Må jeg bare akseptere at jeg kommer til å leve som dette for resten av mitt liv?

[J04KlM]

Jeg har vært deprimert veldig lenge, men ikke nå lenger. Nå har jeg bare anhedoni, manglende evne til å føle glede i aktiviteter. Og jeg må si at dette er mye verre enn å være deprimert, og dette har vart i et halvt år snart. Dette har fått meg til å bli innlagt for første gang, også. Jeg har vært gjennom nesten alt av medisiner: 

Abilify: Det eneste denne har gjort er å eliminere kreativiteten min, jeg klarer ikke å tegne eller skrive når jeg er på denne. 

Effexor: Denne gjorde meg kjempe dårlig, klarte ikke å komme meg ut av senga mens jeg var på denne fordi jeg ble enda mer deprimert.

Cipralex: Denne sendte meg til en hypomanisk episode, etter det kræsja jeg hardt og jeg var alvorlig deprimert igjen.

Zoloft: Gjorde meg bare emosjonelt nummen, ja den tokk vekk tristheten. Men den tokk også vekk de gode følelsene.

Wellbutrin: Gjorde meg bedre i kun en uke, etter det gikk det rett ned igjen og følte ingen bedring etter flere uker.

Seroquel: Ga meg veldig sløvhet og gjorde meg tiltaksløs

Jeg ble just diagnostisert som Bipolar II, og har blitt satt på Lamictal. Har vært på den i en måned, den har tatt vekk den "dype tristheten" men jeg får forsatt ingen glede ut av aktiviteter. Har mistet evnen til å føle noe for familien min også og dette skremmer meg, jeg er helt frakoblet. Siden dette har vart så lenge, og det har blitt verre over månedene tenker jeg at jeg er behandlings resistent og jeg har ingen valg enn å måtte leve slik for resten av mitt liv. Hvis jeg ikke tar selvmord, som jeg har veldig kraftige drifter til å gjøre akkurat nå. Det jeg har er biokjemisk, Det er forårsaket av feilregulert hjernens kjemi Inni meg. Psykoterapi som kognitiv terapi har blitt vist å ha ingen effekt på meg, jeg har gått på det i flere år uten forbedringer. Fordi dette er ute av min bevisste kontroll. Min eneste håp var medisiner, men har ikke vært så heldig med de heller.

 

 

[FjellOgDalar]

Jeg tror nok det er slik for oss med bp at vi kanskje må akseptere noe svingninger selv om vi har brukbar medisinering. Det kan dessverre ta mye tid å finne riktige medisiner, men Lamictal er det mange som har god effekt av. Meg inklusie. Imidlertid tar den ikke bort alt det depressive når jeg blir dårlig, men de er mye mildere. Lamictal er et medikament man trapper opp sakte, så går man etter serumverdier og effekt. Det er med andre ord et medikament som trenger å få tid på seg. Ellers finnes Seroquel i en depot-variant som man bare tar en gang om dagen. Etter at jeg byttet fra "vanlig" Seroquel til denne, blir jeg mindre trøtt. Men det er meg og den cocktailen som funker brukbart for meg. Det som dessvere er et faktum er at det tok lang tid å finne fram.

Jeg tror det er viktig å jobbe terapeutisk med hva man gjør og hvordan man forholder seg til svingninger, men reinspikka kognitiv terapi er ikke riktig for alle. Personlig har jeg hatt mer utbytte av mer blandet terapi som jeg opplever mer helhetlig. Google skjematerapi f.eks. Det integrerer flere metoder, og gir en således flere kort å spille med. Å akseptere at man risikerer å slite mye i livet er vanskelig, men jeg tror det er viktig å jobbe med det. Mener ikke å si at verden er gått under, men livet er ikke alltid på lag med en dessverre. Det er lett å glemme de gode tingene man nyter når man har gode perioder, så det å merke seg gode øyeblikk og fine opplevelser du er glad du har fått tror jeg er viktig å ta vare på.

[AnonymBruker]

Du skriver du ble nummen av zoloft, og mindre kreativ av abilify. Kan det være du legger mer i medisinene enn det som er reellt? Att du tilskriver negative sider ved depresjon/anhedoni til å være bivirkninger av medisiner?

 

SSRI er ikke noen særlig vidunderkur, og virker sjeldent ekstremt godt. Min erfraring iallefall...

Anonymkode: 67f2b...674

[AnonymBruker]

Du skriver du ble nummen av zoloft, og mindre kreativ av abilify. Kan det være du legger mer i medisinene enn det som er reellt? Att du tilskriver negative sider ved depresjon/anhedoni til å være bivirkninger av medisiner?

 

SSRI er ikke noen særlig vidunderkur, og virker sjeldent ekstremt godt. Min erfraring iallefall...

Anonymkode: 67f2b...674

Du er inne på noe der. Tror det beste er å prøve og gjøre noe, være i aktivitet, selv om en ikke har "lyst". Det pleier å hjelpe i lengden. Dope seg ned på piller er ingen løsning.

Anonymkode: 373cf...ebe

[Elionoe]

Nei, medisiner er ikke mirakelkur, men av og til likevel nødvendig. Jeg har hatt god effekt av Brintellix (som er en av de nyere SSRI på markedet som løftet humøret og økte energien, og med energien også noe av søvnproblemene, men hvordan denne er mot bipolar lidelse vet jeg ingenting om...

Jeg er enig i det som skrives over; ta vare på de gode stundene og de gode dagene. Skriv de ned i en bok som du kan ta frem og lese i på de mørke dagene. Bare et skudd i blinde

[J04KlM]

Du skriver du ble nummen av zoloft, og mindre kreativ av abilify. Kan det være du legger mer i medisinene enn det som er reellt? Att du tilskriver negative sider ved depresjon/anhedoni til å være bivirkninger av medisiner?

 

SSRI er ikke noen særlig vidunderkur, og virker sjeldent ekstremt godt. Min erfraring iallefall...

Anonymkode: 67f2b...674

Dette begynte før jeg var på noen medisiner, ja Zoloft gjorde det værre. Men nå er jeg på Wellbutrin og Abilify og de to er mest kjent for å være effektiv mot anhedoni. Men selvfølgelig virka de ikke for meg.

[orangejuice]

Jeg har vært deprimert veldig lenge, men ikke nå lenger. Nå har jeg bare anhedoni, manglende evne til å føle glede i aktiviteter. Og jeg må si at dette er mye verre enn å være deprimert, og dette har vart i et halvt år snart. Dette har fått meg til å bli innlagt for første gang, også. Jeg har vært gjennom nesten alt av medisiner: 

Abilify: Det eneste denne har gjort er å eliminere kreativiteten min, jeg klarer ikke å tegne eller skrive når jeg er på denne. 

Effexor: Denne gjorde meg kjempe dårlig, klarte ikke å komme meg ut av senga mens jeg var på denne fordi jeg ble enda mer deprimert.

Cipralex: Denne sendte meg til en hypomanisk episode, etter det kræsja jeg hardt og jeg var alvorlig deprimert igjen.

Zoloft: Gjorde meg bare emosjonelt nummen, ja den tokk vekk tristheten. Men den tokk også vekk de gode følelsene.

Wellbutrin: Gjorde meg bedre i kun en uke, etter det gikk det rett ned igjen og følte ingen bedring etter flere uker.

Seroquel: Ga meg veldig sløvhet og gjorde meg tiltaksløs

Jeg ble just diagnostisert som Bipolar II, og har blitt satt på Lamictal. Har vært på den i en måned, den har tatt vekk den "dype tristheten" men jeg får forsatt ingen glede ut av aktiviteter. Har mistet evnen til å føle noe for familien min også og dette skremmer meg, jeg er helt frakoblet. Siden dette har vart så lenge, og det har blitt verre over månedene tenker jeg at jeg er behandlings resistent og jeg har ingen valg enn å måtte leve slik for resten av mitt liv. Hvis jeg ikke tar selvmord, som jeg har veldig kraftige drifter til å gjøre akkurat nå. Det jeg har er biokjemisk, Det er forårsaket av feilregulert hjernens kjemi Inni meg. Psykoterapi som kognitiv terapi har blitt vist å ha ingen effekt på meg, jeg har gått på det i flere år uten forbedringer. Fordi dette er ute av min bevisste kontroll. Min eneste håp var medisiner, men har ikke vært så heldig med de heller.

 

 

Har hørt at Lamictal i kombinasjon med SSRI kan hjelpe bipolar.

Ellers har jeg vært i samme situasjon som deg angående nedstemthet og synes Fluanxol 2 mg hjelper mye. Den er mild, uten å sløve deg. Gir energi, motvirker angst og depresjon.

Kanskje du mangler vitaminer?

[J04KlM]

Har hørt at Lamictal i kombinasjon med SSRI kan hjelpe bipolar.

Ellers har jeg vært i samme situasjon som deg angående nedstemthet og synes Fluanxol 2 mg hjelper mye. Den er mild, uten å sløve deg. Gir energi, motvirker angst og depresjon.

Kanskje du mangler vitaminer?

Jeg har tatt blodprøver av Vitamin og de var helt normale, er ikke Flupentixol ment for schizofreni? Jeg vil helst unngå SSRI fordi de nummer bare emosjonene enda mer. Er mer interessert i å prøve trisyklisk.

Endret 1. november 2015 av J04KlM

[orangejuice]

Jeg har tatt blodprøver av Vitamin og de var helt normale, er ikke Flupentixol ment for schizofreni? Jeg vil helst unngå SSRI fordi de nummer bare emosjonene enda mer. Er mer interessert i å prøve trisyklisk.

I doser inntil 3 mg er Fluanxol bra for angst og depresjon. Det er stimulerende og oppkvikkende. For schizofreni tar man mye høyere dose. Jeg tar 1 mg og kjenner det gir en god følelse.

Trisyklisk, ja jeg bruker noen ganger Surmontil. Den er veldig god å sove på. Hjelper også mot angst og depresjon. Men jeg tar lav dose. 25 mg eller 50 mg.