Går det opp og ned under en depresjon?

[Gjest]

Antidepressiva kan få bipolare til å svinge MeR

Må vel seponere alt AD for å finne ut av det.

[Gjest]

Hvordan behandles pasienter med slik problemstilling? Svingningene kan trigges av noe, men kan også komme helt uten grunn.

[Gjest]

Så plutselig snur det så forstår jeg ingenting av slike tanker. Livet mitt er som en berg og dalbane som aldri tar slutt.  Men den har noen pauser innimellom.

Kjenner meg igjen i dette. Da får vi glede oss over livet og prøve å finne en mening med det mens vi er oppe/friske(?), og ta det "som en mann" og stå i det når det bikker nedover igjen. Det funker jo hver gang, for vi kommer jo opp igjen. 😊

[AnonymBruker]

Hvordan behandles pasienter med slik problemstilling? Svingningene kan trigges av noe, men kan også komme helt uten grunn.

Dette sa jeg til psykiatern min, men så fikk jeg bare et surt svar tilbake "nei, du kan svinge uten grunn, du må ha en grunn" "det er alltid en grunn" "hva er grunnen??????"  

Men jeg hadde jo ikke alltid en grunn, og da ble jeg lei meg 

Anonymkode: 0bc15...6c0

[Gjest]

Dette sa jeg til psykiatern min, men så fikk jeg bare et surt svar tilbake "nei, du kan svinge uten grunn, du må ha en grunn" "det er alltid en grunn" "hva er grunnen??????"  

Men jeg hadde jo ikke alltid en grunn, og da ble jeg lei meg 

Anonymkode: 0bc15...6c0

Merkelig at han kan komme med slike påstander.  Trodde heller ikke det var faglig dekning for det.  Sykdommer i seg selv kan vel være nok grunn til å gi svingninger hos enkelte.

[Gjest]

Kjenner meg igjen i dette. Da får vi glede oss over livet og prøve å finne en mening med det mens vi er oppe/friske(?), og ta det "som en mann" og stå i det når det bikker nedover igjen. Det funker jo hver gang, for vi kommer jo opp igjen. 😊

Klarer du det?

Jeg setter pris på at jeg ikke har alvorlige depresjoner lenger, men jeg synes det er tøft med disse nedturene likevel. Skulle ønske det var noe å gjøre med det.

[Gjest]

Klarer du det?

Jeg setter pris på at jeg ikke har alvorlige depresjoner lenger, men jeg synes det er tøft med disse nedturene likevel. Skulle ønske det var noe å gjøre med det.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du har beskrevet i andre innlegg i denne tråden om hvordan du har det. Jeg har også bp2, men i tillegg til lengre perioder enten oppe eller nede, kan jeg også svinge fra opp og ned på samme dag. Helt utrolig at det er mulig! Kanskje Eupf er en tilleggsdiagnose som ble foreslått her, men jeg heller føler meg ikke spesielt umoden. Så hva i huleste er det da? Håper NHD kan svare oss alle. 

Jeg må innrømme at det ikke er lett å takle nedturene. Noen ganger er de rimelig alvorlige! Jeg vet med meg selv at det vil gå over, men det er ikke lett å tenke tanken når det står på som verst. Er jo da fullstendig nedkjørt og føler meg som et vandrende krisesenter. Men så går det over igjen, og jeg kan som deg, ikke forstå hvordan og hvorfor det var slik fatt med meg for bare kort tid siden. 

[Gjest]

jeg har det akkurat på samme måte. kanskje du har rapid cycling?

Anonymkode: 0bc15...6c0

Sånn er det med meg også. Det kan veksle innenfor timer, men jeg har også lengre perioder (dager og uker) i hver leir. Men heldigvis er jeg mest normal og frisk. Medisinene hjelper meg mye, selv om jeg ikke greier å bli helt stabil. Lurer på hvordan jeg hadde vært UTEN medisiner?! Å hjelpes... Det tør jeg ikke å tenke på en gang. Så tross alt så må jeg vel slå meg til ro med at jeg er så frisk som jeg KAN bli. Det som medisinene ikke greier å ta får jeg bare fortsette å streve med. Sånn er livet, man kan ikke forvente å bli 100% frisk tror jeg. 

[mxxmas]

Må vel seponere alt AD for å finne ut av det.

Må vel seponere alt AD for å finne ut av det.

Må vel seponere alt AD for å finne ut av det.

Jeg ble nektet å øke AD av denne grunn for mange år siden

[AnonymBruker]

Jeg opplever også det du nevner. 

For tiden går jeg ikke på medikamenter, da jeg er i gang med babyforsøk. Dette har gitt meg nytt innblikk i sykdommen min (bipolarspekteret, ikke spesifisert, men i alle fall ikke type I.) 

Når man går uten medisiner kommer man nærmere sykdommen igjen. Jeg har brukt Lamictal med god virkning i ca 10 år, og ble overrasket over, og litt uforberedt på, hvordan det var å gå uten medisiner. Jeg skjønte at det kunne komme til å svinge litt i perioder, men jeg hadde glemt disse plutselige dramatiske svingningene i løpet av dagen. 

Etter å ha levd med sykdommen i mange år begynner jeg å kjenne meg selv godt. Tankemønster, reaksjonsmønster osv. Jeg vet også hva som slår ut. Og som det sies over. Det er alltid en grunn. Men det er ikke alltid man klarer å forstå hvorfor fordi man ikke ser tingene utenfra. 

Som de fleste med psykisk sykdom har jeg en "svakhet" biologisk. En feil i hjernen. Grunnen til at man tar medisiner er jo for å rette opp disse feilene. F.eks tilfører man et stoff som blokkerer nerveimpulser som har hengt seg opp. Se på det som en krets fra lysbryter til lampe. Når man trykker på lysbryteren slås strømmen på og det blir lys i lampen. Trykker man på lysbryteren på nytt slås lampen av. Men hos oss har lysbryteren hengt seg opp. Ett eller annet gjør at lampen tennes og slukkes i ett kjør. Lampen får tilført strøm selv om ingen har trykket på lysbryteren. Vi får altså en konstant belastning, vi slås på i et kjør. Medisinene er fixen som gjør det elektrikeren gjør. Han ville kanskje byttet hele ledningen eller kastet lampen, men i denne sammenhengen tilfører han noe som gjør at bryteren ikke hopper opp og ned uten at noen fysisk berører den. Han setter kanskje inn en "hemmer", la oss si en fjær som gjør det tyngre for elektrisiteten å tennes. Nå har jeg rotet meg inn i noe jeg ikke er sikker på om jeg kom meg godt ut av, men håper noen skjønner hva jeg mener. 

For å forklare hvordan det virker på meg, kan jeg for eksempel ta en hendelse fra dagen i dag. Jeg overvar et foredrag tidlig i morges som jeg fant veldig inspirerende. Innvendig glødet jeg og var full av positiv energi og tiltakslyst i forhold til videre arbeide. Etter lunsj skulle jeg i et møte med sjefen. Vi skulle snakke om noe jeg hadde gledet meg til å gjøre, men jeg fikk en veldig negativ beskjed og hele verden raste. Plutselig var all glede og energi fra morgenen borte. Alt var svart. Jeg så ikke noe vits i å legge sjelen min i arbeidet mer. Svartmalte veldig og grublingen satte inn. (Det er her hjernen begynner å tulle med elektrisiteten. Av-på-av-på.) jeg ble helt opphengt i den negative tilbakemeldingen. Vanligvis ville medisinen tatt litt av støyten her. Men siden jeg er uten medisiner må jeg fikse problemet selv. 

Min første innskytelse var at jeg må stappe i meg noe snop. Må ha trøst. Jeg følte meg ikke forstått hos sjefen, og det trigger min dårlige handling som involverer mat. I tillegg søker jeg trøst andre steder, vanligvis et utbrudd over telefon til en venninne. Altså mer negativt snakk og fokus. Erfaringsmessig fører dette bare til flere negative tanker og i etterkant skam for matinntaket. Så jeg ringte en annen venninne som har opplevd noe veldig positivt i det siste og ba henne fortelle. Jeg la fokus på hennes glede og bestemte meg for å unngå kantina og butikken på vei hjem. På denne måten satte jeg inn tiltak for å få stoppet av-på-bryteren selv. 

Jeg vet jeg alltid må leve med min lille "hjerneskade" og må derfor innrette meg der etter. En quick fix er medisiner, men de tar ikke alt. Da må jeg selv jobbe med tanker og handlingsmønstre for å bryte den negative kretsen. 

Anonymkode: eff36...d63

[Gjest]

Sånn kan det være for meg også. Jeg kan f.eks føle meg nesten euforisk av hvor vakker naturen er til tider. Jeg kan godt være ute å kjøre bil eller være ute og rusle da jeg f.eks. plutselig blir klar over  den nydelige solnedgangen med flott rødt og orange fargespill, eller når trærne skyter knopper om våren og det begynner å bli grønt igjen. Da kan jeg ta meg i å sende noen takkebønner opp til Vårfader og være sååå glad og lykkelig og takknemlig i det øyeblikket. Jeg kan da kjenne på hvor deilig det er å leve og hvor takknemlig jeg er for det. Når jeg så kommer hjem, skal på butikken, etc. og noe uforutsett, irriterende og dumt skjer (hva kan selvsagt variere) kan jeg plutselig skifte til det mørket hvor alt blir svart og håpløst og leit og trist og jeg får tanker om å ikke ville leve mer, at jeg vil skade meg selv, at jeg hater meg selv og at jeg vil begå selvmord. Begge ytterpunkter på en og samme dag! 

Jeg sa et sted tidligere her at jeg ikke føler meg spesielt umoden, men du verden... Når jeg leser hva jeg selv nettopp har skrevet så MÅ jeg jo være umoden! Så jeg tror nå faktisk at jeg har eupf i tillegg til bp2. Men det vanlige for meg (med medisiner) er å være stabil. Jeg er glad det finnes medisiner!  

 

 

Sånn er det med meg også. Det kan veksle innenfor timer, men jeg har også lengre perioder (dager og uker) i hver leir. Men heldigvis er jeg mest normal og frisk. Medisinene hjelper meg mye, selv om jeg ikke greier å bli helt stabil. Lurer på hvordan jeg hadde vært UTEN medisiner?! Å hjelpes... Det tør jeg ikke å tenke på en gang. Så tross alt så må jeg vel slå meg til ro med at jeg er så frisk som jeg KAN bli. Det som medisinene ikke greier å ta får jeg bare fortsette å streve med. Sånn er livet, man kan ikke forvente å bli 100% frisk tror jeg. 

[Gjest]

Sånn er det med meg også. Det kan veksle innenfor timer, men jeg har også lengre perioder (dager og uker) i hver leir. Men heldigvis er jeg mest normal og frisk. Medisinene hjelper meg mye, selv om jeg ikke greier å bli helt stabil. Lurer på hvordan jeg hadde vært UTEN medisiner?! Å hjelpes... Det tør jeg ikke å tenke på en gang. Så tross alt så må jeg vel slå meg til ro med at jeg er så frisk som jeg KAN bli. Det som medisinene ikke greier å ta får jeg bare fortsette å streve med. Sånn er livet, man kan ikke forvente å bli 100% frisk tror jeg. 

Her ble det mye tull. Tror det er bedre for meg å bruke pcn, for jeg surrer noe sykt med mobilen her. Jeg skulle sitere noe fra AB og svare, så ble det til at svaret mitt ble til ABs svar enda ikke AB skrev det, men jeg. Så siterte jeg meg selv og svarte meg selv. Nei dette er helt umulig å forklare å en forståelig måte så jeg stopper der.

[Underbar]

AB 18.33: kan ikke du sende meg en pm? skulle trodd det var jeg som skrev innlegget ditt på mange områder. Blir glad om du tar kontakt!

[Gjest]

Takk for alle innlegg. Det gjør godt å lese hvordan andre også opplever slike svingninger. Jeg unner ingen å ha det slik, men jeg føler meg ikke slik alene med det nå. Jeg kunne tenkt meg mye mer informasjon om det. Har lest om RBD, Ultra rapid cykling og EUPF, men finner ikke svaret.