Ekspertsvar Dater en med "Borderline"

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en mann som har Borderline, emosjonelt ustabil personlighets forstyrrelse.. Jeg har lest litt på nettet nå, og ser at de ikke er så veldig kompitable med forhold og samspill med andre? Er det noen med Borderline som kan fortelle litt om erfaringer dere har rundt dette?  Jeg har bare et inntrykk av at han er kjærlig og omsorgsfull, men regner kanskje med at jeg ikke har sett så mange sider enda..

Grunnen til at jeg er litt bekymret, er at jeg nettopp har kommet meg opp av en depresjon selv, så kjenner alarmlampene mine egentlig lyser veldig nå, men så klarer jeg ikke helt holde meg unna selv...

Anonymkode: c8ffc...f2d

[XbellaX]

Jeg har møtt en mann som har Borderline, emosjonelt ustabil personlighets forstyrrelse.. Jeg har lest litt på nettet nå, og ser at de ikke er så veldig kompitable med forhold og samspill med andre? Er det noen med Borderline som kan fortelle litt om erfaringer dere har rundt dette?  Jeg har bare et inntrykk av at han er kjærlig og omsorgsfull, men regner kanskje med at jeg ikke har sett så mange sider enda..

Grunnen til at jeg er litt bekymret, er at jeg nettopp har kommet meg opp av en depresjon selv, så kjenner alarmlampene mine egentlig lyser veldig nå, men så klarer jeg ikke helt holde meg unna selv...

Anonymkode: c8ffc...f2d

Har han fortalt deg at han har eupf? I såfall fremstår jo det relativt positivit i mine øyne. Mennesker med diagnosen er like ulike som resten av oss, gi det tid, go slow, og la han vise deg hvem han er. 

[AnonymBruker]

 

Har han fortalt deg at han har eupf? I såfall fremstår jo det relativt positivit i mine øyne. Mennesker med diagnosen er like ulike som resten av oss, gi det tid, go slow, og la han vise deg hvem han er. 

Ja, det fortalte han egentlig veldig tidlig  

Anonymkode: c8ffc...f2d

[AnonymBruker]

Jeg har borderline (er kvinne) og er i et årelangt forhold. Utrolig nok har ekteskapet fungert bra, men det er pga en veldig trygg og stabil samboer. Jeg har dessuten alltid vært glad i han. Selv om min oppfatning av andre kan skifte plutselig fra positiv til negativ, så har det aldri skjedd med han. 

Mennesker med borderline er veldig ulike. Det er ni trekk, og mange har ikke alle trekkene, kanskje bare fem. Og det varierer veldig hvilke fem trekk det er. 

Det er positivt at han har vært åpen med deg. Mennesker med borderline kan være veldig redd for å bli forlatt i et forhold (om man har det trekket). Det kan være slitsomt for den andre, men samboeren min takler det bra. 

Jeg vil si det avgjørende må være om man går i behandling for lidelsen, eventuelt har gått i langvarig behandling. For er man villig til å jobbe med seg selv, så er det større sjanse for selvinnsikt og at en del av atferden har blitt jobbet med. Man kan aldri bli helt "normal", men en del kan fungere greit likevel. En person med personlighetsforstyrrelse som ikke har selvinnsikt og som ikke er villig til å jobbe med seg selv, ville jeg ikke innledet noe forhold med i dine sko. 

Anonymkode: 69596...66b

[AnonymBruker]

Forholdet skulle det stått, ikke ekteskapet

Anonymkode: 69596...66b

[Gjest]

Er du en tålmodig person med stabil og sterk psyke, så go for it! Er du derimot ikke det, så løøøøøp! 😉

[motorPrøysen]

Jeg syns du skal forholde deg til hvordan han oppfører seg overfor deg, ikke diagnosen. Det går an å ha borderline og være en god kjæreste, og det går an å være diagnosefri og oppføre seg som en drittsekk.

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal forholde deg til hvordan han oppfører seg overfor deg, ikke diagnosen. Det går an å ha borderline og være en god kjæreste, og det går an å være diagnosefri og oppføre seg som en drittsekk.

Dagens beste råd. Jeg blir lei meg på vegne av bra folk jeg kjenner med denne diagnosen som sliter veldig etter overgrep, men som blir omtrent demonisert av både fagfolk og andre med antagelser om at de automatisk må være et helvete å forholde seg til siden de har fått denne diagnosen. 

Anonymkode: ed908...ab6

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En av de vanskeligste utfordringene for en med borderline er frustrasjonstoleranse.

Så lenge en er nyforelsket er alle forhold enkle. Utfordringen kommer når konflikter oppstår og skal løses, når det viser seg at du ikke er perfekt, men menneskelig og når en må utsette det en har lyst til i dag for å få til noe nødvendig senere.

[AnonymBruker]

En av de vanskeligste utfordringene for en med borderline er frustrasjonstoleranse.

Så lenge en er nyforelsket er alle forhold enkle. Utfordringen kommer når konflikter oppstår og skal løses, når det viser seg at du ikke er perfekt, men menneskelig og når en må utsette det en har lyst til i dag for å få til noe nødvendig senere.

og det gjelder absolutt alle med borderline?

Anonymkode: ed908...ab6

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

og det gjelder absolutt alle med borderline?

Anonymkode: ed908...ab6

Jeg kan ikke garantere at det ikke finnes et unntak eller to :-)

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke garantere at det ikke finnes et unntak eller to :-)

Da kjenner jeg nok mange som er feildiagnostiserte.... 

Anonymkode: ed908...ab6

[AnonymBruker]

Da kjenner jeg nok mange som er feildiagnostiserte.... 

Anonymkode: ed908...ab6

avogtil lurer jeg på om de setter den diagnosen på omtrent alle unge kvinner som kommer i kontakt med psykiatrien. Omtrent alle venninner Har fått diagnosen på et tidspunkt. Er forundret over at jeg aldri fikk diagnosen selv.

 

men kjenner ei som virkelig passer og hun måtte jeg bryte kontakten med

Anonymkode: 4156f...d25

[AnonymBruker]

Jeg har møtt en mann som har Borderline, emosjonelt ustabil personlighets forstyrrelse.. Jeg har lest litt på nettet nå, og ser at de ikke er så veldig kompitable med forhold og samspill med andre? Er det noen med Borderline som kan fortelle litt om erfaringer dere har rundt dette?  Jeg har bare et inntrykk av at han er kjærlig og omsorgsfull, men regner kanskje med at jeg ikke har sett så mange sider enda..

Grunnen til at jeg er litt bekymret, er at jeg nettopp har kommet meg opp av en depresjon selv, så kjenner alarmlampene mine egentlig lyser veldig nå, men så klarer jeg ikke helt holde meg unna selv...

Anonymkode: c8ffc...f2d

De jeg kjenner med dette er ikke greie å leve med.

min stefar utnyttes,

min bror har møtt en slik kvinne...hun utnytter han til slike grader at det er vanskelig å forstå.

men ofte ble de jeg kjenner sammen pga av graviditeter, ikke planlagte, skjedde bare på et julebord.

Både min stefar og bror, beskytter sine kvinner helt, så da får de bare ha det sånn, men det er vondt å se,

både for meg som søster og for barnebarna å se bestefar blir snakket slik til:-(

 

 

 

Anonymkode: 59132...bfc

[Madelenemie]

avogtil lurer jeg på om de setter den diagnosen på omtrent alle unge kvinner som kommer i kontakt med psykiatrien. Omtrent alle venninner Har fått diagnosen på et tidspunkt. Er forundret over at jeg aldri fikk diagnosen selv.

 

men kjenner ei som virkelig passer og hun måtte jeg bryte kontakten med

Anonymkode: 4156f...d25

Hei!

Nei det gjør de ikke,

mitt første møte med psykiatrien som voksen endte med diagnosen asperger syndrom.:-)

det skal nok mer belegg til for å sette en slik diagnose tror jeg enn lett synsing.

jeg tror mennesker med Bipolar, ofte kan anklage andre for urimelige ting, at de kanskje skriker og kaster ting...at deres sinne ikke står i forhold til det man kan reagere på, og at noen har en historie av selvskading, (tror jeg) Kanskje litt fordi de mangler impulskontroll. 

ellers tror jeg ang kjønn at diagnosen er nokså likt fordelt, som min pensjonerte psykiater sa, de fleste diagnoser var lette for henne å sette, noen krevde bare mer tid, kanskje noen diagnoser som feks bipolar, borderline og adhd, kan kreve noen flere konsultasjoner for å skille, men for henne var det ikke vanskelig.

Jeg har en venn som fikk adhd diagnose, den viste seg heller være bipolar, med rett medisin fikk personen det bra.

Jeg forstår at man kanskje kan mikse bipolar og adhd, men ikke borderline, med det jeg har lest her,

 

 

[AnonymBruker]

Hei!

Nei det gjør de ikke,

mitt første møte med psykiatrien som voksen endte med diagnosen asperger syndrom.:-)

det skal nok mer belegg til for å sette en slik diagnose tror jeg enn lett synsing.

jeg tror mennesker med Bipolar, ofte kan anklage andre for urimelige ting, at de kanskje skriker og kaster ting...at deres sinne ikke står i forhold til det man kan reagere på, og at noen har en historie av selvskading, (tror jeg) Kanskje litt fordi de mangler impulskontroll. 

ellers tror jeg ang kjønn at diagnosen er nokså likt fordelt, som min pensjonerte psykiater sa, de fleste diagnoser var lette for henne å sette, noen krevde bare mer tid, kanskje noen diagnoser som feks bipolar, borderline og adhd, kan kreve noen flere konsultasjoner for å skille, men for henne var det ikke vanskelig.

Jeg har en venn som fikk adhd diagnose, den viste seg heller være bipolar, med rett medisin fikk personen det bra.

Jeg forstår at man kanskje kan mikse bipolar og adhd, men ikke borderline, med det jeg har lest her,

 

 

borderline og bipolar blir ofte forvekslet

borderline og ptsd ogsp

Anonymkode: 4156f...d25

[BrukerErHeltAnonym]

Hei!

Nei det gjør de ikke,

mitt første møte med psykiatrien som voksen endte med diagnosen asperger syndrom.:-)

det skal nok mer belegg til for å sette en slik diagnose tror jeg enn lett synsing.

jeg tror mennesker med Bipolar, ofte kan anklage andre for urimelige ting, at de kanskje skriker og kaster ting...at deres sinne ikke står i forhold til det man kan reagere på, og at noen har en historie av selvskading, (tror jeg) Kanskje litt fordi de mangler impulskontroll. 

ellers tror jeg ang kjønn at diagnosen er nokså likt fordelt, som min pensjonerte psykiater sa, de fleste diagnoser var lette for henne å sette, noen krevde bare mer tid, kanskje noen diagnoser som feks bipolar, borderline og adhd, kan kreve noen flere konsultasjoner for å skille, men for henne var det ikke vanskelig.

 

 

Kanskje din psykiater har overdreven tro på egne evner?

[AnonymBruker]

borderline og bipolar blir ofte forvekslet

borderline og ptsd ogsp

Anonymkode: 4156f...d25

ok.

Denne vennen min som er veldig snill og er bipolar, kan bli kjempesint, jeg har adlri sett det, men hennes mann sa det til meg, jeg hadde jo vansker tror det, men han er et menneske som ikke lyver.

Da de skulle hjelpe oss som avlastere, fordi de er så snille mennesker, så gikk jo ikke det særlig bra, og ble avsluttet kjapt, for barn med autisme er forutsigbarhet viktig, ro, en og en beskjed og tid til å avslutte, dvs planlegging og orden og struktur på dagen.

Så selv om hun da hadde bipolar og ikke borderline så var sinne helt overraskende og umulig for barna å forholde seg til, men til tross for disse raske skiftende og at hun ikke egnet seg som avlaster, mener hun ting så bra, det er som om hun ikke tenker seg om før hun sier noe, (om du skjønner) egentlig er hun et av de snilleste menneskene jeg vet om, hun er ikke mistenksom tror jeg, bare blir lett sint, men det fins det jo mange mennesker helt uten diagnose som blir, feks min mann, han er NT og han kan bli kjempefort rasende

Anonymkode: 59132...bfc

[AnonymBruker]

Kanskje din psykiater har overdreven tro på egne evner?

Nei:-)

jeg tror ikke det, hun er bare veldig grundig:-)

bruker sikkert mye mer tid på hver pasient:-)

jeg tror etter det jeg har lest at nhd er enig, at det ikke er vanskelig å skille bipolar fra borderline.

Anonymkode: 59132...bfc

[AnonymBruker]

avogtil lurer jeg på om de setter den diagnosen på omtrent alle unge kvinner som kommer i kontakt med psykiatrien. Omtrent alle venninner Har fått diagnosen på et tidspunkt. Er forundret over at jeg aldri fikk diagnosen selv.

 

men kjenner ei som virkelig passer og hun måtte jeg bryte kontakten med

Anonymkode: 4156f...d25

Jeg har ingen problemer med å skjønne at de som virkelig passer til beskrivelsen er noen man bør holde seg unna, og jeg har selv gjort det. Men du har nok et poeng når du sier at det ser ut som omtrent alle unge kvinner får denne diagnosen på et tidspunkt i psykiatrien. Det er synd at det skal bli hengende ved den og at de blir automatisk antatt å være noen man skal passe seg for og holde seg unna. En ting er at det selvfølgelig er måten man oppfører seg på som bidrar til hvordan man blir møtt av andre, men likevel, og spesielt av fagpersoner, blir man møtt med en forutinntatt og nærmest fiendtlig holdning fordi de vet at vedkommende har diagnosen.

Anonymkode: ed908...ab6