Destruktive tanker

[AnonymBruker]

Vil slenge ut hva jeg vil gjøre med meg selv. Men jeg holder det for meg selv. For meg vil det lette å få ut disse tanker og følelser. For mine nærmeste vil det ikke være godt å høre. Så det er mest hensiktsmessig å holde det inne. Det er veldig vondt en stund før det pleier å lette igjen. Så slik går dagene. Jeg skal spille så godt jeg kan så jeg ikke belaster andre. 

Anonymkode: 3e590...189

[frosken]

Vil slenge ut hva jeg vil gjøre med meg selv. Men jeg holder det for meg selv. For meg vil det lette å få ut disse tanker og følelser. For mine nærmeste vil det ikke være godt å høre. Så det er mest hensiktsmessig å holde det inne. Det er veldig vondt en stund før det pleier å lette igjen. Så slik går dagene. Jeg skal spille så godt jeg kan så jeg ikke belaster andre.

Anonymkode: 3e590...189

Hvorfor kan du ikke snakke om følelsene dine til noen av de som står deg nær - uten at du samtidig sier at du har lyst til å skade deg selv. Du pleier jo å si at det er følelsene bak selvskadingen som er det vesentlige, og disse kan du jo snakke med andre om uten at det blir for belastende for deg.

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke snakke om følelsene dine til noen av de som står deg nær - uten at du samtidig sier at du har lyst til å skade deg selv. Du pleier jo å si at det er følelsene bak selvskadingen som er det vesentlige, og disse kan du jo snakke med andre om uten at det blir for belastende for deg.

Jeg snakker om normale tanker og følelser.

Dette har jeg ikke fornuftige ord på. Det bare presser på så jeg vil skade meg og får tanker om at jeg ikke orker leve lenger. Jeg vet ikke hvorfor. Det sies på dol at tanker ikke er farlige. Vi skal bare holde ut vanskelige følelser. Det er det jeg forsøker å gjøre. Måtte bare få det ut et sted.  Jeg burde vel lære å holde ut uten å få det ut på dol også.

Anonymkode: 3e590...189

[frosken]

Jeg snakker om normale tanker og følelser.

Dette har jeg ikke fornuftige ord på. Det bare presser på så jeg vil skade meg og får tanker om at jeg ikke orker leve lenger. Jeg vet ikke hvorfor. Det sies på dol at tanker ikke er farlige. Vi skal bare holde ut vanskelige følelser. Det er det jeg forsøker å gjøre. Måtte bare få det ut et sted.  Jeg burde vel lære å holde ut uten å få det ut på dol også.

Anonymkode: 3e590...189

Hvordan forholder du deg til dine nærmeste når du har det sånn? Hvordan tilbringer du kvelden?

[Elionoe]

Om det blir for vanskelig å si hva man føler og tenker av gode og vonde saker, kan man også skrive det ned. Da kan man velge å ta vare på det eller kaste det. Poenget er at man har fått det ut av seg på en eller annen måte, som hverken skader deg selv eller andre, men som kanskje lar deg gå et skritt videre i din egen prosess.

der har jeg delt eder og galle, sine og frusterasjon, vonde og vanskelige tanker, tanker jeg ikke har turt å tenke helt ut, tanker som har kommet ut av kontroll, for å sortere tanker, for å skrive hva jeg og behandler snakket om osv.

Selv har jeg i hvert fall fått svært god hjelp i å skrive. Jeg har skrevet dagbok i 17 år.

[AnonymBruker]

Hvordan forholder du deg til dine nærmeste når du har det sånn? Hvordan tilbringer du kvelden?

Det varierer. Jeg er ikke så dårlig at jeg ligger i sengen nå. Men jeg sitter med pc en. Gløtter opp på tv. En omgang med håndarbeid. Rastløs. Planløs rydding. Kroppen er anspent og jeg har vanskelig for å sitte i ro. Snakker lite. Som sagt så er tankene veldig destruktive. Tanker og følelser blir mer og mer intens før det slipper taket litt. Det er når det er mest intens det er vanskelig å holde igjen for handling.

 

Anonymkode: 3e590...189

[frosken]

Hva tror du mannen din tror mht hvordan du har det?

[AnonymBruker]

Hva tror du mannen din tror mht hvordan du har det?

Han tror nok at jeg er mye bedre enn jeg er.  Jeg har bedre kontroll over følelser uttad nå enn før jeg begynte med medisiner.  Når jeg var lei, frustrert, irritert, stresset osv. så merket mannen min det mye bedre før. Nå holder jeg alt inni meg. Det er kanskje derfor det ble lett å ty til destruktive måter med å ta alt ut på meg selv. 

Egentlig så vet jeg ingenting. Forstår ingenting av det som foregår i meg. Blir forvirret av meg selv. 

Anonymkode: 3e590...189

[frosken]

Han tror nok at jeg er mye bedre enn jeg er.  Jeg har bedre kontroll over følelser uttad nå enn før jeg begynte med medisiner.  Når jeg var lei, frustrert, irritert, stresset osv. så merket mannen min det mye bedre før. Nå holder jeg alt inni meg. Det er kanskje derfor det ble lett å ty til destruktive måter med å ta alt ut på meg selv. 

Egentlig så vet jeg ingenting. Forstår ingenting av det som foregår i meg. Blir forvirret av meg selv. 

Anonymkode: 3e590...189

Det er vel litt for sent for mitt forslag nå, men hadde det vært for en time siden så ville jeg ha foreslått at du hadde sagt til mannen din at du hadde en vanskelig kveld og spurt om dere kunne gått en kveldstur sammen.

Akkurat nå så tenker jeg at du kunne ha prøvd å snakke litt med mannen din om hvordan du har det - men ved å ta et metaperspektiv på situasjonen, og snakke om f.eks. hvor rart det er at du innimellom får så vanskelige følelser uten at du skjønner hva som er så vanskelig. Jeg tror du ville ha hatt utbytte av å finne måter å snakke _litt_ om hvordan du har det i øyeblikket med dine nærmeste, uten at du lar de vanskelige følelsene få "fritt flyt".

[AnonymBruker]

Det er vel litt for sent for mitt forslag nå, men hadde det vært for en time siden så ville jeg ha foreslått at du hadde sagt til mannen din at du hadde en vanskelig kveld og spurt om dere kunne gått en kveldstur sammen.

Akkurat nå så tenker jeg at du kunne ha prøvd å snakke litt med mannen din om hvordan du har det - men ved å ta et metaperspektiv på situasjonen, og snakke om f.eks. hvor rart det er at du innimellom får så vanskelige følelser uten at du skjønner hva som er så vanskelig. Jeg tror du ville ha hatt utbytte av å finne måter å snakke _litt_ om hvordan du har det i øyeblikket med dine nærmeste, uten at du lar de vanskelige følelsene få "fritt flyt".

Jeg sier litt.  Det er når det tar av, eller blir så komplisert at jeg ikke forstår hva det er og føler det er unormale reaksjoner jeg ikke sier noe.  Jeg er også veldig usikker på om det er hensiktsmessig å si noe.  Av grunner jeg ikke vil skrive om her. 

Anonymkode: 3e590...189

[AnonymBruker]

Om det blir for vanskelig å si hva man føler og tenker av gode og vonde saker, kan man også skrive det ned. Da kan man velge å ta vare på det eller kaste det. Poenget er at man har fått det ut av seg på en eller annen måte, som hverken skader deg selv eller andre, men som kanskje lar deg gå et skritt videre i din egen prosess.

der har jeg delt eder og galle, sine og frusterasjon, vonde og vanskelige tanker, tanker jeg ikke har turt å tenke helt ut, tanker som har kommet ut av kontroll, for å sortere tanker, for å skrive hva jeg og behandler snakket om osv.

Selv har jeg i hvert fall fått svært god hjelp i å skrive. Jeg har skrevet dagbok i 17 år.

Jeg har ikke hatt samme nytte av å bare skrive det ned.

Jeg ble også enig med behandleren jeg hadde før, at jeg skulle skrive ned når følelsene ble så sterke og sende det. Så skulle vi ta det opp neste time. Det hjalp litt mer når jeg visste noen leste det, men når jeg hadde timen etter et par mnd. Så føltes det unaturlig å ta det opp. 

Anonymkode: 3e590...189

[mxxmas]

Har du prøvd å trene styrke og spise fisk fire ganger i uka?

 

det har kurert min bp

[Elionoe]

Jeg har ikke hatt samme nytte av å bare skrive det ned.

Jeg ble også enig med behandleren jeg hadde før, at jeg skulle skrive ned når følelsene ble så sterke og sende det. Så skulle vi ta det opp neste time. Det hjalp litt mer når jeg visste noen leste det, men når jeg hadde timen etter et par mnd. Så føltes det unaturlig å ta det opp. 

Anonymkode: 3e590...189

Jeg skjønner godt det ble meningsløst å gi det til behandler når dere tok det opp uker at følelsene og tankene hadde vært der. Hadde det vært en mulighet å vise det til mannen din? Du trenger kanskje ikke vise alt, men nok til at han vet at du har det vanskeli i kveld? Jeg kjenner hverken deg eller mannen din, men generelt tror jeg nok at partner i et forhold føler det betryggende å vite hvordan sin kjære egentlig har det. Ofte forstår han kanskje at noe er annerledes, men det at du ikke viser det, kan forvirre ham.

Mine erfaringer er at når jeg forteller min samboer om mine rare og til dels depressive tanker, kan vi i blant le litt eller spøke litt av det hele eller tenke høyt sammen. Da får jeg følelsene litt mer på avstand, tankene litt mer sortert og inn på et bedre spor enn om jeg hadde stengt de inni meg.

Grunnen til at man er selvdestruktiv skyldes flere ting, men ofte ligger problemer med å uttrykke seg i bakgrunnen, kanskje fordi man føler at man ikke har rett til å ta plass, ikke rett til å bruke av en annens tid, vil ikke bekymre osv. Forsøk å snu det hele og tenk at manen din var den som slet slik du sliter. Hva ville du ønsket at ble gjort? Jeg vet... Det er et typisk psykologsppørsmål, men noen ganger kan deres spørsmål faktisk være til nytte