Gjest lurtepå Skrevet 26. oktober 2015 Skrevet 26. oktober 2015 Jeg har hatt hunden hjemme hos meg i et par dager nå, og har dermed vært kjempe/ganske glad, men så plutselig nå når jeg satt på dataen, uten å tenke/gjøre noe spesielt så var det akkurat som om det falt en stein fylt av depresjon ned i hodet mitt. Den er der fortsatt, har lyst til å bare slå av TV'en, dra for gardinen, ta på meg pysjen og legge meg i senga å bli der for alltid.Bare helt sånn plutselig.. hvorfor skjer det? 0 Siter
FGT Skrevet 27. oktober 2015 Skrevet 27. oktober 2015 Vet ikke helt om du opplevde det slik jeg gjorde en gang. Jeg ble helt slett for følelser. jeg levde ikke bare eksisterte. Senere forstå jeg ut at kjemien i hjernen var ute av drift, eller ubalanse. det er ikke mye som kan hjelpe da, før kjemien kommer i balanse igjen. . 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2015 Skrevet 29. oktober 2015 Vet ikke helt om du opplevde det slik jeg gjorde en gang. Jeg ble helt slett for følelser. jeg levde ikke bare eksisterte. Senere forstå jeg ut at kjemien i hjernen var ute av drift, eller ubalanse. det er ikke mye som kan hjelpe da, før kjemien kommer i balanse igjen. . ok, men jeg opplevde det mere som en slags tung "stein" som datt plutselig ned i hodet. Bare plutselig går jeg fra å være alminnelig til å ville drepe meg selv.. det kan vel ikke være normalt`? Anonymkode: a8377...c76 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2015 Skrevet 29. oktober 2015 ok, men jeg opplevde det mere som en slags tung "stein" som datt plutselig ned i hodet. Bare plutselig går jeg fra å være alminnelig til å ville drepe meg selv.. det kan vel ikke være normalt`?Anonymkode: a8377...c76Jeg har hatt det mye slik. Om det er normalt vet jeg ikke. Anonymkode: f99e3...b82 0 Siter
FGT Skrevet 30. oktober 2015 Skrevet 30. oktober 2015 (endret) ok, men jeg opplevde det mere som en slags tung "stein" som datt plutselig ned i hodet. Bare plutselig går jeg fra å være alminnelig til å ville drepe meg selv.. det kan vel ikke være normalt`?Anonymkode: a8377...c76nei, men vi reagerer forskjellig, eller takler for forskjellig. De kan virke som om dit liv er styrt mye følesemessid, så når du opplever å bli deperimert, så lever du ikke lenger og depresjonen blir en del av deg selv, eller kanskje enda bedre sagt, det blir rett og slett deg. Endret 30. oktober 2015 av FGT 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.