jeg prater om det jeg tenker og føler til behandlere, og har autisme

[Blomsterfluen]

Er det normalt for en med høytfungerende autisme å prate om ting man tenker og føler? Det gjør nemlig jeg.

 

(Autisme er ikke bare de med tungt autisme, som noen lenket til i en tidligere tråd jeg laget. Det finnes både lavtfjngerende og høytfungerende og midt på. Det har psykologen fortalt meg, og han er spessialist i autisme.)

Endret 13. november 2015 av Blomsterfluen

[FGT]

Vil ikke si at det er normalt. Det en sier av det en tenker å føler må jo passe litt inn til den du prater med. Er du inder  en terapi behandling, så kanskje du mener at terapeuten må få mest mulig info om deg av både det du tenker å føler ?

[Blomsterfluen]

Vil ikke si at det er normalt. Det en sier av det en tenker å føler må jo passe litt inn til den du prater med. Er du inder  en terapi behandling, så kanskje du mener at terapeuten må få mest mulig info om deg av både det du tenker å føler ?

jeg elsker å prate om alt mulig. Jeg prater til terapauten om mine merkelige følelser jeg har avogtil. Jeb klarer bare ikke la være, men jeg har lært oppigjrnnom tidene at taushet noengang er gull i terapien. Sist jeg var hos psykiater fortalte jeg ham at jeg skal holde de rare ting for meg selv. Da sa han at jeg var kommet langt.

[Blomsterfluen]

Hvorfor er forresten ikke deg normalt for en med høytfungerende autisme å prate om det som jeg tenker og føler?

[gråstein]

Er det normalt for en med høytfungerende autisme å prate om ting man tenker og føler? Det gjør nemlig jeg.

 

(Autisme er ikke bare de med tungt autisme, som noen lenket til i en tidligere tråd jeg laget. Det finnes både lavtfjngerende og høytfungerende og midt på. Det har psykologen fortalt meg, og han er spessialist i autisme.)

Aner ikke. Men folk med denne diagnosen er vel like forskjellige som andre?

[Blomsterfluen]

Aner ikke. Men folk med denne diagnosen er vel like forskjellige som andre?

det har jeg også hørt at psykologen sa, at alle med autisme er like forskjellige som nevrotyper. Jeg lurte bare på hva dere syns er normalt. Jeg elsker å ha noen å prate med. Spessielt de jeg kjenner.

[Elionoe]

Hvorfor er forresten ikke deg normalt for en med høytfungerende autisme å prate om det som jeg tenker og føler?

Med "høytfungerende" forstår jeg, som har lite peiling på autisme, at du fungerer fint. Når han sier du har kommet langt, tolker jeg at han mener du har tatt enda et skritt opp på stigen. Det er ikke vanlig å snakke om alt man tenker og føler til alle. Om man gjør dette til alle i sin omgangskrets er jeg redd for at venner vil gå lei alt du har å fortelle. Ikke fordi du er uinteressant, men fordi man kanskje synes det blir litt mye. I en dialog er det viktig at det blir en tovegskommunikasjon.

[Trine]

Jeg tror monologer ikke er så unormalt for autister. At de snakker i det uendelige om ting som opptar dem.

[FGT]

Jo men de kan lære å lytte på andre i det uendelige også.

 

 

Endret 13. november 2015 av FGT

[Gjest]

Folk er forskjellige, med eller uten diagnose.

[Madelenemie]

Er det normalt for en med høytfungerende autisme å prate om ting man tenker og føler? Det gjør nemlig jeg.

 

(Autisme er ikke bare de med tungt autisme, som noen lenket til i en tidligere tråd jeg laget. Det finnes både lavtfjngerende og høytfungerende og midt på. Det har psykologen fortalt meg, og han er spessialist i autisme.)

Hei!

Jeg gjør ikke det:-) så når du gjør det, betyr det vel bare at vi er like forskjellige som alle andre mennesker.

Men jeg skriver om det:-)

[FGT]

Jeg kan gjøre det, og ignorere den andres signaler. Men etterpå kan jeg tenke som så, at nå må jeg følge bedre med  de signalene andre viser.