dette må jeg også få lov å skrive uten å få tilbakemelding om at jeg får dette til å handle om meg. 

Anonymkode: 6f120...00c

Joda, jeg fikk det med meg :-)

Hvordan vet du at det du vurderer å utelate ikke er nevnt tidligere, kan du med 100% sikkerhet si at det vil gjøre situasjonen verre? Og i så fall, verre på kort sikt, men kanskje veldig mye bedre på lang sikt? Det blir dine gjetninger og antakelser, og jeg synes vel egentlig du bør holde deg for god til å utnevne deg selv som dommer i en slik situasjon. 

[AnonymBruker]

Joda, jeg fikk det med meg :-)

Hvordan vet du at det du vurderer å utelate ikke er nevnt tidligere, kan du med 100% sikkerhet si at det vil gjøre situasjonen verre? Og i så fall, verre på kort sikt, men kanskje veldig mye bedre på lang sikt? Det blir dine gjetninger og antakelser, og jeg synes vel egentlig du bør holde deg for god til å utnevne deg selv som dommer i en slik situasjon. 

Dette blir for dumt. Ingenting kan jeg si med 100 % sikkerhet. Men jeg har  mine erfaringer og mer enn jeg har skrevet her å forholde meg til.

Du får velge å tro hva du vil om meg, men jeg er mest opptatt med å gjøre det som kan være best for vedkommende.

Anonymkode: 6f120...00c

[XbellaX]

Dette blir for dumt. Ingenting kan jeg si med 100 % sikkerhet. Men jeg har  mine erfaringer og mer enn jeg har skrevet her å forholde meg til.

Du får velge å tro hva du vil om meg, men jeg er mest opptatt med å gjøre det som kan være best for vedkommende.

Anonymkode: 6f120...00c

Jeg synes det er flott at du tenker på vedkommende og ønsker å gjøre det som er riktig. Problemet er at når man står en person nær, slik du gjør nå, så er man ikke alltid den beste til å kunne vurdere hva som er riktig eller viktig informasjon. Man er farget av eget liv, bekymringer og ikke minst, tolkninger og antakelser. Dersom du ønsker å hevde at du vet best så værsegod, gjør det du føler er riktig. Dersom jeg en eller annen gang skulle befinne meg i samme situasjon som denne personen det er snakk om, så håper jeg pårørende lar behandleren få lov til å gjøre jobben sin og selv velge hva som er viktig og riktig informasjon å ta med videre. Uavhengig av hva jeg synes og mener om den saken.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du bør si så mye som mulig under forutsetning av at behandleren kan bruke det og journalføre det.

Stort sett vil vi ikke ha opplysninger som vi ikke får lov å bruke.

Pasienten har fullt innsyn i sin journal.

[AnonymBruker]

Du bør si så mye som mulig under forutsetning av at behandleren kan bruke det og journalføre det.

Stort sett vil vi ikke ha opplysninger som vi ikke får lov å bruke.

Pasienten har fullt innsyn i sin journal.

Takk for opplysningen. Da vet jeg mer hva jeg har å forholde meg til. Jeg får prøve så godt jeg kan å formidle det viktige uten å gjøre det verre. 

Anonymkode: 6f120...00c

[AnonymBruker]

 

Jeg synes det er flott at du tenker på vedkommende og ønsker å gjøre det som er riktig. Problemet er at når man står en person nær, slik du gjør nå, så er man ikke alltid den beste til å kunne vurdere hva som er riktig eller viktig informasjon. Man er farget av eget liv, bekymringer og ikke minst, tolkninger og antakelser. Dersom du ønsker å hevde at du vet best så værsegod, gjør det du føler er riktig. Dersom jeg en eller annen gang skulle befinne meg i samme situasjon som denne personen det er snakk om, så håper jeg pårørende lar behandleren få lov til å gjøre jobben sin og selv velge hva som er viktig og riktig informasjon å ta med videre. Uavhengig av hva jeg synes og mener om den saken.

Jeg har opplevd totalt fiasko i en lignende situasjon tidligere. Det er ikke alle som vet hvordan de best kan forvalte slik informasjon. Vedkommende fikk ikke da hjelp. Det gjorde bare situasjonen mer negativ enn positiv. 

Så jeg velger å tenke meg om.

Anonymkode: 6f120...00c