Ekspertsvar NHD/ Behandler jeg han riktig? Pubertet..

[AnonymBruker]

Spør her inne på psykiatri fordi jeg gjerne vil ha råd om dette er sunn utvikling av min sønns psykiske utvikling..

Saken er denne at jeg har en sønn på tolv og et halvt år. Han her kommet i puberteten (kanskje litt tidlig). Han begynner å få hår under armene og stemmeskiftet har begynt. Og alt annet puberteten for gutter kan medføre skjer med han fysisk..

Men han er en en "liten" gutt i en stor kropp. Han kan være ganske barnslig eller kanskje det er helt normalt i den alderen? Han kan "leke" (Vel og merke med pc, ute sammen med kamerater, spille spill, sparke fotball og leke gjemsel bla.)

Han har også mange myke sider. Er veldig glad i mammaen sin (meg). Og gir mange gode klemmer og koser gjerne. Han er glad i dyr. Av og til vil han overnatte inne på mitt og min manns soverom. Da sover han på madrass på gulvet. Han er da selskapssyk.

Han har mange kamerater og er godt likt. Han er veldig flink på skolen.

Jeg har selv slitt psykisk i mitt voksne liv og er derfor redd for at min sønn ikke skal utvikle seg "normalt" og få en trygg ballast i livet videre..

Som mor prøver jeg å møte han der han er. "Leke" litt med han, gi han fysisk nærhet samtidig som jeg prøver å støtte og prate med han og åpne opp for at han kan komme til meg med sorger og gleder.. Jeg støtter han i å være sammen med venner, gå i selskaper og bursdager.

Slik jeg oppfatter det er han ennå litt "liten" (eller kanskje helt normal for en 12 åring) tross de store forandringene i kroppen. Vet at puberteten kan være en sårbar tid for gutter såvel som jenter..

Så spør derfor om det høres ut som jeg gjør "riktige" ting som mor. Høres dette normalt ut for en gutt i litt tidlig pubertet?

Jeg har ikke vært mamma for en 12 åring i pubertet i før så derfor spør jeg.. ;-) :-)

Takknemlig for svar.

Anonymkode: 7ba67...2be

[stjernestøv]

Syns du virker som en god mor og at du gjør ting riktig  

[AnonymBruker]

Takk for det stjernestøv. :-) En av grunnene til at jeg blir usikker på meg selv i morsrollen er at jeg selv har slitt med mitt.. Men vil selvfølgelig bare det beste for min sønn. Litt vanskelig dette med barns utvikling, særlig når de kommer i puberteten. 

Anonymkode: 7ba67...2be

[Gjest Gargamel]

Jeg ser ikke noe problem her i det hele tatt. Har selv to barn i samme alder (litt eldre og litt yngre). Jeg synes ikke det er noe bedre at barn veldig tidlig vil være ungdommer og ikke leker selv om de kanskje vil. Pussig hvordan vår eldste på 13 veksler mellom å være voksen og barn avhengig av situasjonen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Synes dette virker helt normalt :-)

[påskelilje]

Jeg synes dette høres helt fint ut! "Ungene" mine er veldig glad i klem og kos og kiling på ryggen, selv om de to eldste er ungdommer. Hun på 11 veksler veldig mellom å være liten og lekete, og å ville være ungdom. Hun er veldig reflektert og har mange kloke tanker. Når hun er i det filosofiske hjørnet, er det viktig å møte henne på det planet - når hun vil hoppe og sprette eller leke med kaninene eller se på en barnefilm, er det viktig å møte henne der hun er der og da.

Alle mine tre kan fremdeles leke gjemsel, spille fotball eller volleyball i hagen, klatre i trær, løpe og hoppe i skogen og på gata når vi går tur, osv. Jeg synes det er herlig jeg, at de kan beholde det lekne i seg, mens de vokser seg store :-)