Redd av mørket og fantasien

[Momo]

Jeg leste på VG om mørkredde barn og hvordan man best håndterer dette. Der fikk jeg følelsen av at det var noe som ville gå over etterhvert fordi det hang sammen med barns fantasi, men det er vel ikke uvanlig å være mørkredd som voksen også? Mørket er det ikke irrasjonelt å være redd for fordi det tar fra oss en av de viktigste sansene våre, nemlig synet.

Jeg er til tider veldig mørkredd og fantasien min gjør meg også redd. Jeg redd for monstre under senga og i klesskapet. Om jeg er alene hjemme og kjøleskapet lager en uventet lyd blir jeg redd og ser for meg at det når som helst kan komme noe hoppende ut av det. Hvis jeg hører en lyd fra et annet sted i huset når jeg f.eks. er på badet eller soverommet ser for meg at det er noen eller noe der som vil meg vondt. Når det er mørkt må jeg dra for alle gardiner fordi jeg er redd for at det skal være noe skummelt utenfor vinduet mitt som vil komme og ta meg dersom det ser meg. Jeg kan ikke ha speil på soverommet fordi jeg er redd jeg skal se noe i speilet når det er mørkt i rommet. Jeg kan bli redd for bamsene på barnerommet mitt hos foreldrene mine. Det er mange andre situasjoner der jeg blir redd fordi det dukker opp bilder av skumle ting i hodet mitt. Alt dette blir verre når det er mørkt, når jeg er alene og faktisk så er jeg mer redd når jeg er steder jeg er kjent fordi jeg vet hvor alle de mørke krokene er. Frykten som fantasien min skaper er jeg derimot klar over at er irrasjonell, så ofte trosser jeg den, men den går ikke bort selv om det f.eks. aldri har vært noe under senga som har tatt tak i anklene mine når jeg står ved siden av den eller jeg aldri har blitt angrepet av bamsene mens jeg sover.

[Trine]

Det vil nok normalt gå over. Høres ut som du fortsatt har en like livlig fantasi som barn. Det er ingen rasjonell grunn til å frykte mørket for når synet blir dårligere så blir de andre sansene mer skjerpa. Altså, om  du går gjennom en park midt i Oslo på natta og det er helt svart ute så er det grunn til å være bekymra, men det er hverken grunn til det eller særlig rasjonelt å være mørkeredd i sitt eget hjem eller på andre steder man vet det ikke er andre mennesker.

[ISW]

Det er rart med det, men når det er mørkt og gjerne når jeg er alene, så er det noen sitater som stadig dukker opp i hodet mitt og skaper en slags guffen/engstelig følelse. Det er følgende:

Klippet fra Legemiddelhåndboka: "Hos de mest deprimerte ser en ofte en ufokusert, navnløs angst med sterk kroppslig uro og uttalt fortvilelse. Pasienter med slik angst er ofte suicidale."

(hva som er så skremmende med denne setningen aner jeg egentlig ikke, tror ikke det er ordet "suicidal" som er så skremmende, det er noe med "navnløs angst" som tydeligvis er farlig siden det gjør noen suicidale). Uansett, på dagtid kan jeg lese denne setningen og gi totalt F i den.

Så er det et par andre setninger, sitater fra filmer først og fremst. Igjen, hvis jeg skriver de så høres det helt latterlig ut, og det ser jeg selv også vanligvis. Men når mørket faller på så er det litt skummelt

[Momo]

Det vil nok normalt gå over. Høres ut som du fortsatt har en like livlig fantasi som barn. Det er ingen rasjonell grunn til å frykte mørket for når synet blir dårligere så blir de andre sansene mer skjerpa. Altså, om  du går gjennom en park midt i Oslo på natta og det er helt svart ute så er det grunn til å være bekymra, men det er hverken grunn til det eller særlig rasjonelt å være mørkeredd i sitt eget hjem eller på andre steder man vet det ikke er andre mennesker.

Det at hørselen skjerpes når synet svekkes gjør det bare verre fordi alle lyder blir så mye høyere og skumlere.

[Trine]

Det at hørselen skjerpes når synet svekkes gjør det bare verre fordi alle lyder blir så mye høyere og skumlere.

Skjønner, men prøv å tenk at dersom det virkelig er en reell fare så vil du få det med deg selv om det er mørkt. Kanskje det hjelper om du lukker øynene midt på dagen og lytter etter alle lydene ssom er i huset. De er jo ikke skumle på dagen selv om de er der da også.

[Momo]

Skjønner, men prøv å tenk at dersom det virkelig er en reell fare så vil du få det med deg selv om det er mørkt. Kanskje det hjelper om du lukker øynene midt på dagen og lytter etter alle lydene ssom er i huset. De er jo ikke skumle på dagen selv om de er der da også.

Noen ganger er de skumle på dagen også, spesielt hvis jeg har vært alene hjemme en stund, for da blir på en måte virkeligheten mer fjern. Men det var ikke en dum idé å "bli kjent med" lydene på dagen når de ikke er like truende, det skal jeg prøve ut.