Ekspertsvar NHD - Hvilken behandling?

[aase k.]

God kveld :-) Person avvist fra DPS grunnet tidligere behandling (samtaler) ikke har hatt ønsket effekt, henvist til kommunens psyk

tjeneste, støttesamtaler går greit, men pas blir verre. Forskjellige medisiner forsøkt og avsluttet grunnet enten manglende effekt eller for

sterke bivirkninger. Pas har problemer å beskrive følelser og er redd dette utvikler seg i mer negativ retning. Trang til destruktive handlinger

(som kan sette både pas og andres liv i fare) er hyppige. Har tidligere handlet destruktivt så terskelen for gjentagelse er lav. Trolig

pga manglende evne til å uttrykke seg/prate om følelser. Fastlegenvil ikke innlegge pas, men vil prøve andre ting først. Innleggelse blir siste

utvei. Pas oppsøker selv fastlegen når ting blir ille og vil selv ha hjelp før det går for langt, men mister mer og mer håp og tro på at det finnes

behandling som hjelper. Innleggelse er ikke pas største ønske, men vet selv behovet har vært til stede.

Hva slags behandling ville du foreslått i en slik situasjon? Hva kan prøves før innleggelse?  Diagnose: EUPF (men mistanke til PTSD av pas

og fastlege pga diverse traumer) paranoide tanker, angst (til tider ganske sterk) og depresjon. Diverse SSRI forsøkt uten effekt.

Setter pris på svar. På forhånd takk :-)

[XbellaX]

God kveld :-) Person avvist fra DPS grunnet tidligere behandling (samtaler) ikke har hatt ønsket effekt, henvist til kommunens psyk

tjeneste, støttesamtaler går greit, men pas blir verre. Forskjellige medisiner forsøkt og avsluttet grunnet enten manglende effekt eller for

sterke bivirkninger. Pas har problemer å beskrive følelser og er redd dette utvikler seg i mer negativ retning. Trang til destruktive handlinger

(som kan sette både pas og andres liv i fare) er hyppige. Har tidligere handlet destruktivt så terskelen for gjentagelse er lav. Trolig

pga manglende evne til å uttrykke seg/prate om følelser. Fastlegenvil ikke innlegge pas, men vil prøve andre ting først. Innleggelse blir siste

utvei. Pas oppsøker selv fastlegen når ting blir ille og vil selv ha hjelp før det går for langt, men mister mer og mer håp og tro på at det finnes

behandling som hjelper. Innleggelse er ikke pas største ønske, men vet selv behovet har vært til stede.

Hva slags behandling ville du foreslått i en slik situasjon? Hva kan prøves før innleggelse?  Diagnose: EUPF (men mistanke til PTSD av pas

og fastlege pga diverse traumer) paranoide tanker, angst (til tider ganske sterk) og depresjon. Diverse SSRI forsøkt uten effekt.

Setter pris på svar. På forhånd takk :-)

Hvor lenge gikk vedk. til samtaler hos DPS tidligere?

[aase k.]

Nesten 2 år første gang og ca 9 måneder andre gang. Behandler begrunnet avslutningen av behandlingen med at pas ikke

var villig til å snakke om følelser og mente pas trodde det var "farlig" å snakke om følelser.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For både eupf og ptsd er psykoterapi hovedbehandlingen. I dette tilfellet har det ikke virket, og jeg antar at du derfor spør om medisiner.

Jeg vil foreslå antipsykotika i moderate doser. Kanskje Seroquel depot 300 mg?

[aase k.]

Seroguel forsøkt uten særlig effekt.

[aase k.]

Det vurderes ny henvisning til DPS, men hva kan DPS gjøre når de avviste forrige gang og mener de har ikke mer å tilby pas?

[XbellaX]

Det vurderes ny henvisning til DPS, men hva kan DPS gjøre når de avviste forrige gang og mener de har ikke mer å tilby pas?

Privat psykolog med driftstilskudd hvor vedkommende kan få langvarig samtaleterapi? Trist å lese at det kun tilbys støttesamtaler, på samme tid må vedkommende bidra og klarer han/hun ikke det må vedk få hjelp til å finne ordene.

[aase k.]

Støttesamtaler ble tilbudt da annen terapi ikke hjalp. Å få hjelp til å finne ordene har pas forsøkt å si ifra om uten at det hjalp.

 

 

[Elionoe]

Jeg vet om mennesker som strever og som har hatt god effekt av kommunens psykiatritjeneste over tid. En person har en samtale hver uke og en annen to samtaler i uken. Nå har ikke psykiatriske sykepleiere spesialkompetanse på EUPF og PTSD, men jeg tenker at denne pasienten kanskje trenger litt tid på seg til å modnes og bli trygg på en person. En person som kan motivere pasienten til å snakke om følelser. Når den barrieren er tatt, kan man jo forsøke henvisning til DPS igjen.