Ekspertsvar Er dette normalt? Aner ikke hva tittelen burde være!

[Trine]

Jeg gjorde en interessant observasjon i går. Neppe så interessant for andre, men for meg var den det.

Når jeg skriver ting på dol så er jeg 100% meg selv. Det er jo ingen som kjenner meg så da spiller det liksom ingen rolle hva folk skulle mene om mine meninger. Men så dukket det 3 dolere opp på fb. Det var avtalt det altså, det er ingen som har avslørt min identitet eller andre syke greier Jeg syns så klart det var veldig hyggelig at de ville bli venn med meg på fb, men så dukker det opp en ubehagelighet. Min fb avslører ganske mye av meg, ikke minst hvordan jeg ser ut. Så begynner jeg å tenke, hva om de syns jeg er stygg, ekkel, teit, har feil meninger om ting o.s.v. og ikke vil ha meg på fb alikevel, men er for høflige til å gjøre noe med det. Hva om jeg ikke lever opp til deres forventninger og dermed skuffer dem. Selv bryr jeg meg jo ikke om hvordan de ser ut eller hvilke meninger de har, jeg har jo på en måte blitt kjent med dem på dol og liker dem slik som de er.

Er det normalt å få sånne tanker? Det har gått over nå altså, nå er jeg meg igjen. Men i går tenkte jeg veldig på at jeg ikke skulle legge ut noe på fb og tenkte på hva de andre ville tenke om meg. Følte liksom at jeg måtte ta meg sammen, oppføre meg som folk slik at mine nye venner skulle syns jeg var hyggelig. Det er jo idioti å tenke sånn. Om de vil være venn med meg til tross for mitt oppgulp på dol så trenger jeg vel ikke akkurat begynne å skru på sjarmen for å beholde dem som venner på fb.

[AnonymBruker]

Jeg gjorde en interessant observasjon i går. Neppe så interessant for andre, men for meg var den det.

Når jeg skriver ting på dol så er jeg 100% meg selv. Det er jo ingen som kjenner meg så da spiller det liksom ingen rolle hva folk skulle mene om mine meninger. Men så dukket det 3 dolere opp på fb. Det var avtalt det altså, det er ingen som har avslørt min identitet eller andre syke greier Jeg syns så klart det var veldig hyggelig at de ville bli venn med meg på fb, men så dukker det opp en ubehagelighet. Min fb avslører ganske mye av meg, ikke minst hvordan jeg ser ut. Så begynner jeg å tenke, hva om de syns jeg er stygg, ekkel, teit, har feil meninger om ting o.s.v. og ikke vil ha meg på fb alikevel, men er for høflige til å gjøre noe med det. Hva om jeg ikke lever opp til deres forventninger og dermed skuffer dem. Selv bryr jeg meg jo ikke om hvordan de ser ut eller hvilke meninger de har, jeg har jo på en måte blitt kjent med dem på dol og liker dem slik som de er.

Er det normalt å få sånne tanker? 

Det er helt normalt, og slitsomt. Derfor jeg ikke orker å ha venner hverken på FB eller i RL.

Anonymkode: b7d4e...960

[umakenverdt]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette, men jeg aner ikke hvor normalt det er. Kanskje det som med de fleste andre ting er en skala, hvor det å være litt bekymret over disse tingene er normalt, men å være kjempebekymret for at andre synes du er ekkel og motbydelig ikke er like normalt. Men på sett og vis er det også mange av de samme tankene jeg har når jeg møter mennesker for første gang i virkeligheten. Men når man har "avslørt" så mye av seg selv som man har gjort her så skifter disse tankene litt karakter, men det går vel mye på det samme likevel kanskje..

[heissenberg]

Er nok en grunn til at folk er så falske på fb, det er jo fordi en er redd for hva andre skal tenke om ens "negative" sider.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er et trekk av unnvikende pf. (Jeg sier ikke at du har unnvikende pf).

[Elionoe]

Jeg forsøker å være meg selv slik jeg er på godt og vondt på nettet også, men hvor åpen jeg er f.eks. om mine psykiske problemer varierer fra hva temaet på forumet er og om det er et åpent eller lukket forum. Jeg lever et annonymt liv på Facebook. Der skriver jeg aldri, gidder ikke å lese om andres oppskrytte liv, men er med i noen grupper.

(Synes forresten det er synd at Facebook har tildels overtatt for diskusjonsforum som dette...)

[Momo]

Det er helt normal usikkerhet. Siden det har gått over er det spesielt normalt.

Når det ikke går over og man tenker slik selv et halv år etterpå tror jeg ikke det er så normalt. Og da blir det slitsomt, og lammende osv...

[Gjest Gargamel]

Jeg har en litt blandet følelse for fb fordi jeg har skrevet en del ganske utleverende og private ting på dol. Kona er nysgjerrig (sjalu?) og ofte spør ut om fb -venner, spesielt damer hun ikke vet om. I dette tilfellet kan jeg ikke gi et fullstendig og ærlig svar om hun spør, og det plager meg litt. Man bør nok ta opp visse ting uten å bruke fast nick. Jeg må være forberedt på å si at det er noen jeg har blitt kjent med på nettet uten å ville si hvor. Uansett: jeg har aldri vært aktiv på fb, og kommer ikke til å starte nå. Ikke bli fornærmet om jeg ikke trykker "like" på alle bildene.

Nysgjerrigheten vant. Jeg synes det var veldig kjekt å se hvem jeg har snakket med på dol. Og neida Trine, du er langt fra stygg,  teit eller ekkel. Det er mer pussig (og bra) å se at dol-folk har et liv utenom dol. Ikke noen bombe, men man får jo et endimensjonalt bilde her hvor alle snakker om problemene sine, og ikke så mye om verden rundt seg.

 

 

[AnonymBruker]

Dette er et trekk av unnvikende pf. (Jeg sier ikke at du har unnvikende pf).

Skal helt normale tanker sykeligjøres?

Anonymkode: b7d4e...960

[Madelenemie]

Jeg gjorde en interessant observasjon i går. Neppe så interessant for andre, men for meg var den det.

Når jeg skriver ting på dol så er jeg 100% meg selv. Det er jo ingen som kjenner meg så da spiller det liksom ingen rolle hva folk skulle mene om mine meninger. Men så dukket det 3 dolere opp på fb. Det var avtalt det altså, det er ingen som har avslørt min identitet eller andre syke greier Jeg syns så klart det var veldig hyggelig at de ville bli venn med meg på fb, men så dukker det opp en ubehagelighet. Min fb avslører ganske mye av meg, ikke minst hvordan jeg ser ut. Så begynner jeg å tenke, hva om de syns jeg er stygg, ekkel, teit, har feil meninger om ting o.s.v. og ikke vil ha meg på fb alikevel, men er for høflige til å gjøre noe med det. Hva om jeg ikke lever opp til deres forventninger og dermed skuffer dem. Selv bryr jeg meg jo ikke om hvordan de ser ut eller hvilke meninger de har, jeg har jo på en måte blitt kjent med dem på dol og liker dem slik som de er.

Er det normalt å få sånne tanker? Det har gått over nå altså, nå er jeg meg igjen. Men i går tenkte jeg veldig på at jeg ikke skulle legge ut noe på fb og tenkte på hva de andre ville tenke om meg. Følte liksom at jeg måtte ta meg sammen, oppføre meg som folk slik at mine nye venner skulle syns jeg var hyggelig. Det er jo idioti å tenke sånn. Om de vil være venn med meg til tross for mitt oppgulp på dol så trenger jeg vel ikke akkurat begynne å skru på sjarmen for å beholde dem som venner på fb.

Hei!

Jeg tenker ikke sånn, men jeg er jo ikke normal  heller da

Jeg tenkte ikke på hvordan du så ut, jeg smilte bare av de fine hundene dine:-)

Og om du skriver noe dumt på FB, så er det vel ikke verre enn når du skriver dumme ting her på dol, vi gjør, sier, tenker, skriver alle noe dumt inni mellom, eller noe som kunne vært bedre og mer nyansert, det er ikke sånt som får meg til ikke å like mennesker:-)

Tenk på alle de særingene jeg liker her inne, som vi jo har vært enige om inni mellom, det viktigste for min del er at mennesker er ærlige, så kommer ting som positivitet, stå på vilje og ikke gi opp, ha omtanke for andre mennesker, ha evne til å tåle uenighet uten å bli sur, snurt, furten, langtidssutrete, vet ikke rekkefølgen på de tingene, men jeg vet ærlighet og direktehet og tydelighet konmmer først. også videre ut i rekken kommer interesser. (jeg har noe mer å skrive om dette, men skal holde meg til spørsmålet ditt)

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg tenker ikke sånn, men jeg er jo ikke normal  heller da

Jeg tenkte ikke på hvordan du så ut, jeg smilte bare av de fine hundene dine:-)

Og om du skriver noe dumt på FB, så er det vel ikke verre enn når du skriver dumme ting her på dol, vi gjør, sier, tenker, skriver alle noe dumt inni mellom, eller noe som kunne vært bedre og mer nyansert, det er ikke sånt som får meg til ikke å like mennesker:-)

Tenk på alle de særingene jeg liker her inne, som vi jo har vært enige om inni mellom,

Så dere driver og baktaler oss særinger? Likegodt å melde seg ut av dol da, når vi blir lattierliggjort også her.

Anonymkode: b7d4e...960

[Madelenemie]

Så dere driver og baktaler oss særinger? Likegodt å melde seg ut av dol da, når vi blir lattierliggjort også her.

Anonymkode: b7d4e...960

Håper du forstod at jeg tullet litt:-)

og de det gjelder vet akkurat hva det gjelder, for jeg har skrevet det til dem.:-)

[Gjest Gargamel]

Så dere driver og baktaler oss særinger? Likegodt å melde seg ut av dol da, når vi blir lattierliggjort også her.

Anonymkode: b7d4e...960

Fb er offentlig, og egner seg dårlig til baksnakking av anonyme brukere. Du kan ta det med ro.

[stjernestøv]

Jeg kjenner meg litt igjen, blir litt usikker på meg selv og om jeg er god nok. Jeg er jo bare meg, men du er god nok Trine og du er en flott jente  Og hundene dine er nydelige  

[Elionoe]

Skal helt normale tanker sykeligjøres?

Anonymkode: b7d4e...960

Mye mer nå enn før blir "sykeliggjort" eller i det minste får en faglig term. Dette kommer ofte av mer kunnskap og da er det positivt. F.eks. var det få som visste hva KOLs var for 30 år siden. I dag har det litt et allment begrep. Tidligere het det "sukkersyke", men nå hører jeg de fleste omtaler sykdomen som "diabetes".

Nå for tiden registrerrer jeg dessverre at orde depresjon ikke lenger blir en diagnose, men noe enhver kan si om seg selv. En student som synes at h*n har et kjit liv fordi h*n må lese, spise og sove, kaller seg deprimert. Det er ikke å være deprimert, men likevel bbrukes det som om diagnosen deprimert.

Jeg har tilbakevendene depressiv lidelse og vet hva det er å være deprimert. Tvangsinnlagt, fastvakt i flere uker, ikke orke spise, ikke villet drikke, tenke på døden, mulig utfall av livet mens man er innelåst på lukket avdeling, ligge bare ubevegelig i sengen... Det er å være deprimert...

Det jeg vil frem til i dette kaotiske innlegget: Deprimert var i sin tid en diagnose innenfor psykiatrien, men har gradvis blitt tatt inn i språket og blitt et begrep "alle" bruker om de en tung dag fordi man kranglet med kjæresten kvelden før. Selv er jeg bevisst ordvalget. Jeg skiller mellom nedstemt og deprimert.

(Ble visst litt off topic )

[Trine]

Bah...nå brukte jeg opp "liker"ene mine. Skulle like mange fler innlegg her. Det kan jo virke som det ikke er helt unormalt da, jeg tror ikke NHD prøvde å sykeliggjøre noe. Han sa bare at det var et unnvikende pf-trekk. De fleste har trekk av ulike personlighetsforstyrrelser uten at man er syk av den grunn.

Egentlig er det lettere med mennesker man ikke liker, de kan mene hva de vil om meg

[Trine]

Hei!

Jeg tenker ikke sånn, men jeg er jo ikke normal  heller da

Jeg tenkte ikke på hvordan du så ut, jeg smilte bare av de fine hundene dine:-)

Og om du skriver noe dumt på FB, så er det vel ikke verre enn når du skriver dumme ting her på dol, vi gjør, sier, tenker, skriver alle noe dumt inni mellom, eller noe som kunne vært bedre og mer nyansert, det er ikke sånt som får meg til ikke å like mennesker:-)

Tenk på alle de særingene jeg liker her inne, som vi jo har vært enige om inni mellom, det viktigste for min del er at mennesker er ærlige, så kommer ting som positivitet, stå på vilje og ikke gi opp, ha omtanke for andre mennesker, ha evne til å tåle uenighet uten å bli sur, snurt, furten, langtidssutrete, vet ikke rekkefølgen på de tingene, men jeg vet ærlighet og direktehet og tydelighet konmmer først. også videre ut i rekken kommer interesser. (jeg har noe mer å skrive om dette, men skal holde meg til spørsmålet ditt)

Nå var du fryktelig pk syns jeg Jeg vet jo egentlig at du er litt blind og ikke legger merke til folks utseende Jeg tror noe av problemet er at jeg ikke vet hva som er normalt å tenke og ikke. Men dol er kanskje ikke det rette stedet for å få svar på hva som er normalt. Her er det jo bare Gargamel som er klin hakke frisk

[Trine]

Jeg kjenner meg litt igjen, blir litt usikker på meg selv og om jeg er god nok. Jeg er jo bare meg, men du er god nok Trine og du er en flott jente  Og hundene dine er nydelige  

Du er veldig koselig å "prate" med så du trenger heller ikke være usikker

[Trine]

Er nok en grunn til at folk er så falske på fb, det er jo fordi en er redd for hva andre skal tenke om ens "negative" sider.

Men jeg er ikke så god på å være falsk. Jeg bruker nok litt tid på å bli trygg på folk. Men samtidig har jeg hukommelse som en dau hest og glemmer fort at jeg hadde bestemt meg for å være litt tilbaketrukket. Men på fb skriver jeg ikke så mye om meg selv egentlig. Bare om hunder. Også skal jeg ikke skrive for mye her om alt mulig Kanskje fb får være hundeboka og dol være sykejournalen, jeg legger ikke ut om sykdom på fb, der er det jo ingen som forstår. Men det er jo heller ingen hemmelighet at jeg ikke er helt riktig skrudd sammen.

[AnonymBruker]

Nå var du fryktelig pk syns jeg Jeg vet jo egentlig at du er litt blind og ikke legger merke til folks utseende Jeg tror noe av problemet er at jeg ikke vet hva som er normalt å tenke og ikke. Men dol er kanskje ikke det rette stedet for å få svar på hva som er normalt. Her er det jo bare Gargamel som er klin hakke frisk

Kanskje på tide å slutte å vrøvle nå. Det er mange på dol som ikke er syke, men jo mer en del av dere legger opp til at det bare er psyke folk som er velkomne, jo mindre gidder friske folk å bidra.

Anonymkode: 7d4cc...665