Hvordan takler dere nedgangstidene?

[AnonymBruker]

Har du eller noen av dine nærmeste mistet jobben.? Hvordan takler dere event. det? 

Jeg føler meg maktesløs i forhold til det. Vet ikke hva jeg skal si til trøst og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er redd dette bare er begynnelsen på nedgangstider. Og da blir det vanskeligere å få jobb igjen. Er bekymret for alle mine nærmeste som sitter med stort boliglån. Nav er blitt strengere. For å få dagpenger må de være villig å flytte på seg. Hva da når de har hus? Hvordan bli det når foreldre skal bo i hver sin ende av landet? Hva med de som sliter psykisk, men klarer seg når alt er stabilt? Jeg er bekymret for de som ikke takler dette. Føler meg kvalm, uvel og engstelig.

Er jeg pessimist eller realistisk? Noen som tror det vil snu, eller vil det bare balle på seg?

Anonymkode: e88a4...c89

[slabbedask]

Du er realistisk. Det går til helvete på 1. klasse.

[AnonymBruker]

Jeg kunne trengt å være litt naiv jeg også nå. Jeg prøver å trøste meg med at det har vært nedgangstider før, og det har snudd. Men Jeg frykter for fremtiden. Spesielt for våre barn som vokser opp.

Anonymkode: e88a4...c89

[Gjest]

Du kan jo male deg litt brunere i huden, gå med sort parykk, påberope deg flyktningestatus eller overbevise nav om at du er asylsøker. OG be dine familiemedlemmer og venner om å gjøre det samme. 

Og vips, så ordner alt seg! 

[AnonymBruker]

Du kan jo male deg litt brunere i huden, gå med sort parykk, påberope deg flyktningestatus eller overbevise nav om at du er asylsøker. OG be dine familiemedlemmer og venner om å gjøre det samme. 

Og vips, så ordner alt seg! 

Det er vel det som må til.

Anonymkode: e88a4...c89

[AnonymBruker]

Jeg kunne trengt å være litt naiv jeg også nå. Jeg prøver å trøste meg med at det har vært nedgangstider før, og det har snudd. Men Jeg frykter for fremtiden. Spesielt for våre barn som vokser opp.

Anonymkode: e88a4...c89

Neppe noen god ide å høre på de to største dystopiske misantropene på DOL;)

Anonymkode: 67d45...8e1

[ISW]

Det er etter min mening absolutt ingen grunn til å frykte fremtiden på mellomlang sikt (3-20 år) i Norge.

Det som skjer i Norge nå, er en følge av lavere oljepris, i hovedsak som følge av lettelsene i eksport av olje fra Iran, samt en manglende vilje til å justere oljeproduksjonen til nivåer som skaper balanse i markedet mellom tilbud og etterspørsel. USA har en ganske betydelig egeninteresse i dette, som en av verdens største oljeimportører, samt et ønske om å svekke Russland, som er en nesten tilsvarende stor oljeeksportør. Når vi etterhvert får et mer harmonisk forhold mellom Russland og USA, tror jeg det ligger mer politisk vilje til å skape balanse i oljemarkedet. Dette vil nok skje innen rimelig tid, ettersom selv Putin vil se at han kjører sitt eget land i grøfta når landets oppsparte midler er brukt opp.

Norge som stat har en enorm buffer med kapital, og en sterk politisk vilje til å hindre stor arbeidsledighet. Ved en "krise" i Norge kan det i stor grad kompenseres ved å utvide offentlig sektor, noe lignende det vi så i 2008-2009. Om dette er verdiskapende er en annen diskusjon, men det vil hjelpe til å motvirke en krise.

En nedgang i økonomien vil så godt som alltid innebære en lavere rente (for å stimulere økonomien) - dette veier opp for effekten av arbeidsledighet. Man ser veldig sjeldent høy rente kombinert med lav vekst, når renten styres etter inflasjonsmål.

[AnonymBruker]

Jeg frykter for første gang framtiden med tanke på sosiale, kulturelle og økonomiske utsikter. Jeg er redd dagens innvandringsnivå, kombinert med at oljenæringen ligger med brukket rygg, unnvikende politikere og en stor gruppe naive "humanister" både i og utenfor politikken gjør at vi og Europa for øvrig går mørke tider i møte. Vi har lenge hatt råd til å være rause på alle plan, og det har skapt slappe, bortskjemte holdninger og stor grad av offermentalitet i samfunnet. Det "politisk korrekte" som er rådende i dag, kan lett bli vår svøpe. Å "vise fram sitt gode hjerte samtidig som man skyter seg i hodet", for å bruke Kjetil Rolness' ord, er ingen løsning. 

Er for øvrig selv langtidssykemeldt, min mann er arbeidsledig på 5. måned. Hytta er nylig solgt, noe som i hvertfall gir noe mer økonomisk pusterom. Så får vi puste rolig, og håpe det beste, både på individ- og samfunnsnivå. 

 

Anonymkode: cfdeb...dfe

[Gjest Gargamel]

Har du eller noen av dine nærmeste mistet jobben.? Hvordan takler dere event. det? 

Jeg føler meg maktesløs i forhold til det. Vet ikke hva jeg skal si til trøst og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er redd dette bare er begynnelsen på nedgangstider. Og da blir det vanskeligere å få jobb igjen. Er bekymret for alle mine nærmeste som sitter med stort boliglån. Nav er blitt strengere. For å få dagpenger må de være villig å flytte på seg. Hva da når de har hus? Hvordan bli det når foreldre skal bo i hver sin ende av landet? Hva med de som sliter psykisk, men klarer seg når alt er stabilt? Jeg er bekymret for de som ikke takler dette. Føler meg kvalm, uvel og engstelig.

Er jeg pessimist eller realistisk? Noen som tror det vil snu, eller vil det bare balle på seg?

Anonymkode: e88a4...c89

Det har vært en del styr på jobben. En avdeling som er lagt ned og det var litt nedbemanning i fjor. Vi startet i så god tid at de fleste fikk ny jobb. Nå går det merkelig nok  ganske bra,. Vi har fått mye å gjøre som ikke er oljerelatert (og har aldri vært veldig avhengige av den bransjen uansett). Jeg har ikke overskudd til å tenke på hva som kanskje skjer om fem år, eller om noen jeg kjenner må flytte hvisomatte-dersomatte. Det er nok å tenke på fra dag til dag.

Jeg synes det er vanskelig å vite hva man skal kalle pessimistisk eller realistisk. Jeg vet ikke hva folk mener med at "Alt går til helvete". Betyr det 5% ledighet, 10% eller 35%?

 

[ISW]

Det har vært en del styr på jobben. En avdeling som er lagt ned og det var litt nedbemanning i fjor. Vi startet i så god tid at de fleste fikk ny jobb. Nå går det merkelig nok  ganske bra,. Vi har fått mye å gjøre som ikke er oljerelatert (og har aldri vært veldig avhengige av den bransjen uansett). Jeg har ikke overskudd til å tenke på hva som kanskje skjer om fem år, eller om noen jeg kjenner må flytte hvisomatte-dersomatte. Det er nok å tenke på fra dag til dag.

Jeg synes det er vanskelig å vite hva man skal kalle pessimistisk eller realistisk. Jeg vet ikke hva folk mener med at "Alt går til helvete". Betyr det 5% ledighet, 10% eller 35%?

 

Offentlig sektor kan jo i Norge i prinsippet vokse ubegrenset (ser det ut til) og fungere som en buffer mot alt for høy arbeidsledighet. Om det er verdiskapende er selvfølgelig en helt annen diskusjon.

Om jeg skal ha bekymringer for Norge, så er det følgende:

1. At norsk sysselsetting i for stor grad enten finnes i petroleumsvirksomhet eller i offentlig sektor. På meget lang sikt er det jo klart at olje og gass ikke er veien videre for verden. Spørsmålet er når den dagen kommer.

2. At den såkalte velferdsstaten vokser ut av proporsjoner, uten at den er sikret langsiktig finansiering (foruten gjennom petroleum, som neppe kan kalles langsiktig). Slik situasjonen er i dag, kan sannsynligvis Norge finansiere det gjennom avkastning på "oljefondet". Med et uvisst antall flyktninger over mange år, og stadig økte krav til velferdstjenester, er jeg ikke så sikker.

Kort sagt, jeg er bekymret for offentlig konsum (for å bruke begrepet fra boka i makroøkonomi for mange år siden) 

[AnonymBruker]

Det hadde nok vært enklere å ha is i magen hvis det ikke nå rammet noen av mine nærmeste. Nå er jeg redd alt går ut for stupet. Jeg er redd.

Anonymkode: e88a4...c89

[Gjest Gargamel]

Det hadde nok vært enklere å ha is i magen hvis det ikke nå rammet noen av mine nærmeste. Nå er jeg redd alt går ut for stupet. Jeg er redd.

Anonymkode: e88a4...c89

Er det sånn at flere av dine nærmeste har mistet jobben?

[AnonymBruker]

Er det sånn at flere av dine nærmeste har mistet jobben?

En, men det er fare for flere. 

Anonymkode: e88a4...c89

[ISW]

"Oljefondet" gir vel bare midler i forhold til utlandet? Slik at det kan brukes til å importere korn, kjøtt og mobiltelefoner til navere.

Men hvis flere og flere ikke yter i samfunnet, så blir det færre og færre tjenester. Hvis antallet snekkere synker, så får man ikke bygd like mange hus, selv om man har tusenvis av milliarder på bok.

Er ikke dette korrekt? Du er økonomen...

Men er ikke problemet egentlig at det blir jobbet mindre og mindre? Altså i andelen innbyggere. Det blir gjort mindre og mindre. Mobiltelefoner og frossenpizza kan finansieres med "oljefondet"... all den tid det er noe oljefond.

*

Men fordelen med at relativt mange av innbyggerene har økonomi til et visst forbruk, er vel at da kan det produseres mer, som sikrer inntekten til de rike. I stedet for at "alle" slutter å handle, og deres forretninger går konkurs... men nå er Norge et lite land som importerer mange av produktene.

Men ta f.eks. matproduksjon. Hvis "alle" har råd til å spise bra, så vil jo produksjonen være mer lønnsom.

Nei, vet ikke jeg. Interessant er det.

*

Dette var jo selvsagt off topic, det beklager jeg.

Men til TS: kapitalismen fungerer slik at det alltid vil være bølger, i daler og topper. Det kan jo hende dette bare er en midlertidig dal. Det er vel det de fleste som har greie på det sier, så da er det vel bedre å høre på dem enn emosjonelle apokalyptikere på et psykiatriforum.

Du har litt rett i dette med oljefondet, og tar litt feil.

Hvis Staten i morgen bestemte seg for at alle nordmenn skulle få en halv million kroner hver fra oljefondet, så ville det være mulig, men det ville fått enorme negative konsekvenser for norsk økonomi. Det ville være som om økonomien tok overdose på kokain, en voldsom overstimulering som ville ført til sterk inflasjon. Enkelt forklart, de som selger varer ville tenkt at "nå har nordmenn penger" - så de ville satt opp prisene. Resultatet ville ikke nødvendigvis blitt bra for den enkelte nordmann.

Dette ville ikke skjedd hvis i stedet oljefondet hadde blitt gitt i gave til USA eller Somalia. 

Men, oljefondet kan brukes til å stimulere norsk innenlands økonomi når det trengs. F.eks i en situasjon som vi har nå, så kan midler fra oljefondet brukes til å finansiere skattelette, økt offentlig konsum (f.eks å skape arbeidsplasser i det offentlige), innenlands investeringer, etc. Staten har ulike virkemidler som kan brukes, man foretrekker normalt rentekutt for å stimulere, men det kan ha uheldige virkninger f.eks på boligpriser (som stiger for raskt).

 

[Gjest Gargamel]

Jeg mener Psychopomp har et poeng. Vi har oljefondet fordi vi har sendt olje og gass ut av landet. Hvis vi skal ha noe glede av å sende ting ut av landet må noe komme tilbake inn i landet. Hvis vi skal bruke alle pengene internt i Norge kunne vi like gjerne latt være å sende ut all den oljen, og bare trykt våre egne penger.

Det er ikke dermed sagt at Isw tar feil. Han sier det bare på en mer komplisert måte

[Gjest Gargamel]

Til TS: jeg tror ikke vi får *enorm* arbeidsledighet i Norge, mye på grunn av det Isw sier, men det er ille i Stavanger, Kristiansand og andre steder hvor olje betyr mye.

Jeg tror Norge blir mer som andre land, og at nordmenn må vende seg til tanken om å flytte på seg for å få jobb. Tenk bare på alle svensker og polakker som flytter hit for å få en enkel jobb på restaurant eller byggeplass.

Jeg forstår at det sitter langt inne, og jeg ville heller ikke likt tanken på å rive opp alle røtter og flytte til en annen kant av landet. Det er en stor mental terskel.

[morsan]

Føler meg litt som Angie Mac Dowell da hun står i regnet utenfor hos Hugh Grant og sier "Ist it still raining? I haven't noticed!" Jeg må nesten si "Is it nedgangstider? I haven't noticed!"

[Momo]

Jeg skal som nyutdannet søke jobb i et marked der jeg må konkurrere med mange av de som kommer fra oljebransjen. Dette er folk som ikke har fått sparken fordi de har vært inkompetente på noen måte, altså stiller jeg dårlig med null erfaring. Det er også snakk om at der bankene for bare litt siden kastet boliglån etter sånne som meg, så er de nå litt mer tilbakeholdne og gir ikke de samme gode betingelsene. Dette er ting jeg leser og hører om, men personlig merker jeg ikke "nedgangstidene" på noen måte enda. Egentlig er alt som før. Det jeg hører gjør meg derimot (enda mer) pessimistisk enn jeg var tidligere til om jeg får meg jobb og bolig.

[Gjest Gargamel]

Lykke til Momo. Det har skjedd en stor forandring for de i oljebransjen, og alle som leverer til dem (skip, skipsutstyr etc). Det er ikke en stor endring for resten av samfunnet foreløpig. Det kan være 300 søkere på en stilling som det omtrent var umulig å skaffe folk til for to år siden.

Det høres ut som du ikke skal direkte inn i oljebransjen, og da synes jeg ikke du skal være alt for bekymret. Det er slett ikke sikkert at en arbeidsgiver er glad for 10 års erfaring med borestrenger hvis jobben handler om noe annet. Da er det bedre med en nyutdannet med moderat lønnsforventning og som ikke er sosialisert inn i den noe spesielle oljebransjen.

Jeg tror det kommer til å normalisere seg litt, og komme noen midlertidige oppturer før eventyret er helt slutt. Man har visst i mange, mange år at olje og gass *skal* ned. Det har hele tiden vært et tidsspørsmål. 

[ISW]

Jeg skal som nyutdannet søke jobb i et marked der jeg må konkurrere med mange av de som kommer fra oljebransjen. Dette er folk som ikke har fått sparken fordi de har vært inkompetente på noen måte, altså stiller jeg dårlig med null erfaring. Det er også snakk om at der bankene for bare litt siden kastet boliglån etter sånne som meg, så er de nå litt mer tilbakeholdne og gir ikke de samme gode betingelsene. Dette er ting jeg leser og hører om, men personlig merker jeg ikke "nedgangstidene" på noen måte enda. Egentlig er alt som før. Det jeg hører gjør meg derimot (enda mer) pessimistisk enn jeg var tidligere til om jeg får meg jobb og bolig.

Jeg husker fra da jeg studerte, i alle fall på starten av studiet mitt, da var "konsensus" at bare man kom seg igjennom studiene, så var man mer eller mindre garantert en fet jobb. Det var jo ikke langt fra sannheten heller på den tiden, bedrifter betalte hundretusener for å holde bedriftspresentasjoner, kontrakter ble signert lenge før studiet var avsluttet, det var store sign-on-fees i visse jobber, det var ganske ville tider.

Så kom finanskrisen og virkeligheten skulle vise seg å bli annerledes.

Etter det har jeg hatt et inntrykk av at det har vært ingeniørenes tidsalder. Siv.ing har i stor grad "fortrengt" siv.øk i stillinger innenfor konsulentbransjen, analytikere, m.m. og har i tillegg hatt meget gode tider i både oljebransjen og innenfor informasjonsteknologi. Nå sitter jeg med et inntrykk av at ingeniørene har gått på samme "smell" som økonomene gjorde for noen år siden.

Morsomt at dette innlegget ble skrevet på samme tid som klokken på bildet ditt viser

Endret 4. november 2015 av issomethingwrong