Ekspertsvar Bipolar? ADHD? Begge? Forvirrende symptomer

[AnonymBruker]

Jeg er "pårørende" til en venninne på 20 som nå venter på å få komme til DPS for utredning av det jeg vil beskrive som kraftig funksjonshemmende psykiske lidelser.

Hun har tidligere hatt en kort utredning som var mangelfull fra alle sider. Mest av alt falt denne i grus pga. manglende evne til å kommunisere symptomer og følelser fra hennes side. Veldig mye "vet ikke" og det eneste hun greide å beskrive var egentlig depresjonen.

Jeg mener DPS burde lagt litt mer innsats i utredningen den gangen, men det får bli en annen diskusjon. DPS konkluderte (skremmende raskt) med alvorlig depresjon og satt klare med reseptblokka for å skrive ut antidepressiva... Noe som var helt uaktuelt på så tynt grunnlag.

Jeg har personlig svært mye kunnskap om ADHD, og har lenge mistenkt dette, men jeg er også klar over at ADHD og bipolar kan se veldig like ut. Jeg har også lest det slett ikke er uvanlig å ha begge deler.

Det jeg lurer på er hvilke forberedelser og observasjoner det kan være smart å foreta seg mens vi uansett venter på behandling/utredning? Både for å spare tid, men mest av alt for å unngå at historien fra sist gjentar seg. 

Jeg tenker da spesielt på ting som er eget kun for bipolar, og evt ting som kan utlukke bipolar.

For spesielt interesserte skriver jeg som svar i eget innlegg hvilke tanker og observasjoner jeg har gjort så langt. Kommenter gjerne på dette også, men er uansett ute etter kommentarer, råd og tanker på generelt grunnlag.

Anonymkode: 6a776...85f

[AnonymBruker]

Forsettelse fra innlegg 1: Tanker og observasjoner så langt:

Jeg har god kontroll på symptomene og informasjonen vi skal gi ang mulig ADHD, men trenger råd i forhold til bipolar.

Symptomer som støtter bipolar diagnose: Det er bipolar i nær familie. Hun har perioder på f.eks 2 uker med sykemelding der hun isolerer seg hjemme, stort sett i senga, sover 12-15 timer om dagen, har mye tunge tanker spesielt ang meningsløshet, meningen med livet, finner ikke sin plass, aner ikke hva hun vil bli (jobb/utdanning), angst (generell), panikkanfall (uten noen spesielle utløsere), økt problematikk i forhold til relasjoner (både venner og familie), tristhet, tankekjør av en annen verden (motstridende mtp bipolar?), litt tvangstanke-mønster som beskrives som angst/uro/klump i magen hun ikke greier å identifisere eller plassere. 

MEN, disse depressive periodene har endel elementer som jeg ikke får til å passe inn. Hun sover svært mye, men er også våken veldig lenge. Døgnrytmen utvides på en måte. Våken i 15-20 timer, og sover i 10-12-14 timer. Hun er også veldig konstruktiv og fornuftig midt i denne perioden. Ser seg selv, tenker mye på hva som er galt og hvorfor, forsøker tenke ut og føle mye på vanskelige perioder og episoder fra hun var barn/yngre og om disse kan ha utløst noe.. osv.. Hun er også påvirkelig i den grad at jeg kan ringe henne og hun er laaaangt nede, etter 10-20 minutter kan samtalen og min påvirkning få henne veldig opp humør og følelsesmessig, uten at hun blir "oppe" på en manisk måte. Hun greier også i blant å ta initiativ selv for å forsøke komme seg ut, invitere på kino, gå seg lange turer i fjellet o.l aktiviteter hun setter pris på. Så hun mister ikke lysten på aktiviteter som tidigere gjorde henne glad, disse blir heller tvert om enda viktigere i disse periodene. Hun greier også gjøre ting for andre, div ærend, kjøre/hente venner/familie o.l Samtidig er tiltakslysten for ting som ikke engasjerer helt på bunn, husarbeid, dusjing, ordne seg selv mat, dra på butikken.. osv er veldig tungt og vanskelig. Det jeg vil kalle ekstreme symptomer på ADHD i forhold til eksekutive funksjoner. Hun blir også veldig sliten av å være sosial og forholde seg til relasjoner i nedeperioden, og gjør det mest for andre sin del, ikke sin egen, i så fall kun fordi hun "har lyst til å ha lyst" og et forsøk på å kanskje komme seg opp igjen.

Disse periodene slutter som regel med at sykemeldingen går ut, da hun ikke orker styre med nav osv etter en gitt periode. Da MÅ hun tilbake på jobb, og etter et par tunge innkjøringsdager kommer ofte energien og hun er OPPE, masse energi, trenger nesten ikke søvn, dog kan det også her være perioder der hun sover mye på dagen. Vanskelig å plassere søvnproblematikken pga. svært varierende arbeidstider (ikke nattarbeid) der hun kan starte 7 ene dagen og 16 den neste eksempelvis.

Mye av dette passer symptomene for bipolar, men samtidig ser jeg ikke noen tendenser at hun er "drevet av noe" heller ikke store endringer i personlighet eller fremstår som noen andre enn seg selv, annet enn naturlige endringer pga. ytterpunkter i energinivå og humør. Hun er aldri ekstrem på noe vis, tar ikke unødig risiko eller rare avgjørelser eller sier ting som ikke er henne å si. Er generelt ganske forsiktig og fornuftig over hele linja uansett om hun er oppe eller nede. Oppeperioden minner mer om ADHD enn bipolar, blid, energisk, sprer mye glede og uten tvil en person du trives å være sammen med uten at du på noen måte får følelsen av at noe skurrer. 

Etter det jeg har lest er en med bipolar svært problematisk å leve med. Nå har jeg aldri levd med henne slik sett, men anser nedeperiodene og forstyrrelser i søvn/døgnrytme som det eneste jeg hadde ansett som vanskelig og problematisk, og det går på selve fenomenet, ikke oppførsel/personlighet.

Hun føler selv det som skjer er at hun "bruker opp" all energi i oppe-periodene og derfor går i kjelleren og føler rett og slett at hun trenger hvile.

Det finnes sikkert varianter og variasjoner mtp bipolar som jeg ikke vet om, men føler som sagt hun aldri er ekstrem nok til at jeg tror helt det kan være bipolar. 

Når det kommer til ADHD har hun svært mange symptomer. Prokrastinering, tungt for å gjøre ting som ikke engasjerer, husarbeid/jobb/ærend osv.. Er veldig distre, mister ofte ting, glemmer ting, finner ikke ting, faller ut av samtaler, umulig å få kontakt om hun følger med på noe på tv/mobilen osv., blir opphengt i ting, prater mye og har hele livet vært det mange vil anse som hyperaktiv, kommer mye for sent til alt mulig, er treig å komme i gang, manglende tidsfølelse, problemer med arbeidsminne, generelt svært mange problemer knyttet til eksekutive funksjoner, føler ekstremt mye, mer enn noen andre jeg har møtt, dette gjelder spesielt glede, voldsomt tankekjør, har aldri ro i hodet eller kropp selv når hun ligger rolig i senga, problemer med både å legge seg og innsovning, svært tungt for å komme seg opp om morgenen.

Det vi sliter litt med i forhold til ADHD er å identifisere at symptomene har vært sterke nok i barndommen. Hun har alltid vært svært flink på skolen, nesten til det ekstreme og problematiske (perfeksjonist). Hyperaktiviteten og overdreven prating + småting som forsentkomming, glemmer ting (bøker, gymtøy, lekser, oppgaver osv). Men svært mange ADHD relaterte symptomer har kommet først de siste par årene. Dette KAN dog ha sammenheng med økt press/arbeidsmengde og de utfordringer "voksenlivet" generelt plutselig gir.

Jeg ser dette ble svært langt og skal avslutte for å ha håp om at noen gidder lese alt og svare.

Men som sagt, er ute etter tips og råd til hva man bør forberede og tenke ekstra gjennom så behandler på DPS får best mulig utgangspunkt i å gi en riktig vurdering og evt diagnose(r).

Anonymkode: 6a776...85f

[Madelenemie]

Jeg er "pårørende" til en venninne på 20 som nå venter på å få komme til DPS for utredning av det jeg vil beskrive som kraftig funksjonshemmende psykiske lidelser.

Hun har tidligere hatt en kort utredning som var mangelfull fra alle sider. Mest av alt falt denne i grus pga. manglende evne til å kommunisere symptomer og følelser fra hennes side. Veldig mye "vet ikke" og det eneste hun greide å beskrive var egentlig depresjonen.

Jeg mener DPS burde lagt litt mer innsats i utredningen den gangen, men det får bli en annen diskusjon. DPS konkluderte (skremmende raskt) med alvorlig depresjon og satt klare med reseptblokka for å skrive ut antidepressiva... Noe som var helt uaktuelt på så tynt grunnlag.

Jeg har personlig svært mye kunnskap om ADHD, og har lenge mistenkt dette, men jeg er også klar over at ADHD og bipolar kan se veldig like ut. Jeg har også lest det slett ikke er uvanlig å ha begge deler.

Det jeg lurer på er hvilke forberedelser og observasjoner det kan være smart å foreta seg mens vi uansett venter på behandling/utredning? Både for å spare tid, men mest av alt for å unngå at historien fra sist gjentar seg. 

Jeg tenker da spesielt på ting som er eget kun for bipolar, og evt ting som kan utlukke bipolar.

For spesielt interesserte skriver jeg som svar i eget innlegg hvilke tanker og observasjoner jeg har gjort så langt. Kommenter gjerne på dette også, men er uansett ute etter kommentarer, råd og tanker på generelt grunnlag.

Anonymkode: 6a776...85f

Hei!

Glad mennesker som sier  "vet ikke" har noen som ser begrensningene og misforståelsene som kan oppstå av svar som, "vet ikke", glad hun har deg. (jeg var selv et vet-ikke menneske)

Håper du får gode svar fra de med kunnskap om bipolar. 

Jeg har ikke det, men jeg skrev meget grundig, barnas "livshistorier/utvikling", kronologisk og temamessig, vekselvis, dette var noe utrederne fant stor hjelp i. Jeg fikk også høre at så grundige forklaringer/redegjørelser sjelden forelå ved utredninger, men veldig verdifult for utrederne-

så jeg tenker det er noe du bør gjøre som er viktig, og som er til stor hjelp i utredningssammenheng, særlig i situasjoner når et mennesker mye svarer "vet ikke".

Det kan også være lurt at du vurderer om det fins noe i gamle journaler, skolearkiv, barnehagearkiv, som vedkommende ikke selv har tenkt på. Jeg hentet ut "alt" fra parker, barnehager, skoler, fastleger, tidligere utredninger m.m. Er det noe der som er blitt fanget opp, på et tidspunkt, man kan finne mer enn man tror.

Jeg kjenner en del med adhd og asperger, de har alle fullført sine utdanninger utmerket, de er økonomer, inginør m.m. at ting nå som voksne har en tendens til å rote seg mer til, tror jeg mye skyldes det du er inne på, voksenlivets økte krav.

Håper du får mange gode råd, lykke til.

 

[AnonymBruker]

Hei!

Glad mennesker som sier  "vet ikke" har noen som ser begrensningene og misforståelsene som kan oppstå av svar som, "vet ikke", glad hun har deg. (jeg var selv et vet-ikke menneske)

Håper du får gode svar fra de med kunnskap om bipolar. 

Jeg har ikke det, men jeg skrev meget grundig, barnas "livshistorier/utvikling", kronologisk og temamessig, vekselvis, dette var noe utrederne fant stor hjelp i. Jeg fikk også høre at så grundige forklaringer/redegjørelser sjelden forelå ved utredninger, men veldig verdifult for utrederne-

så jeg tenker det er noe du bør gjøre som er viktig, og som er til stor hjelp i utredningssammenheng, særlig i situasjoner når et mennesker mye svarer "vet ikke".

Det kan også være lurt at du vurderer om det fins noe i gamle journaler, skolearkiv, barnehagearkiv, som vedkommende ikke selv har tenkt på. Jeg hentet ut "alt" fra parker, barnehager, skoler, fastleger, tidligere utredninger m.m. Er det noe der som er blitt fanget opp, på et tidspunkt, man kan finne mer enn man tror.

Jeg kjenner en del med adhd og asperger, de har alle fullført sine utdanninger utmerket, de er økonomer, inginør m.m. at ting nå som voksne har en tendens til å rote seg mer til, tror jeg mye skyldes det du er inne på, voksenlivets økte krav.

Håper du får mange gode råd, lykke til.

 

Takker for svar, jeg har tenkt å gjøre det samme som deg. Lage en detaljert "livshistorikk" der man legger inn alt man kan komme på at aktuelle hendelser/episoder/symptomer osv.

Ser for meg at bare her kan man spare månedsvis med spørring/historiefortelling. I tillegg har man det syndromet at man i timen der og da ofte glemmer ting man hadde tenkt å ta opp.

Rart DPS ikke tilbyr et ferdig oppsett på dette i forkant der man bare kan fylle inn i stedet for å måte lage dette oppsettet selv, og gjerne et slags løpende notatsystem der man fra ene timen til neste kan skrive ned alt man kommer på man vil ta opp eller som kan være aktuelt for utredning.

Anonymkode: 6a776...85f

[AnonymBruker]

 

Jeg har ikke det, men jeg skrev meget grundig, barnas "livshistorier/utvikling", kronologisk og temamessig, vekselvis, dette var noe utrederne fant stor hjelp i. Jeg fikk også høre at så grundige forklaringer/redegjørelser sjelden forelå ved utredninger, men veldig verdifult for utrederne-

 

 

Et spørsmål ang "livshistorien". Utelot du ting/hendelser som du ikke anså som relelvant, som du fryktet behandler ville/kunne henge seg veldig opp i?

Anonymkode: 6a776...85f

[Madelenemie]

Hei!

Nei jeg gjorde ikke det,

men jeg er ikke så strategisk og lur, så siden du spør kan det kanskje være lurt.

I tillegg var barna jeg skrev "livshistorien" til nokså typise for diagnosen, det forenkler nok en del.

Siden du vet mye om diagnosen adhd og kanskje vet hva som kan forvirre andre i å se helhet/mønster, er det kanskje et poeng å få frem mer det som er typisk for adhd, og evt, rellatere evt skoleflinkhet til andre kanskje mer personmessige årsaker for å ha mestret dette. 

Jeg er nok mer tilhenger av å skrive rett ut, en direkte framstilling, men da er man helt avhengig av å møte dyktige utredere, og de vet jeg slett ikke alle møter, dessverre.

Jeg håper fortsatt noen med bipolaritet svarer deg, det er mange her på forumet, jeg har noen gode linker om adhd og autisme hos kvinner, men jeg vet lite om bipolaritet. ( de jeg kjenner med asperger og adhd, har jo alle fått til utdannelse, vært skoleflinke m.m. så altså er dette mulig)

 

[mxxmas]

Hun er bare 20 år enda, så det kan hende hun er for ung til at alle symptomene på BP er på plass, men at det nok kommer i årene videre.

[Madelenemie]

Hun er bare 20 år enda, så det kan hende hun er for ung til at alle symptomene på BP er på plass, men at det nok kommer i årene videre.

ok,

men jeg trodde bipolaritet var "medfødt", da er det ikke det ? trodde nhd skrev noe sånt en gang skjønner du.

[mxxmas]

ok,

men jeg trodde bipolaritet var "medfødt", da er det ikke det ? trodde nhd skrev noe sånt en gang skjønner du.

De bryter frem når man blir eldre og tegnene blir mer klassiske mens man blir eldre, er min erfaring

mamma fikk ikke mani før hun var middelaldrende, først da fikk hun litium og ble frisk.

jeg fikk ikke manisk psykose før jeg var 29, selv om jeg fikk diagnosen da jeg var 20, hadde jeg symptomer lenge før det, man ikke visste at var bipolar 

[Janus30]

Det er oppturene som avslører bipolar lidelse.

[mxxmas]

men man kan slite lenge før oppturene kommer i sterk nok grad.

[lille_myyy]

Hei

Jeg har ikke så mye kjennskap til bipolar annet en generelle symptomer, så kan ikke utelukke så mye der. Jeg har selv fått diagnosen ADHD som 25 åring, og det tok lang tid før jeg fikk brikkene til å falle på plass selv. Må bare si at det du beskriver på symptomer som bipolar, kan også forekomme ved ADHD. Alle personer er komplekse, og diagnosen vil derfor kommer ulikt frem hos alle individer.

Når det er sagt, kjenner jeg meg veldig igjen i din venninne med de symptomene du beskriver. Grunnen til at det tok lang tid før jeg fikk diagnosen (eller at jeg selv tok iniativ til utredning) var fordi jeg har fullført skole, er i jobb, har ikke falt ut fra samfunnet på noen områder. Jeg går for tiden på videreutdanning, og klarer meg helt fint uten noen ekstra medisiner, bortsett fra AD som jeg måtte stå på pga depresjon i tillegg til ADHD-diagnosen.

Uansett, så er ADHD hos kvinner noe annerledes, og at man har ADHD behøver ikke bety at man ikke klarer seg i samfunnet for øvrig, og at man klarer seg på skole. Jeg vil tro din venninne (som blant annet meg) har måtte jobbe ekstra hard for å komme dit hun er i dag, da tankene helst vil gå en annen plass enn skolebøkene, og slik som PC, telefon osv osv er en (litt for lett) distraksjon. Det vil ikke si at vi ikke klarer det, men vi må bare være litt mer disiplinerte og jobbe på en annen måte.

Ut i fra det du skriver skal du ikke se bort i fra at din venninne har ADHD. Uansett diagnose (det er bare et ord), syns jeg absolutt hun bør få en skikkelig utredning for å finne løsninger som kan hjelpe henne bedre i hverdagen. Struktur er et viktig nøkkelord her, men først virker det som hun trenger å komme seg ut i fra en depresjon (gjerne ringvirkning av at man ikke finner sin plass i livet, mestringsfølelsen blir lav, som igjen påvirker verdifølelsen). Jeg kan også ha "soveperioder" hvor jeg trenger en dag eller to på å lade batteriene, da disse gjerne går litt på mer høygir enn de fleste andre... Haha! Men de lades fort opp igjen, og da er det samme driven i meg som alltid. 

 

Og en annen ting jeg vil tilføye. Det går helt fint å leve med ADHD/BP så fremt man ikke er så "hardt rammet", eller at det tar for lang tid før man får hjelp. Jeg har mange venner (som noen gang syns jeg er håpløs mtp tiden), har som sagt en jobb, tar ekstra studier nå og har en kjæreste. Så det er absolutt ikke håpløst for venninnen din, hun trenger bare å møte riktige behandlere som kan hjelpe henne på vei dit hun bør være.

Lykke til

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Alt du skriver inkl de komorbide plagene peker mot bipolar lidelse type 2.

Jeg støtter ikke forestillingen om at personer med BP er spesielt vanskelig å leve sammen med.

[lille_myyy]

Jeg er faktisk uenig med deg, NHD (om det er lov å være mtp at du har litt lengre utdanning og erfaringer innenfor feltet).

Grålinjen mellom diagnoser kan være vanskelig å skille, og at du mener det ikke kan være ADHD er jo litt skremmende. Dette fordi jeg kjenner meg igjen i mange av symptomene (noen av de i litt mildere grad), og har også perioder hvor livet går litt opp og ned, og har soveperioder hvor jeg må lade batteriene. Når hun påpeker at venninnen ikke har "mani" eller har vrangforestillinger ovenfor egne evner, så syns jeg heller det ligner på ADHD...

1) Hun har lite struktur over hverdagen -> Perioder hvor hun sover dårlig, lite eller mye. Har også en jobb som ikke har faste tider. Her kjenner jeg meg veldig igjen da jeg var plaget med depresjon i tillegg til å ha et så høyt gir i hverdagen (venner, jobb, trening osv osv). Det som skjedde var at jeg plutselig ble akutt trøtt, måtte sove lenge for å lade batteriene. Deretter kunne jeg ha samme driven, uten at det i noen grad kunne minne om mani. Bare vanskelig for å slappe av. 

2) Hun har tidligere blitt behandlet for depresjon. Angst og depresjon er gjerne er ringvirkning av ubehandlet ADHD over mange år, som nevnt ovenfor.

3) Har vanskelig med å tidsorientering, og mangler litt begrep på hvor lang tid hun har, samt ukonsentrert og faller ut av samtaler. Dette er jo typisk ADHD, men kan også forårsakes av depresjon.

4) Energisk i hverdagen, og gir mye av seg selv på skole, jobb og venner. Ikke rart man må lade batteriene da?!

5) Perfeksjonist, blir opphengt i noe å får full fokus på det, prater, distre og vimsete.. Igjen, typisk ADHD.

Bare føler det er for mye som minner om ADHD med depresjon enn noe BP-lidelse. Håper hun får skikkelig utredning og behandling iallefall

Endret 26. oktober 2015 av lille_myyy
skrivefeil

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er ening i at det er trekk av ADHD i dette bildet, men jeg tror "hoveddiagnosen" er BP2.

De er korrekt at depresjon ofte er komorbid med ADHD. Denne kombinasjonen er spesielt alvorlig når den forekommer hos kvinner, og spesielt om det er tidlig debut av depresjonen.