AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2015 Skrevet 24. oktober 2015 Jeg er nå innlagt uner paragraf 3.3 tvungen psykisk helsevern og 4.4b tvangsernæring(men min somatiske tilstand er nå stabil og jeg er nå på lukket akutt psykiatrisk,men den siste tiden har jeg innsett at dette ikke er noe liv.Jeg ønsker å ta opp kampen og samarbeide med de rundt meg sånn at jeg unngår å gjennomgå nok en runde med tavng(har vært nok av de),men når jeg sier at dette er det jeg ønsker er det ingen som hører på meg.De fortsetter å holde meg på tvang.Men jeg mener jo at det beste for alle parter er at behandling foregår på frivilig. I det lange løp er jo tvang aldri løsningen,og det å samarbeide når andre bestemmer over deg er ikke lett.Man har jo da ingen ting man skulle ha sagt og man får jo ikke det rette hjelpen.Det er jo jeg som til syvende og sist vet hva som kan hjelpe meg. Og jeg ønsker å ha innvirkning på egen behandling.Noe jeg også viser ved at jeg har søkt meg inn på et spisskompetanse sted som behandler spiseforstyrrelser, og denne behandlingen er basert på frivilighetSå kan de egentlig holde meg på den paragrafen? Og Anonymkode: 5479a...0ea 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 24. oktober 2015 Skrevet 24. oktober 2015 Du skriver ingenting om tidsperspektivet. Har du samarbeidet en dag eller en måned?Hvis du samarbeider, vil du ikke oppleve tvang selv om du formelt er tvangsinnlagt. Om du samarbeider greit over noe tid, vil nok tvangen bli opphevet. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2015 Skrevet 24. oktober 2015 Motivasjoen har vel vært svingende,men jeg har samarbeidet fra dag 1.Har vært innlagt i 3 uker,men jeg ønsker å ta kampen hjemme.For når ting er som det er nå,og jeg ikke er trygg greier jeg ikke å innta vanlig mat så det går i sonde,men hadde jeg vært hjemme i trygge omgivelser ville matinntaket bestått av vanlig mat.Og det burde jo være best for alle parter.Som sagt er jeg lei dette livet.Men når de begynner å prate om tud blir jeg veldig stresset. For siden jeg samarbeider og viser motivasjon og et ønske om endring kan ikke jeg forstå hvordan de da kan forsvare at jeg skal fortsette på å være på tvang. Kriteriene for tvang er jo ganske strenge. Anonymkode: 5479a...0ea 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 24. oktober 2015 Skrevet 24. oktober 2015 Hvorfor kom du ikke på dette med hjemmespisingen for 3 uker siden?Når du nå behandles på tvang, har du fått utallige muligheter til frivillig behandling tidligere uten at det har ført fram. Jeg synes heller du skal mobilisere dine krefter til å klare å spise vanlig mat mens du er innlagt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.