Negative tanker og rosa elefanter - kronikk

[Pallida]

Inspirerende og fin kronikk av psykolog Tommy M. Sotakjærvi på nrk.no i dag!  

______

Har du noen ganger aktivt forsøkt å ikke tenke på noe? Mest sannsynlig har du det, men forsøk likevel følgende øvelse før du leser videre: De neste 30 sekundene av livet ditt vil jeg at du skal vie til å ikke tenke på en rosa elefant.

For deg som leser dette, og som i tillegg tok utfordringen, vil jeg komme med følgende påstand. Du klarte det ikke. Kanskje du klarte å la være å visualisere den rosa elefanten, kanskje du klarte å distrahere deg selv fra den ved å tenke på noe annet, eller kanskje du gjorde sterke forsøk på å undertrykke tankene dine. Men faktum er at øvelsen er et tankemessig paradoks, og i sin natur en umulighet.

Det er to hovedgrunner til dette: For det første – når du aktivt involverer hjernen din i aktiviteten ”jeg skal ikke tenke på en rosa elefant”, er dette per definisjon også hva du tenker på. For det andre – du kan ikke kontrollere dine egne tanker.

Ubehag er dårlig, velbehag er bra. For å leve et meningsfullt liv, må du tenke og føle riktig.

TOMMY M. SOTKAJÆRVI, PSYKOLOG OG KURSHOLDER

Det samme gjelder følelser

Som det er med tanker, er det også med følelser. Forestill deg at du var koblet til en futuristisk torturmaskin, som kunne registrere følelsene dine med 100 % nøyaktighet. Du visste at når maskinen ble skrudd på, ville den påføre deg grusom smerte dersom den registrerte at du var det minste redd. Hva tror du at du ville følt når maskinen ble skrudd på?

Avhengig av konteksten

Vi mennesker er dessverre mer avhengig av konteksten vi befinner oss i, samt våre erfaringer i livet, for hvordan vi til enhver tid tenker eller føler oss. Framfor hvordan vi ønsker å tenke eller føle oss.

Å sette noe ukontrollerbart som premiss for å gjøre noe er ofte en dårlig strategi.

TOMMY M. SOTKAJÆRVI

På tross av dette forteller vi oss selv, og andre, til stadighet hvordan vi skal tenke og føle oss – og vi definerer ofte disse som negative og positive. En tanke om at ”dette går bra” defineres som positiv. En følelse av sorg eller redsel defineres som negativ, og så videre. Positive tanker og følelser er bra. Negative tanker og følelser er dårlig. Ubehag er dårlig, velbehag er bra. For å leve et meningsfullt liv, må du tenke og føle riktig.

Følelser er ukontrollerbart

Å sette noe ukontrollerbart som premiss for å gjøre noe er ofte en dårlig strategi. Setter du solskinn og skyfri himmel som et premiss for å gjennomføre en tur på fjellet, har du med én gang redusert sannsynligheten for turen betraktelig. Likevel er dette en relativt vanlig strategi når det kommer til tanker og følelser, og noe vi lærer oss tidlig i livet.

Vi er raske til å møte våre barns bekymringer, redsel eller tristhet med klar beskjed om å ikke tenke og føle slik. Ikke bekymre seg, ikke være redd, tenke positivt. Ellers kan de jo ikke gjøre det de har lyst til! Man kan kjenne det igjen i den nedstemte voksne som kjemper med seg selv for å bli kvitt, unngå, eller unnslippe de samme tankene og følelsene ”fordi det går jo ikke an å leve sånn”!

Det tragiske er at vi lar tankene og følelsene våre styre livet vårt, nettopp fordi vi ønsker kontroll over dem.

TOMMY M. SOTKAJÆRVI

Det tragiske er at vi lar tankene og følelsene våre styre livet vårt, nettopp fordi vi ønsker kontroll over dem. For mens kampen for å føle seg bedre og bli kvitt ubehaget raser, blir det levde livet ofte satt på vent.

Slår et slag for de negative tankene og følelsene

Det er ingen som intuitivt ønsker ubehag velkommen, men det er sjeldent skadelig i seg selv. Det er konsekvensene for hvordan vi lever våre liv som kan skade oss. Et overdrevent fokus på å kontrollere hvilke aspekter ved vår opplevelse som vi vil godta, kan derfor være mer lammende og destruktivt enn ubehaget i seg selv. Derfor vil jeg gjerne slå et slag for de negative tankene og de negative følelsene.

For mens kampen for å føle seg bedre og bli kvitt ubehaget raser, blir det levde livet ofte satt på vent.

TOMMY M. SOTKAJÆRVI

Prisen vi betaler

De er viktige og uunngåelige aspekter av vår opplevelse dersom vi skal leve et mangfoldig liv. Ubehag og smerte – fysisk eller psykisk – ser jeg dypest sett på som prisen vi betaler for dette livet vi har fått. Noen må dessverre betale mer enn andre. Jeg tror at aksept for dette faktum, samt en villighet til å kjenne på ubehaget som medfølger, kan bidra til at vi personlig blir mer fleksible og mindre tynget av det. I tillegg kan vi som samfunn bli rausere ovenfor de som tenker og føler annerledes enn oss selv.

Det er fullt mulig å bevege seg i retning av et liv vi anser som verdifullt, samtidig som vi tillater oss selv å ha det jævlig fra tid til annen.

TOMMY M. SOTKAJÆRVI

Aksept og villighet til å tillate det ubehagelige er ikke det samme som å like det. Det er heller ikke det samme som passiv resignasjon. Stikk motsatt. Det er en realistisk og aktiv holdning til livet. Det handler i bunn og grunn om å spille med de kortene vi har fått utdelt.

Vi kan romme negative tanker og følelser

Vi kan ikke velge våre rosa elefanter. Er de der, så er de der. De er på langt nær det mest skremmende som kan oppta vårt sinn. Noen ganger er det regelrette demoner der inne. Ved å kjempe mot dem, eller ved å flykte fra dem, risikerer vi å låse oss selv fast i en kamp vi ikke kan vinne. Vi kan ende opp handlingslammet eller på en destruktiv kurs i livet.

Aksept og villighet til å tillate det ubehagelige er ikke det samme som å like det.

TOMMY M. SOTKAJÆRVI

Det krever mot og det kan virke kontraintuitivt, men: vi kan romme negative tanker og følelser. Selv om det kan være ubehagelig, og noen ganger veldig smertefullt, kan vi gjøre et aktivt valg om å anerkjenne alle tanker og følelser som en del av opplevelsens mange fasetter.

Det er fullt mulig å bevege seg i retning av et liv vi anser som verdifullt, samtidig som vi tillater oss selv å ha det jævlig fra tid til annen.

Hvem vet, kanskje kan vi til og med oppdage at vi har styrken til å bære elefanter.

Endret 25. oktober 2015 av Mari-

[Momo]

Vi kan ikke velge våre rosa elefanter. Er de der, så er de der. De er på langt nær det mest skremmende som kan oppta vårt sinn. Noen ganger er det regelrette demoner der inne. Ved å kjempe mot dem, eller ved å flykte fra dem, risikerer vi å låse oss selv fast i en kamp vi ikke kan vinne. Vi kan ende opp handlingslammet eller på en destruktiv kurs i livet.

 

Det krever mot og det kan virke kontraintuitivt, men: vi kan romme negative tanker og følelser. Selv om det kan være ubehagelig, og noen ganger veldig smertefullt, kan vi gjøre et aktivt valg om å anerkjenne alle tanker og følelser som en del av opplevelsens mange fasetter.

Det er fullt mulig å bevege seg i retning av et liv vi anser som verdifullt, samtidig som vi tillater oss selv å ha det jævlig fra tid til annen.

Hvem vet, kanskje kan vi til og med oppdage at vi har styrken til å bære elefanter.

Jeg lurer egentlig på hvem de er de som klarer å la seg inspirere av lese sånt. Er det de som ikke allerede har gravd seg ned? Eller er det mulig å ta det til seg selv om man ligger dypt begravet i sin egen negativitet? Jeg skulle så ønske at sånne tekster hadde virkning på meg! Jeg er på den andre siden av en vegg og disse ordene beskriver en virkelighet jeg ser kun gjennom et vindu, så hvor er døra ut til den siden der jeg kan ta til meg denne virkeligheten? Kanskje døra er gjemt bak en av de mange elefantene som ferdes her...

[Pallida]

Jeg lurer egentlig på hvem de er de som klarer å la seg inspirere av lese sånt. Er det de som ikke allerede har gravd seg ned? Eller er det mulig å ta det til seg selv om man ligger dypt begravet i sin egen negativitet? Jeg skulle så ønske at sånne tekster hadde virkning på meg! Jeg er på den andre siden av en vegg og disse ordene beskriver en virkelighet jeg ser kun gjennom et vindu, så hvor er døra ut til den siden der jeg kan ta til meg denne virkeligheten? Kanskje døra er gjemt bak en av de mange elefantene som ferdes her...

For meg inspirerer teksten fordi den:

1. Minner meg på at det ikke er noen vei utenom ubehaget jeg så inderlig gjerne skulle ha sluppet. At det å kjempe imot "negative" følelser og tanker - sensurere, fortrenge - kun fører til økt smerte.
2. Normaliserer det faktum at livet er smertefullt (for noen mer enn andre). 
3. Gir meg tillit til at jeg kan romme også de tyngste følelsene og tankene. At de ikke ødelegger meg; tvert i mot. 

Jeg vet samtidig av egen erfaring at det ikke er enkelt å finne genuin villighet og aksept til å romme alt. Forfatteren påpeker jo også at det er en kontraintuitiv tilnærming og at det krever et visst mot å "bare" være i og med ubehag uten å forsøke å endre eller fikse det. Når jeg klarer å møte meg selv på denne måten, finner jeg fred midt i alt det uperfekte, og dét er jo egentlig hva jeg lengter etter - ikke et perfekt indre og ytre liv (som jo uansett er utopi). 

Kanskje veien til døra går gjennom elefantene som ferdes i rommet ditt?