Ekspertsvar Diagnose...?

[umakenverdt]

Jeg fikk diagnosen F 32.2 da ting ble virkelig vanskelige i fjor vinter, noe jeg i ettertid ser at kan stemme. Jeg føler akkurat dette er ganske mye bedre nå, men har diskutert annen problematikk med behandler de siste månedene. Jeg så imidlertid at behandler skrev diagnosen F 32.2 på et slikt notat som hun leverer etter hver time. Er det slik at dette med diagnoser er noe jeg burde ta opp som et tema nå før jeg skal slutte hos min nåværende behandler. Jeg vet ikke om dette er noe vi burde diskutere i den korte tiden før hun slutter, hva hun har tenkt knyttet til dette, om hun mener at depresjon nå også er riktig diagnose. Jeg vet ikke om dette er noe som er nyttig for meg å vite...?

[Gjest]

En diagnose er først og fremst et verktøy for behandlere for at de skal ha en viss formening om hvilken behandling som kan være nyttig, eller enkelte diagnoser kan utløse visse rettigheter hos noen.

Jeg tenker at diagnosen kanskje ville være viktigere å snakke om dersom du virkelig lurte på hva du feilte (feks om du tenkte du kunne ha bipolar lidelse eller en personlighetsforstyrrelse), mens hos deg så høres det ut som du allerede har god innsikt i problemene dine. Du kan jo bare spørre psykologen hva hun tenker, dere trenger ikke bruke hele timen på å snakke om diagnosen.

[umakenverdt]

En diagnose er først og fremst et verktøy for behandlere for at de skal ha en viss formening om hvilken behandling som kan være nyttig, eller enkelte diagnoser kan utløse visse rettigheter hos noen.

Jeg tenker at diagnosen kanskje ville være viktigere å snakke om dersom du virkelig lurte på hva du feilte (feks om du tenkte du kunne ha bipolar lidelse eller en personlighetsforstyrrelse), mens hos deg så høres det ut som du allerede har god innsikt i problemene dine. Du kan jo bare spørre psykologen hva hun tenker, dere trenger ikke bruke hele timen på å snakke om diagnosen.

Ja, det høres jo fornuftig ut. Hun har jo vært innom engstelig og sårbar personlighet, men jeg vet ikke om det er en personlighetsforstyrrelse hun mener jeg har (og om det er nødvendig for meg å vite det). Jeg er fullstendig klar over at jeg nok er over gjennomsnittet engstelig og sårbar, men det spiller vel egentlig ikke så stor rolle om det er en personlighetsforstyrrelse eller bare uhensiktsmessige deler av min personlighet, eller?

[Momo]

Ja, det høres jo fornuftig ut. Hun har jo vært innom engstelig og sårbar personlighet, men jeg vet ikke om det er en personlighetsforstyrrelse hun mener jeg har (og om det er nødvendig for meg å vite det). Jeg er fullstendig klar over at jeg nok er over gjennomsnittet engstelig og sårbar, men det spiller vel egentlig ikke så stor rolle om det er en personlighetsforstyrrelse eller bare uhensiktsmessige deler av min personlighet, eller?

Jeg tenker vel at hvis du ender opp med å ta imot mer hjelp så er dette noe du kan diskutere med evt. ny behandler i sammenheng med hva slags behandling du trenger videre. Da har det et formål å snakke om diagnoser for å vite hva slags fokus dere skal ha. Kanskje spesielt dersom det er ting du føler at diagnosen(e) din(e) ikke forklarer, men som likevel er problematisk. Om du har uhensiktsmessige personlighetstrekk så er det uavhengig av om du har en pf-diagnose eller ikke.

Jeg kommer ikke til å ta opp diagnose når jeg om ikke så lenge er ferdig hos psykologen jeg går til nå. Jeg er jo nysgjerrig og ikke å vite skaper en viss usikkerhet hos meg, men jeg tenker at når behandler ikke tar det opp så er det kanskje best sånn. 

[Gjest]

 

Jeg kommer ikke til å ta opp diagnose når jeg om ikke så lenge er ferdig hos psykologen jeg går til nå. Jeg er jo nysgjerrig og ikke å vite skaper en viss usikkerhet hos meg, men jeg tenker at når behandler ikke tar det opp så er det kanskje best sånn. 

Hei Momo! Jeg vil bare gi deg et råd om at du burde ta opp diagnose med psykologen før du slutter. Dette nettopp fordi du da slipper å lure så veldig og tenke så mye. Jeg ville iallefall ha gjort det, for jeg hadde ikke orket å gå i uvisshet om psykologen mener jeg har en diagnose eller ikke. Hans/hennes tanker om meg og min problemstilling hadde vært viktig for meg å vite uansett diagnose eller ukke diagnose. Du har rett til innsyn i egen journal, og det er derfor ikke "frekt" å spørre.

[Momo]

Hei Momo! Jeg vil bare gi deg et råd om at du burde ta opp diagnose med psykologen før du slutter. Dette nettopp fordi du da slipper å lure så veldig og tenke så mye. Jeg ville iallefall ha gjort det, for jeg hadde ikke orket å gå i uvisshet om psykologen mener jeg har en diagnose eller ikke. Hans/hennes tanker om meg og min problemstilling hadde vært viktig for meg å vite uansett diagnose eller ukke diagnose. Du har rett til innsyn i egen journal, og det er derfor ikke "frekt" å spørre.

Takk for råd. Da vil vel det samme strengt tatt gjelde for umakenverdt?

Jeg vet ikke om det er noe jeg vil klare å ta opp, ikke fordi jeg synes det er "frekt", men heller fordi jeg er redd for hvilke tanker psykologen har om meg og min problemstilling. Jeg er redd det skal bekrefte tankene jeg har om at jeg egentlig bare må ta meg sammen og at jeg ikke har noe der å gjøre. (H*n skal pensjoneres og jeg tenker at h*n tar meg imot bare for å opprettholde inntekten sin inntil da.) Derfor har jeg et håp om at psykologen enten tar det opp selv dersom h*n mener det er hensiktsmessig, eller at relevant informasjon bare kan sendes videre til neste behandler (dersom jeg får ny henvisning fra fastlegen). Det føles skumlere å skulle få vite enn ikke å vite hva slags "stempel" de har satt i panna mi.

Jeg skal derimot tenke litt på det du skiver. Alt ettersom hva slags diagnose(r) som eventuelt er satt så kan det jo også være bevis overfor meg selv på at jeg faktisk har rett på den hjelpen jeg får.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I diagnosesettingen for et behandlngsløp skal en bruke "aksjonsdiagnosen". Dvs at om en kommer inn med "moderat depresjon" skal dette være diagnosen også ved behandlingslutt.

[umakenverdt]

Jeg tenker vel at hvis du ender opp med å ta imot mer hjelp så er dette noe du kan diskutere med evt. ny behandler i sammenheng med hva slags behandling du trenger videre. Da har det et formål å snakke om diagnoser for å vite hva slags fokus dere skal ha. Kanskje spesielt dersom det er ting du føler at diagnosen(e) din(e) ikke forklarer, men som likevel er problematisk. Om du har uhensiktsmessige personlighetstrekk så er det uavhengig av om du har en pf-diagnose eller ikke.

Jeg kommer ikke til å ta opp diagnose når jeg om ikke så lenge er ferdig hos psykologen jeg går til nå. Jeg er jo nysgjerrig og ikke å vite skaper en viss usikkerhet hos meg, men jeg tenker at når behandler ikke tar det opp så er det kanskje best sånn. 

Takk for råd. Da vil vel det samme strengt tatt gjelde for umakenverdt?

Jeg vet ikke om det er noe jeg vil klare å ta opp, ikke fordi jeg synes det er "frekt", men heller fordi jeg er redd for hvilke tanker psykologen har om meg og min problemstilling. Jeg er redd det skal bekrefte tankene jeg har om at jeg egentlig bare må ta meg sammen og at jeg ikke har noe der å gjøre. (H*n skal pensjoneres og jeg tenker at h*n tar meg imot bare for å opprettholde inntekten sin inntil da.) Derfor har jeg et håp om at psykologen enten tar det opp selv dersom h*n mener det er hensiktsmessig, eller at relevant informasjon bare kan sendes videre til neste behandler (dersom jeg får ny henvisning fra fastlegen). Det føles skumlere å skulle få vite enn ikke å vite hva slags "stempel" de har satt i panna mi.

Jeg skal derimot tenke litt på det du skiver. Alt ettersom hva slags diagnose(r) som eventuelt er satt så kan det jo også være bevis overfor meg selv på at jeg faktisk har rett på den hjelpen jeg får.

Jeg må si at jeg har mye de samme tankene som deg når det gjelder å spørre om dette. I tillegg er jeg redd hun skal synes jeg ikke er tilstrekkelig takknemlig eller stiller spørsmålstegn ved hennes måte å jobbe på.

Jeg er imidlertid også usikker på om det er min jobb å sammenfatte det vi har kommet frem til hvis skal ha flere timer med en annen behandler. Jeg vet heller ikke om jeg på noen måte kan ha nytte av å vite hva hun mener, hvis jeg skal klare meg videre selv .

[umakenverdt]

I diagnosesettingen for et behandlngsløp skal en bruke "aksjonsdiagnosen". Dvs at om en kommer inn med "moderat depresjon" skal dette være diagnosen også ved behandlingslutt.

Da forstår jeg det som at jeg ikke kan lese noe inn i at hun skrev det som diagnose også nå. Da la jeg vel litt for mye i det hun skrev. Beklager.

[Momo]

 

Jeg må si at jeg har mye de samme tankene som deg når det gjelder å spørre om dette. I tillegg er jeg redd hun skal synes jeg ikke er tilstrekkelig takknemlig eller stiller spørsmålstegn ved hennes måte å jobbe på.

Jeg er imidlertid også usikker på om det er min jobb å sammenfatte det vi har kommet frem til hvis skal ha flere timer med en annen behandler. Jeg vet heller ikke om jeg på noen måte kan ha nytte av å vite hva hun mener, hvis jeg skal klare meg videre selv .

Ja, det siste der har jeg også tenkt på, men jeg håper at hvis det er tilfellet så vil hvert fall psykologen ta det opp før jeg er ferdig der. Man kan jo ikke forvente at "pasienten" skal vite hvordan systemet funker. Jeg skal be om henvisning til en behandler som jeg har vært borti før jeg da, så h*n kjenner problemstillingen min litt allerede (igjen; hvis jeg får henvisning i det hele tatt).

[umakenverdt]

Ja, det siste der har jeg også tenkt på, men jeg håper at hvis det er tilfellet så vil hvert fall psykologen ta det opp før jeg er ferdig der. Man kan jo ikke forvente at "pasienten" skal vite hvordan systemet funker. Jeg skal be om henvisning til en behandler som jeg har vært borti før jeg da, så h*n kjenner problemstillingen min litt allerede (igjen; hvis jeg får henvisning i det hele tatt).

Nei, jeg burde vel kanskje være litt forberedt dersom jeg får ny behandler som ikke kjenner til meg... Jeg vil ikke kaste bort denne personens tid på å ikke vite slike ting dersom h*n spør (forutsatt at jeg skal til en ny behandler da). Har lyst at en eventuell overgang skal gå så knirkefritt som mulig. 

Vanskelig dette altså. Jeg håper din eventuelle overgang går knirkefritt

 

[AnonymBruker]

Selvsagt skal man bli oppøyst om diagnose. Diagnose er viktig for rett behandling og eventuelle nav-rettigheter. Det er også viktig for å kunne forstå og oppnå selvinnsikt. Hvordan skal man løse et problem, om man ikke får vite hva problemet er? 

Anonymkode: 32056...c59

[umakenverdt]

Selvsagt skal man bli oppøyst om diagnose. Diagnose er viktig for rett behandling og eventuelle nav-rettigheter. Det er også viktig for å kunne forstå og oppnå selvinnsikt. Hvordan skal man løse et problem, om man ikke får vite hva problemet er? 

Anonymkode: 32056...c59

Jeg skjønner hva du mener. Men samtidig er jeg usikker på om jeg trenger vite diagnose for å oppnå selvinnsikt. Vi snakker jo om hva problemene omfatter, selv om vi ikke diskuterer diagnoser. Jeg antar at hun vurderer hva som er rett behandling?