Ekspertsvar Hva gjør jeg videre?

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen, har familie og full jobb. Ble utsatt for overgrep og voldtekt av et familiemedlem i en alder av ti, men klarte å fortrenge det så godt som mulig inntil for noen år siden. Da kom det hele med fullt trykk og jeg ble sykmeldt fra jobb og diagnostisert med PTSD etter at jeg tok håndleddet med kniv. Etter god metakognitiv terapi kom jeg meg på bena igjen og fungerte på et vis i et par år, men nå er jeg langt nede i gjørma igjen. Jeg sliter med minnene og flashbackene og trenger tydeligvis å gjennomarbeide minnene mine for å klare å komme meg videre.

Nå er jeg sykmeldt fra jobb og har to store problemer, nemlig selvskading og alkoholmisbruk. Når jeg har gode perioder tror jeg at jeg klarer å komme meg gjennom dette, men de stadige tilbakeslagene gjør at jeg tviler. Min ektefelle er livredd og veldig bekymret, og jeg er like redd - på en annen måte. Jeg vet det at hvis jeg drikker nok så vil impulskontrollen min forsvinne, og da er jeg i stand til å gjøre ting med meg selv som er veldig skremmende.

Jeg sliter altså med å avgjøre hva som er bra for meg, og jeg klarer ikke å se at noen form for behandling skal virke på meg. Jeg har nettopp hatt en frivillig innleggelse på to uker som ikke hjalp i det hele tatt, og jeg har en psykolog som skal behandle meg i åtte timer til. That's it. 

Ungene mine fortjener å ha en forelder som fungerer bra, men jeg vil egentlig bare slippe unna alt. Hva gjør jeg?

Anonymkode: d6638...401

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det første og beste du kan gjøre er å slutte å drikke alkohol.

[AnonymBruker]

Åh, selvfølgelig! At jeg ikke har tenkt på det før! Jeg bare elsker at man kan få ekspertsvar her inne!

Anonymkode: d6638...401

[Elionoe]

Jeg synes du skal spørre om psykologen har kompetanse til å gi deg EMDR. Det er en effektiv og etter hverrt godt begrunnet behandlingsform for mennesker som strever med gjentatte minner/flashbacks. Mange traumatiserte fra Utøya har hatt god effekt av EMDR. Jeg hadde også det for en tid tilbake.

Du kan lese mer om ulike behandlingsformer av PTSD på traumer.org.

Jeg synes at et så kortvarig behandlingsforløp hørtes lite gjennomtenkt når du har PTSD. Har psykologen en konkret behandlingsstrategi de siste 8 timene du nå har igjen?

Endret 19. november 2015 av Elionoe

[Gjest]

Åh, selvfølgelig! At jeg ikke har tenkt på det før! Jeg bare elsker at man kan få ekspertsvar her inne!

Anonymkode: d6638...401

Hei! Holdt på å skrive noen sannhetens ord til deg i går, men av frykt for å såre deg publiserte jeg det ikke. Men nå når jeg ser hvor ufint du selv svarer andre, skriver jeg det på nytt og publiserer denne gangen.

Først vil jeg si at det er veldig leit at du ikke har fått bedre hjelp enn det du sier at du har. Jeg håper virkelig at dette kan endre seg sånn at du får forsvarlig og god hjelp, blant annet til å komme deg ut av disse dårlige mestringsstrategiene du velger.

Når det er sagt, må jeg si at jeg er alvorlig bekymret for dine barn. Det er veldig skadelig for dem å være vitne til, og vokse opp med, en mor som drikker og ikke har kontroll. En mamma som i tillegg skjærer seg selv opp, og er så psykisk ustabil/utagerende som du er. Jeg håper virkelig at mannen din er oppegående nok til å ivareta barna på en god måte, skåne dem og beskytte dem mot deg, og kompensere for din omsorgssvikt. Hvis ikke, er dette verdt en bekymringsmelding til barnevernet.

 

[Momo]

Åh, selvfølgelig! At jeg ikke har tenkt på det før! Jeg bare elsker at man kan få ekspertsvar her inne!

Anonymkode: d6638...401

Jeg hadde nok også reagert litt på dette svaret om det var jeg som ba om råd, men på avstand tror jeg at jeg forstår svaret til NHD.

Alkohol er, som all rusavhengighet, opphav til flere problemer enn det man i utgangspunktet har. Alkohol påvirker deg på en måte som kanskje gjør det vanskelig for annen behandling å ha effekt. Alkohol gjør deg tydeligvis enda mer selvdestruktiv og ustabil. Og sist, men ikke minst; alkoholmisbruk går ut over andre! Du har barn og din oppførsel påvirker dem. Det burde strengt tatt være motivasjon nok til å i det minste kutte alkoholen. Barna dine kommer etterhvert til å ha veldig vanskelige følelser overfor deg fordi du tilsynelatende tenker mer på deg selv enn på dem.

Når det er sagt mener jeg ikke at du skal klare å bare ta deg sammen helt av deg selv. Avhengighet er vanskelig og jeg kan veldig lite om det, men jeg vil mene at du har lov til å be de rundt deg om hjelp til å få bukt med akkurat dette problemet.

[AnonymBruker]

Jeg beklager det krasse svaret. Jeg var så bunnløst fortvilet i går og hadde mannet meg opp i flere dager for å klare å skrive innlegget. Dere andre har fått så mange gode svar tidligere, så jeg ble helt knust over å få det slengt i ansiktet det jeg jobber knallhardt med allerede. Jeg vet at det beste er å kutte alkoholen, men jeg vet også at skading og rus er symptomer og at jeg må jobbe med selve roten til problemet. Det er det jeg slett ikke får hjelp til nå, og jeg er så redd, så redd for fremtiden. Jeg, som var karrieremenneske og pålitelig forelder er nå redusert til et skjelvende vrak, ute av stand til å bidra til samfunnet. Det er et enormt nederlag. Jeg vil så gjerne tilbake til der jeg var.

Anonymkode: d6638...401

[Elionoe]

Jeg beklager det krasse svaret. Jeg var så bunnløst fortvilet i går og hadde mannet meg opp i flere dager for å klare å skrive innlegget. Dere andre har fått så mange gode svar tidligere, så jeg ble helt knust over å få det slengt i ansiktet det jeg jobber knallhardt med allerede. Jeg vet at det beste er å kutte alkoholen, men jeg vet også at skading og rus er symptomer og at jeg må jobbe med selve roten til problemet. Det er det jeg slett ikke får hjelp til nå, og jeg er så redd, så redd for fremtiden. Jeg, som var karrieremenneske og pålitelig forelder er nå redusert til et skjelvende vrak, ute av stand til å bidra til samfunnet. Det er et enormt nederlag. Jeg vil så gjerne tilbake til der jeg var.

Anonymkode: d6638...401

Alkoholen fører til selvskading. Alkoholen og selvskadingen tar deg bort fra vonde tanker. For å jobbe i terapi som bringer deg fremover må du tåle å stå i vonde følelser og tanker. Du må tåle å stå face to face med minnene uten å ty til alkohol eller selvskading. Jeg tror at NHD mener at så lenge du ruser deg bort fra den vanskelige virkeligheten vil du ikke være i stand til å ta i mot terapi som vil bringe deg fremover. Det er kun du som kan motivere deg og få deg selv til å slutte med drikkingen. Først da er du sterk nok til å jobbe med deg selv. Det er tøft. Virkeligheten er tøff og livet er tøft.

Hvor ofte drikker du og hvor mye?

[AnonymBruker]

Jeg drikker 1-2 ganger i uken jevnt over. Noen ganger har jeg hvite helger, andre ganger kan jeg drikke fredag og lørdag. Stort sett er det øl, og da en sixpack halvlitere, eller en flaske vin. Som regel er det sosial drikking, men enkelte ganger kan det tippe over i destruktiv drikking, dvs at jeg drikker for å flykte fra noe eller for å støte fra meg den som er i ekteskap med meg. Barna har aldri sett at jeg skader. 

Anonymkode: d6638...401

[AnonymBruker]

Da har jeg snakket om legen om muligheten for et opphold på en rusklinikk. Det sitter langt inne å skulle innrømme et problem, men når andre utenfra snakker om det kan jeg ikke ignorere det lenger.

Anonymkode: d6638...401

[Elionoe]

Da har jeg snakket om legen om muligheten for et opphold på en rusklinikk. Det sitter langt inne å skulle innrømme et problem, men når andre utenfra snakker om det kan jeg ikke ignorere det lenger.

Anonymkode: d6638...401

Nå har du tatt et stort skritt i riktig retning for å få det bedre med deg selv, få høgnet livskvaliteten og få det bedre med de du har rundt deg. Klapp deg selv stolt på skulderen nå og gå inn i det du skal møte med åpent sinn. Forsøk å ikke skamme deg. Du er en av mange, selv om det kanskje ikke føles slik, og jeg håper du vil få støtte både av personalet, men også av de andre som er der av samme grunn. Du er ikke alene. Dere har det samme problemet, men kanskje av ulik årsak, men det grunnleggende ligger der. Det er alltid en grunn for at man velger å ruse seg.

I min jobb ser jeg nettopp det: Å møte noen som er i samme situasjon som en selv, når man trodde man var den eneste, betyr nesten mer enn det faglige i jobben min. Derfor vektlegger vi det sosiale mye.

Jeg anbefaler deg å lese boken "I tusen knas" av James Frey. Han har nok drevet med hardere stoffer enn deg, men likevel en tankevekkende bok om livet og om det å streve med rusmisbruk og kampen for å komme fri fra djevelskapen.

[Janus30]

Alkohol er en fryktelig dårlig alliansepartner når problemer skal løses og/eller identifiseres. Du har allerede kommet deg et stykke når du har innfunnet deg med det.

Når det gjelder dette med alkohol/rus knyttet til psykiske vansker mener jeg dette oppsummerer det ganske greit: "Jeg drikker fordi jeg har det vondt, og jeg har det vondt fordi jeg drikker".