Vet ikke om jeg klarer dette.

[Gondor]

Min hardt skadde sønn har nå ligget på sykehus i 6 måneder og kommer hjem i slutten av november. Han må fortsette sin rehabilitering både fysisk og psykisk. Jeg må selvfølgelig være der for ham 24 timer i døgnet. Rehabiliteringen kommer til å ta lang, lang tid.  Det står et professjonelt apparat klar for å ta seg av ham, men det kommer til å bli meg han lener seg på. I tillegg har jeg en tenåring som også trenger min omsorg.

I dag fikk jeg skikkelig noian og har hatt det kjempevondt. Jeg skulle lage en god fiskerett, men jeg orker ikke, så jeg har kjøpt biff. Jeg skal be minstemann om å dekke på. Jeg orker ikke mat. Jeg har mest lyst til å sitte rett opp og ned og stirre ut i løse luften. Faren deres kommer glad og fornøyd til dekket bord. Faen ta ham! Han gjør ikke en dritt! Men jeg kan ikke nekte ham å se sine sønner. Tenk om han kunne invitere dem bort til seg selv og ta seg av dem! Men det skjer ikke.

Jeg har tatt en sobril for å ta knekken på den verste smerten. Jeg har det vondt nå.

Hvordan i all verden skal jeg klare alt dette?

Jeg har lyst til å be noen i familien om å gi meg bare en dag fri. I tillegg har jeg kuttet ut en venninne som pøser på med negative livsanskuelser og ikke betaler tilbake det hun skylder meg. Jeg synes det er vondt å kutte henne ut for vennskapet har selvfølgelig også hatt sine lyse sider.

Nå skal jeg gå og lage den fordømte maten. Jeg skal be minstemann om å steke biffene. Det er han flink til.

Fy søren så sliten og lei meg jeg er!

[frosken]

Du må begynne å ta deg pauser, Gondor. Du kan ikke stille opp 24 timer i døgnet, ingen kan det. Du må finne en måte å stille opp på som du kan holde på med i lang tid fremover, og det innebærer at du også har fri noen dager innimellom og at du tar pauser.

Jeg vet ikke hvor mye hjelp den eldste sønnen din kommer til å trenge når han kommer hjem, men hvis han trenger noen tilgjengelig hele tiden, så må du få kommunens hjemmetjeneste eller tilsvarende til å ta ansvar når du gjør andre ting. Helst skulle jeg ønske at du innimellom kunne reise bort minst en helg hver måned, hvis du har noen du kan reise til og hvor du klarer å slappe av.

Yngstesønnen din trenger deg selvfølgelig, men han er såpass stor at han vel kan trives godt også uten deg innimellom.

Din hovedutfordring tror jeg vil være å innse at du ikke kan stille opp 24 timer i døgnet og at du har flere oppgaver enn kun å være mor.

[Gondor]

Tusen takk frosken! Jeg gråt nesten da jeg leste innlegget ditt. Jeg er sliten av å kjøre 4 mil hver vei 4 ganger i uken for å besøke min sønn. Det er godt å se ham, men jeg tror ikke han skjønner hvor slitsomt det er. Heldigvis tar det snart slutt, men så blir det slitsomt igjen.

Jeg har avtalt med to venninner at vi skal gå ut en kveld før jul. Det gleder jeg meg til.

Jeg tror jeg skal be mine foreldre stille opp i hvert fall innimellom slik at jeg kan komme til dem. De bor i en kystby like utenfor Oslo hvor jeg vokste opp med sand og strand. Bare å gå langs sjøen er terapi og jeg kan gjenopplive minner fra barndommen.

 

 

[frosken]

Det høres ut som en god ide å ta noen dager fri hos foreldrene dine innimellom:-) Enig i at det er fint å gå tur langs sjøen nå.

Siden det bare er noen uker til sønnen din kommer hjem igjen, så synes jeg ikke du trenger å besøke ham så ofte disse siste ukene på sykehuset. Si til ham at du er sliten og at du trenger hvile. Nå som han straks skal hjem, bør det holde med besøk en gang i uken.

Jeg er bekymret for at du i for stor grad sender ut signaler til hjemmetjenestene om at du kan hjelpe din sønn. En ting er å hjelpe til mye i overgangsfasen når han kommer hjem, men du må sørge for at andre er de viktigste hjelperne i hverdagen i månedene som kommer.

Hvor hjelpetrengende kommer han til å være? Kommer han til å kunne være alene på dagtid? Og hva med om natten?

[Elionoe]

Når noen i familien rammes av sykdom eller alvorlig ulykke, skal ikke familien ta hele hjelpeansvaret selv. Søk om hjemmesykepleie, avlasingshjem og trolig noe mer. Ring servicetorget i kommunen din og spør om rettigheter. De kan antakelig jelpe deg mved hvilke hjelpetiltak din sønn og dere som familie skal ha det frem til han blir frisk.

Selv om du forsøker å skjule så godt du kan ovenfor din sønn at du er sliten og lei, tror jeg han vil oppfatte det og kanskje få dårlig samvittighet for å være til bry. Det gagner ingen - tvert imot. Be om hjelp og ta i mot hjelp. Ingen, selv ikke du, kan forvente å være mor for en sterkt pleietrengende sønn og samtidig ta deg av resten av familie, hus og heim. Du er ikke et supermenneske, men et menneske som alle oss andre, som trenger fri og avlastning i blant. Vi kan hjelpe til mye, men det forutsetter at vi også tar vare på oss selv. Din sønn er ikke tjent med å ha en mor som ville stå på 110% for å hjelpe ham og som plutselig krasjlander og trenger hjelp selv. Jeg vet ikke hvor gammel han er, men om han er 16+ vil jeg tro du og han sammen kan forstå hvorfor du ikke kan hjelpe ham hele tiden.

Lykke til! Håper det vil gå godt med rehabiliteringen fysisk og psykisk til din sønn!

[Trine]

Jeg vet jo ikke hva som har skjedd med sønnen din, men de kan da vel ikke sende hjem noen som er pleietrengende 24 timer i døgnet? Det kan ihvertfall ikke være meningen at du skal stille opp hele tiden. Det er jo galskap. Jeg forstår godt at du er frustrert og sliten nå. Noen er nødt til å hjelpe deg, du skal jo tross alt overleve du også.