Ekspertsvar Dater en med "Borderline"

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er nok korrekt at for mange unge kvinner får denne diagnosen. Vi setter den ikke uten at både de overordnede kriterier for alle pf og minst 5 av 9 spesifikke kriterier for eupf er oppfylt etter DSM-IV.

[AnonymBruker]

Det er nok korrekt at for mange unge kvinner får denne diagnosen. Vi setter den ikke uten at både de overordnede kriterier for alle pf og minst 5 av 9 spesifikke kriterier for eupf er oppfylt etter DSM-IV.

Så om man ikke er som de to punkter du nevner i ditt første svar, så er det sannsynlig at man har blitt feildiagnostisert? I så fall er det litt skremmende å se hvor fort man man få denne diagnosen uten at det er ordentlig grunnlag for det. 

Anonymkode: ed908...ab6

[Madelenemie]

Jeg har ingen problemer med å skjønne at de som virkelig passer til beskrivelsen er noen man bør holde seg unna, og jeg har selv gjort det. Men du har nok et poeng når du sier at det ser ut som omtrent alle unge kvinner får denne diagnosen på et tidspunkt i psykiatrien. Det er synd at det skal bli hengende ved den og at de blir automatisk antatt å være noen man skal passe seg for og holde seg unna. En ting er at det selvfølgelig er måten man oppfører seg på som bidrar til hvordan man blir møtt av andre, men likevel, og spesielt av fagpersoner, blir man møtt med en forutinntatt og nærmest fiendtlig holdning fordi de vet at vedkommende har diagnosen.

Anonymkode: ed908...ab6

Jeg har litt problemer med å tro at dette er en diagnose men bare slenger rundt med uten god grunn.

jeg kjenner få mennesker, som kan passe til dette, jeg har dog ikke kompetanse,

men jeg kjenner noen som har skadet seg, dvs kuttet seg slik at de blør, både fetter og andre personer, samt legger ut bilder på FB der de er i en tilstand der man bør tenke seg om før man legger ut bilder av seg selv, (feks tenk på fremtiden, ) men de kommer stadig ut i situasjoner, enten via kjærlighet eller alkohol på barer, og istedet for å tenke seg om skriker de, dvs skremmer oss som er rundt, og jeg blir skremt hver gang. (min mann blir ikke skremt mer, han blir fyldt av forrakt og sinne )(og når jeg likevel blir skremt og trår til, så hjelper min mann, men irritert, fordi jeg ikke skjønner at dette ikke stopper) (men hva skal jeg gjøre da? la en fetter jeg passet som liten, dø?, la være å hjelpe han, når han er desperat?)

Det som gjør at jeg tenker borderline og sykdom er at det ikke stopper, det nytter ikke forklare, det bare fortsetter, og enda mer fortsetter anklagende mot alle oss rundt. (enda jeg har sagt at det fins hjelp, skaffet psykolog, så fortsetter det:-(

Jeg tror ikke dette bør forveksles med bipolar, jeg tror selvskading er et symptom på borderline, det m.m. 

samt at mennesker med dette gir andre skylden, ikke tar ansvar. eller lett lar seg korrigere.

Jeg syns det virker som en svært alvorlig diagnose, på linje med dyssosial pf

[AnonymBruker]

Jeg har litt problemer med å tro at dette er en diagnose men bare slenger rundt med uten god grunn.

jeg kjenner få mennesker, som kan passe til dette, jeg har dog ikke kompetanse,

men jeg kjenner noen som har skadet seg, dvs kuttet seg slik at de blør, både fetter og andre personer, samt legger ut bilder på FB der de er i en tilstand der man bør tenke seg om før man legger ut bilder av seg selv, (feks tenk på fremtiden, ) men de kommer stadig ut i situasjoner, enten via kjærlighet eller alkohol på barer, og istedet for å tenke seg om skriker de, dvs skremmer oss som er rundt, og jeg blir skremt hver gang. (min mann blir ikke skremt mer, han blir fyldt av forrakt og sinne )(og når jeg likevel blir skremt og trår til, så hjelper min mann, men irritert, fordi jeg ikke skjønner at dette ikke stopper) (men hva skal jeg gjøre da? la en fetter jeg passet som liten, dø?, la være å hjelpe han, når han er desperat?)

Det som gjør at jeg tenker borderline og sykdom er at det ikke stopper, det nytter ikke forklare, det bare fortsetter, og enda mer fortsetter anklagende mot alle oss rundt. (enda jeg har sagt at det fins hjelp, skaffet psykolog, så fortsetter det:-(

Jeg tror ikke dette bør forveksles med bipolar, jeg tror selvskading er et symptom på borderline, det m.m. 

samt at mennesker med dette gir andre skylden, ikke tar ansvar. eller lett lar seg korrigere.

Jeg syns det virker som en svært alvorlig diagnose, på linje med dyssosial pf

Det kan også godt hende at du kjenner mennesker med borderline-diagnose som ikke oppfører seg sånn. Men de sier ikke høyt hvilken diagnose de har og følgelig antar du at de ikke har den.

Anonymkode: ed908...ab6

[FGT]

Jeg har møtt en mann som har Borderline, emosjonelt ustabil personlighets forstyrrelse.. Jeg har lest litt på nettet nå, og ser at de ikke er så veldig kompitable med forhold og samspill med andre? Er det noen med Borderline som kan fortelle litt om erfaringer dere har rundt dette?  Jeg har bare et inntrykk av at han er kjærlig og omsorgsfull, men regner kanskje med at jeg ikke har sett så mange sider enda..

Grunnen til at jeg er litt bekymret, er at jeg nettopp har kommet meg opp av en depresjon selv, så kjenner alarmlampene mine egentlig lyser veldig nå, men så klarer jeg ikke helt holde meg unna selv...

Anonymkode: c8ffc...f2d

Det med å være omsorgsfull kjenner jeg godt igjen. Vet ikke om noen som er mer omsorgsfull som min kone, men hun krever også mye.  Hun har fått diagnosen Borderline tidligere.

[AnonymBruker]

Det med å være omsorgsfull kjenner jeg godt igjen. Vet ikke om noen som er mer omsorgsfull som min kone, men hun krever også mye.  Hun har fått diagnosen Borderline tidligere.

Ja, jeg har jo ikke sett så mange sider av han enda da  Tenker jeg bare får ta en dag om gangen, så får jeg se hva som skjer. Det er så rart å høre at han snakker om disse sidene (inkludert det NHD sa om lav toleransegrense), men jeg har jo ikke sett noen av disse sidene selv.. Det eneste jeg kan se er at han kanskje ikke alltid tar spøkene mine (han tar det bokstavelig).. 

Ellers tror jeg det er litt dårlig timing, med tanke på at jeg nettopp har kommet meg ut av en depresjon, og han pågår  behandling (noe om å lære ny atferd), som ikke er ferdig med det første... 

Uansett er det kanskje litt omsorgsgenet som slår inn, og jeg får et så behov for å "hjelpe" han ut av dette.. 

Jeg som startet tråden  

Anonymkode: c8ffc...f2d

[FGT]

Ja, jeg har jo ikke sett så mange sider av han enda da  Tenker jeg bare får ta en dag om gangen, så får jeg se hva som skjer. Det er så rart å høre at han snakker om disse sidene (inkludert det NHD sa om lav toleransegrense), men jeg har jo ikke sett noen av disse sidene selv.. Det eneste jeg kan se er at han kanskje ikke alltid tar spøkene mine (han tar det bokstavelig).. 

Ellers tror jeg det er litt dårlig timing, med tanke på at jeg nettopp har kommet meg ut av en depresjon, og han pågår  behandling(noe om å lære ny atferd), som ikke er ferdig med det første... 

Uansett er det kanskje litt omsorgsgenet som slår inn, og jeg får et så behov for å "hjelpe" han ut av dette.. 

Jeg som startet tråden  

Anonymkode: c8ffc...f2d

Lav toleransegrense kan nok stemme. , og det med søk også, men det kan også ha med andre ting . Kona har også fått i senere tid ADHD diagnose.

[FGT]

Lav toleransegrense kan nok stemme. , og det med spøk også, men det kan også ha med andre ting . Kona har også fått i senere tid ADHD diagnose. Jeg var inne i en depresjon da  jeg traff min kone, og det var ved hjelp av henne at hun  fikk med ut av isolasjon min på en måte. Hun ofret mye for min del . Siden har jeg fått diagnosen Dystymi, sammen med min hoved diagnose,  Asperger syndrom.

 

Endret 15. november 2015 av FGT

[AnonymBruker]

Å, han er som en magnet jeg ikke klarer å holde meg unna!! VI har en så god tone, og alt er så deilig når vi er sammen. Men likevel så ligger fornuften i bakhodet å sier at jeg bør holde meg unna..

Det at han selv vet han har et problem, og skal på atferdskurs, det er vel i grunn ganske positivt? At han vet han har en atferd som må endres i noen situasjoner? 

 

Anonymkode: c8ffc...f2d

[XbellaX]

Å, han er som en magnet jeg ikke klarer å holde meg unna!! VI har en så god tone, og alt er så deilig når vi er sammen. Men likevel så ligger fornuften i bakhodet å sier at jeg bør holde meg unna..

Det at han selv vet han har et problem, og skal på atferdskurs, det er vel i grunn ganske positivt? At han vet han har en atferd som må endres i noen situasjoner? 

 

Anonymkode: c8ffc...f2d

Ja, det er positivt. Hvorfor lar du det bli så stort, hvorfor må du "holde deg unna"? Hvorfor kan du ikke ta det rolig og sakte?

[AnonymBruker]

 

Ja, det er positivt. Hvorfor lar du det bli så stort, hvorfor må du "holde deg unna"? Hvorfor kan du ikke ta det rolig og sakte?

Herregud, du har så rett! Takk for reminderen  Tror bare jeg ble skremt så tidlig av at han fortalte han hadde Borderline, at jeg ble så opphengt i tanken på å "holde meg unna". Men du sier jo noe veldig vesentlig her, både med å ikke lage det så stort, OG å ta det rolig. Takk

Anonymkode: c8ffc...f2d