Ekspertsvar NHD Frustrasjonstoleranse

[Trine]

Hei!

Det tror jeg du vet svaret på. Tenk deg om. For om du feks ødelegger noe du liker, da er det jo uhensiktsmessig selv om andre ikke ser det og opplever det.

Litt som med mennesker som skader seg selv, jeg har lest mange steder her inne innlegg fra mennesker som skader seg selv, som ikke trenger legehjelp, ingen vet at de skader seg selv, de skader altså bare seg selv,  men det er nok lav frustrasjonsgrense, eller dårlig evne til å håndtere følelser og indre smerte, som er grunnen.

men jeg tror ikke det er enten eller...jeg tror det er grader av dette, 

syns det der er en ok strategi i de fleste tilfeller.:-)

(men utsettes andre for , overgrep, urettferdighet, det er da man må orke stå i ubehalighetene)

og jeg tror det er viktig å tørre være sint, syns sånt sinne som du beskeiver er sunt.

kanskje noe flere burde lære, heller enn å ta det ut via selvskading.

 vi kunne....nei tar det på pm jeg :-)

Jeg ødelegger ikke ting jeg liker, eller, det gjør jeg stadig, men ikke med vilje. Jeg klarer få ut sinne på ting som ikke går i stykker eller som kan skade meg. Sofaputer er utsatte her i huset. De tåler et slag uten å bli ødelagt og uten at jeg knuser hånda mi. Jeg er litt redd for å skade meg. Jeg ødelegger meg nok i min komsethet og kroppen bruker veldig lang tid på å reparere seg, noen ganger blir den aldri reparert. Så jeg merker på kroppen mange år med knall og fall.

Jeg er mye flinkere til å si ifra dersom andre blir urettferdig behandlet. Det er lettere å forsvare andre enn seg selv. Om jeg forsvarer meg selv får jeg bare høre at jeg er sær og sta og vrang.

[Madelenemie]

Jeg ødelegger ikke ting jeg liker, eller, det gjør jeg stadig, men ikke med vilje. Jeg klarer få ut sinne på ting som ikke går i stykker eller som kan skade meg. Sofaputer er utsatte her i huset. De tåler et slag uten å bli ødelagt og uten at jeg knuser hånda mi. Jeg er litt redd for å skade meg. Jeg ødelegger meg nok i min komsethet og kroppen bruker veldig lang tid på å reparere seg, noen ganger blir den aldri reparert. Så jeg merker på kroppen mange år med knall og fall.

Jeg er mye flinkere til å si ifra dersom andre blir urettferdig behandlet. Det er lettere å forsvare andre enn seg selv. Om jeg forsvarer meg selv får jeg bare høre at jeg er sær og sta og vrang.

hm høres kjent ut,

jeg kastet selv i helgen noe mykt inn i boden:-) jeg var frustrert, lette fort etter noe som kunne tåle uten å bli ødelagt en omgang juling, og det fikk den mye mannen jeg har laget han har hengt til tørk på badet lenge nå, så var han helt tørr og luktfri, og da slang jeg hang med full kraft inn i boden. da var den følelsen borte:-)

[Trine]

hm høres kjent ut,

jeg kastet selv i helgen noe mykt inn i boden:-) jeg var frustrert, lette fort etter noe som kunne tåle uten å bli ødelagt en omgang juling, og det fikk den mye mannen jeg har laget han har hengt til tørk på badet lenge nå, så var han helt tørr og luktfri, og da slang jeg hang med full kraft inn i boden. da var den følelsen borte:-)

Smart Kanskje jeg må lage en mann som jeg kan henge opp i kjelleren og denge løs på hver gang jeg trenger det

[Beautiful_Creatures]

Hvis dataen "henger seg", hvem skal det gå ut over da?

Tastaturet! 😉 Neida, nå tuller jeg litt, men sånn seriøst så har det vært like før noen ganger. 

Jeg har nok lav frustrasjonsterskel men tror oppdragelse og sånne ting som at det aldri var lov å uttagere gjør at jeg holder igjen. Også mer enn jeg burde, sånn som Trine nevner under her med å finne seg i for mye uten å si ifra til den det gjelder, men ta det utover selv selv eller (stort sett ihvertfall) ting som ikke kan ødelegges. 

Så da kan man vel på en måte ha lav frustrasjonsterskel men likevel klare i holde igjen i situasjoner man MÅ. Jeg føler ihvertfall at jeg passer inn der, sånn midt i mellom. Når jeg er hjemme hos meg selv kan jeg ofte ha så lyst til å kaste ting eller slå i veggen at jeg kan sprekke. Hvis andre er der gjør jeg det IKKE, hvis jeg er alene kan hende jeg gjør noe "lite voksent". 

[Trine]

Tastaturet! 😉 Neida, nå tuller jeg litt, men sånn seriøst så har det vært like før noen ganger. 

Jeg har nok lav frustrasjonsterskel men tror oppdragelse og sånne ting som at det aldri var lov å uttagere gjør at jeg holder igjen. Også mer enn jeg burde, sånn som Trine nevner under her med å finne seg i for mye uten å si ifra til den det gjelder, men ta det utover selv selv eller (stort sett ihvertfall) ting som ikke kan ødelegges. 

Så da kan man vel på en måte ha lav frustrasjonsterskel men likevel klare i holde igjen i situasjoner man MÅ. Jeg føler ihvertfall at jeg passer inn der, sånn midt i mellom. Når jeg er hjemme hos meg selv kan jeg ofte ha så lyst til å kaste ting eller slå i veggen at jeg kan sprekke. Hvis andre er der gjør jeg det IKKE, hvis jeg er alene kan hende jeg gjør noe "lite voksent". 

Ja, akkurat sånn var det jeg tenkte. jeg har hatt en streng oppdragelse og fått tydelig beskjed om hva som er lov og ikke og det er IKKE lov å ødelegge ting med vilje.

Jeg merker at hundene mine holder meg igjen fra å "ta av" når jeg er hjemme alene, vil jo ikke at de skal bli redde.

[Madelenemie]

Smart Kanskje jeg må lage en mann som jeg kan henge opp i kjelleren og denge løs på hver gang jeg trenger det

ja det kan du

men vet du hvordan du lager en mann?

[Trine]

ja det kan du

men vet du hvordan du lager en mann?

Nei, men menn er jo ikke veldig kompliserte så det kan da ikke være så vanskelig

[Madelenemie]

Nei, men menn er jo ikke veldig kompliserte så det kan da ikke være så vanskelig

:-)

nettopp,

men til saken, hvis du har en bukse, en skjorte, så syr du disse bare sammen og stapper full med enten gammelt innhold i en dyne som må kastes likevel, eller hva du kan finne på. Evt høy, det går også. Så kan du bruke en maske, dytte en pute inni, sy skikkelig hardt til, og feste dette til kroppen, så fortsetter du bare om du vil ha mer utstyr, hender, hår, føtter m.m. til det siste tar du bare noen ok sko, og snører på:-) du kan videre kle på det du vil, jakke, frakk, hatt, skjerf :-)

jeg har lagd mange menn, men snille er de ikke

tja jeg vet ikke ang det du skrev om ikke komplisert (du tullet sikkert), men min erfaring er at menn og mennesker, er kjempekompliserte, de mener at man mener ting man ikke har sagt, det heter at man insinuerer og mange andre kompliserte ordtdet er ikke noe hyggelig.

[Gjest Gargamel]

Da skal det gå utover dataen. Jeg mener at det ikke er noen sin skyld om dataen henger seg. Da kan man få bli sint inni seg. Men når jeg blir lei meg fordi noen har sagt noe slemt eller oppført seg ufint ovenfor meg så mener jeg det hadde vært mye bedre om jeg kunne fortelle disse personene hvor utrolig slemme de faktisk er, i stedefor å sitte hjemme og slå i sofaen (jada, såpass kontroll har jeg at jeg slår ikke ting som kan gå i stykker), river meg i håret, gråter og forbanner meg over at jeg må leve sammen med andre mennesker.

Klarer du noen ganger å heve deg over ting? Bare smile rolig tilbake når noe er spydige og vise at du gir fullstendig f...? Eventuelt svare helt saklig på usakligheter, og late som du ikke skjønner sarkasmen? Man trenger ikke alltid ta det så tungt om noen oppfører seg dårlig.

 

[Trine]

:-)

nettopp,

men til saken, hvis du har en bukse, en skjorte, så syr du disse bare sammen og stapper full med enten gammelt innhold i en dyne som må kastes likevel, eller hva du kan finne på. Evt høy, det går også. Så kan du bruke en maske, dytte en pute inni, sy skikkelig hardt til, og feste dette til kroppen, så fortsetter du bare om du vil ha mer utstyr, hender, hår, føtter m.m. til det siste tar du bare noen ok sko, og snører på:-) du kan videre kle på det du vil, jakke, frakk, hatt, skjerf :-)

jeg har lagd mange menn, men snille er de ikke

tja jeg vet ikke ang det du skrev om ikke komplisert (du tullet sikkert), men min erfaring er at menn og mennesker, er kjempekompliserte, de mener at man mener ting man ikke har sagt, det heter at man insinuerer og mange andre kompliserte ordtdet er ikke noe hyggelig.

Takk for tips

Du har rett, menn og mennesker er komplisert, men ofte er menn litt mindre komplisert enn damer. De er litt mer direkte. Men jeg blir ikke klok på hverken damer eller menn

[Trine]

 

Klarer du noen ganger å heve deg over ting? Bare smile rolig tilbake når noe er spydige og vise at du gir fullstendig f...? Eventuelt svare helt saklig på usakligheter, og late som du ikke skjønner sarkasmen? Man trenger ikke alltid ta det så tungt om noen oppfører seg dårlig.

 

Hmm...måtte tenke litt på den. Jeg er ikke sikker, tror ikke jeg klarer det nei. Jeg kan nok late som at jeg gir f..., men jeg gjør det ikke. Jeg har prøvd å svare saklig, men da velter det ut en hel masse som jeg ikke klarer svare på umiddelbart. Egentlig så blir jeg vel så satt ut at når jeg endelig vet hva jeg skal svare så er det for sent.

[AnonymBruker]

Du må være frisk for å være syk!

Anonymkode: a70a0...1ec

Sånn er det nok, vel.

Anonymkode: 197cf...dc4

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg forstår at friske folk ikke gjør noe galt og mestrer alle situasjoner på en hensiktsmessig måte. Jeg prøver men klarer dessverre ikke å være så fullkommen.

Anonymkode: 4ea88...2e9

Så svart/hvitt er det nok ikke. Det er ikke friske og syke. Det er ikke å tåle alt eller ingenting.

Det er et kontinuum fra de som tåler svært lite til de som tåler sært mye.

[AnonymBruker]

Så svart/hvitt er det nok ikke. Det er ikke friske og syke. Det er ikke å tåle alt eller ingenting.

Det er et kontinuum fra de som tåler svært lite til de som tåler sært mye.

Det er ihvertfall tøft å gå gjennom livet og føle at du aldri gjør noe godt nok.  Jeg har ikke fått følelsen av at mine nærmeste mener at jeg ikke gjør noe godt nok, men alt jeg leser og hører tar jeg til meg.  Vi skal alltid ha full kontroll over oss selv, bilkjøring og barneoppdragelse skal være prikkfritt. Det er lite rom for menneskelige feil og svakheter.  

De fleste jeg kjenner aksepterer at vi er mennesker med hver våre feil og mangler og henger seg mindre opp i slike ting.  Mens jeg tar alt til meg, gransker meg selv og føler meg mislykket. På samme tid blir jeg frustrert av alle kravene, for jeg er jo bare et helt vanlig menneske.

Anonymkode: 4ea88...2e9

[Gjest Gargamel]

Det er ihvertfall tøft å gå gjennom livet og føle at du aldri gjør noe godt nok.  Jeg har ikke fått følelsen av at mine nærmeste mener at jeg ikke gjør noe godt nok, men alt jeg leser og hører tar jeg til meg.  Vi skal alltid ha full kontroll over oss selv, bilkjøring og barneoppdragelse skal være prikkfritt. Det er lite rom for menneskelige feil og svakheter.  

De fleste jeg kjenner aksepterer at vi er mennesker med hver våre feil og mangler og henger seg mindre opp i slike ting.  Mens jeg tar alt til meg, gransker meg selv og føler meg mislykket. På samme tid blir jeg frustrert av alle kravene, for jeg er jo bare et helt vanlig menneske.

Anonymkode: 4ea88...2e9

Jeg synes det er et viktig poeng at man ikke kan være prikkfri, og at folk må ha et visst slingringsmonn. Man må akseptere at folk har svake sider, i alle fall til et visst punkt.

Jeg tror ikke det er mulig å komme dit at man aldri får kritikk. Det et ikke noe mål heller. Jeg tror du sliter hvis du føler at all kritikk betyr at du er for dårlig.

[Elionoe]

For flere år siden hadde jeg lav frusterasjonståleranse. Som regel gikk det utover meg selv i form av selvskading. Nå har jeg bestemt meg selv, dvs. sagt til meg selv, at selvskading ikke lenger er et alternativ. Det har hjulpet meg mye.

Jeg kan ta et eksempel fra i dag. I går sendte jeg inn en forespørsel til legen om resept på Ketorax og i dag fikk jeg SMS med: "Beklager, legen ønsker ikke å foreskrive dette nå". Jeg ble frustrert og skuffet, for jeg følte jeg i blant trenger Ketorax. Jeg har fått tillatelse av legen til å bruke ulike typer smertestillende slik jeg har behov for. Jeg sto opp og kledde på meg mens jeg tenkte på SMS-en og hva legen kanskje begrunnet svaret sitt med. Jeg tror han begrunnet det med at jeg går fast på OxyContin, men legen vet ikke at jeg har trappet ned og kun tar OxyContin på dagtid og har i blant behov for Ketorax om natten. Jeg ville tro at legen foretrakk at jeg tok Ketorax fremfor OxyContin, men når legen gjorde sin avgjørelse, visste han ikke om min nedtrapping. Jeg konkluderte med at neste gang jeg ber om ny resept på OxyContin spør jeg også om Ketorax og forklarer meg litt bedre. Litt videre tenkning kom jeg frem til at jeg ville ringe legekontoret og forklare situasjonen. Da fikk jeg Ketorax utskrevet av legen uten problemer.

Hadde dette skjedd for 3-4 år siden, før jeg fikk kontrollen over meg selv, hadde jeg blitt skuffet, sint og selvdestruktiv.

Nå hørtes jeg veldig voksen ut med full kontroll over meg selv, men det er ikke alltid tilfelle, men for meg hjelper det svært ofte å skrive når jeg blir frustrert eller sint. Da får jeg ut tanker, satt ord på tanker, sortert tanker og følelser til setninger osv., og ikke minst, jeg utsetter meg selv i å handle. Jeg tror at lav frusterasjonstoleranse også handler om at man gjør noe spontant. Om man klarer å utsette handlingen, har tanker og følelser kanskje roet seg noe, og trangen til handling har blitt noe redusert.

[AnonymBruker]

For flere år siden hadde jeg lav frusterasjonståleranse. Som regel gikk det utover meg selv i form av selvskading. Nå har jeg bestemt meg selv, dvs. sagt til meg selv, at selvskading ikke lenger er et alternativ. Det har hjulpet meg mye.

Jeg kan ta et eksempel fra i dag. I går sendte jeg inn en forespørsel til legen om resept på Ketorax og i dag fikk jeg SMS med: "Beklager, legen ønsker ikke å foreskrive dette nå". Jeg ble frustrert og skuffet, for jeg følte jeg i blant trenger Ketorax. Jeg har fått tillatelse av legen til å bruke ulike typer smertestillende slik jeg har behov for. Jeg sto opp og kledde på meg mens jeg tenkte på SMS-en og hva legen kanskje begrunnet svaret sitt med. Jeg tror han begrunnet det med at jeg går fast på OxyContin, men legen vet ikke at jeg har trappet ned og kun tar OxyContin på dagtid og har i blant behov for Ketorax om natten. Jeg ville tro at legen foretrakk at jeg tok Ketorax fremfor OxyContin, men når legen gjorde sin avgjørelse, visste han ikke om min nedtrapping. Jeg konkluderte med at neste gang jeg ber om ny resept på OxyContin spør jeg også om Ketorax og forklarer meg litt bedre. Litt videre tenkning kom jeg frem til at jeg ville ringe legekontoret og forklare situasjonen. Da fikk jeg Ketorax utskrevet av legen uten problemer.

Hadde dette skjedd for 3-4 år siden, før jeg fikk kontrollen over meg selv, hadde jeg blitt skuffet, sint og selvdestruktiv.

Nå hørtes jeg veldig voksen ut med full kontroll over meg selv, men det er ikke alltid tilfelle, men for meg hjelper det svært ofte å skrive når jeg blir frustrert eller sint. Da får jeg ut tanker, satt ord på tanker, sortert tanker og følelser til setninger osv., og ikke minst, jeg utsetter meg selv i å handle. Jeg tror at lav frusterasjonstoleranse også handler om at man gjør noe spontant. Om man klarer å utsette handlingen, har tanker og følelser kanskje roet seg noe, og trangen til handling har blitt noe redusert.

Jeg har brukt mye energi på å få kontroll og utsette. Men jeg vet ikke om det alltid gjør det bedre å samle alt opp inni seg. Jeg får være fornøyd så lenge det ikke går ut over andre eller at noe blir ødelagt.Og ingen andre vet hva som skjer inni meg.

Anonymkode: 4ea88...2e9