Vil ikke leve , men vil heller ikke dø.

[Ginnyby]

Noen som har tenkt det samme.  Jeg har ikke vært medlem her så lenge, men synes jeg kjenner meg igjen i mange tråder her inne. Jeg ble utsatt for incest som barn. Hadde en egen evne som barn å forsvinne i min egen drømmeverden og overlevde hverdagen min på den måten.  Denne evnen mistet jeg som voksen.   I alle år har jeg blitt kaldt for løgner av både venner og andre i slekta. De kunne ikke tro dette om min far.  Han døde for over 10 år siden og jeg dro ikke i hans begravelse. Nå trenger jeg ikke forsvare meg mer var alt jeg tenkte da.  Jeg leste her i sted om en tråd hvor det nevnes Anhedoni og det stemmer veldig med det jeg føler.  Mangler glede og interesse for ting og mennesker. Er i full jobb så er ikke sykemeldt eller ufør, Klarer meg greit på jobb for det er kun der jeg føler at jeg betyr noe.  Jeg bor alene nå, men har et barn som er utflyttet for noen år siden.  Dette har også noe med tomheten jeg føler i dag.  Ingen som er avhengig av meg mer.  Er lei av den samme tomheten som har vart i snart 6 år.  Vet at det er mange i min familie som er bekymret for meg og ønsker at jeg skal søke proff hjelp.  Men har gått til terapi i mine yngre dager og da fikk jeg beskjed om at det ikke var vits å gå der da jeg visste alle svarene selv.  Jeg har lært en del av å lese andres problemer her og godt jeg ikke er alene med mange tunge tanker. Og det hjelper å skrive ned og sette ord på ting. Det er terapi bare det. 

[AnonymBruker]

Noen som har tenkt det samme.  Jeg har ikke vært medlem her så lenge, men synes jeg kjenner meg igjen i mange tråder her inne. Jeg ble utsatt for incest som barn. Hadde en egen evne som barn å forsvinne i min egen drømmeverden og overlevde hverdagen min på den måten.  Denne evnen mistet jeg som voksen.   I alle år har jeg blitt kaldt for løgner av både venner og andre i slekta. De kunne ikke tro dette om min far.  Han døde for over 10 år siden og jeg dro ikke i hans begravelse. Nå trenger jeg ikke forsvare meg mer var alt jeg tenkte da.  Jeg leste her i sted om en tråd hvor det nevnes Anhedoni og det stemmer veldig med det jeg føler.  Mangler glede og interesse for ting og mennesker. Er i full jobb så er ikke sykemeldt eller ufør, Klarer meg greit på jobb for det er kun der jeg føler at jeg betyr noe.  Jeg bor alene nå, men har et barn som er utflyttet for noen år siden.  Dette har også noe med tomheten jeg føler i dag.  Ingen som er avhengig av meg mer.  Er lei av den samme tomheten som har vart i snart 6 år.  Vet at det er mange i min familie som er bekymret for meg og ønsker at jeg skal søke proff hjelp.  Men har gått til terapi i mine yngre dager og da fikk jeg beskjed om at det ikke var vits å gå der da jeg visste alle svarene selv.  Jeg har lært en del av å lese andres problemer her og godt jeg ikke er alene med mange tunge tanker. Og det hjelper å skrive ned og sette ord på ting. Det er terapi bare det. 

Har du prøvd medisiner?

Anonymkode: d41ab...5bf

[AnonymBruker]

Jeg vet nøyaktig hvordan det er. Jeg vil ikke leve lenger, men jeg ønsker heller ikke å dø. Vanskelig balansegang.

Anonymkode: f73a2...6ae

[Ginnyby]

Jeg har gått på Tolvon i 10 år for å sove.  

[Ginnyby]

Jeg vet nøyaktig hvordan det er. Jeg vil ikke leve lenger, men jeg ønsker heller ikke å dø. Vanskelig balansegang.

Anonymkode: f73a2...6ae

ja, det er en vanskelig balansegang.  Håper hver morgen å våkne opp med lyst og glede til noe.  

[AnonymBruker]

Jeg har gått på Tolvon i 10 år for å sove.  

Kanskje du bør vurdere en solid dose AD, for eksempel Wellbutrin.

Anonymkode: d41ab...5bf

[Ginnyby]

Kanskje du bør vurdere en solid dose AD, for eksempel Wellbutrin.

Anonymkode: d41ab...5bf

Skal til legen min i morgen og spørre om jeg kan få prøve Wellbutrin. Så får vi se om hverdagen blir bedre av det.

[Elionoe]

Det er selvsagt opp til legen in å bestemme, men Wellbutrin er ikke kjent for å ha best effekt på depresjon etter hva jeg har lest meg til. Jeg har ingen vitenskaplig belegg, så kanskje NHD har mer å tilføre, men etter mine egne erfaringer har Efexor og Brintellix virket best. Vi er forskjellig skrudd sammen og noe som virker godt på en person kan virke dårlig på en annen. Du og legen din får ta opp situasjonen. Tolvon er jo en antidepressiva med sedativ effekt, slik at den kan hjelpe mot både depresjon og søvn. Hvilken dose står du på? Man kan gå på opp til 150 mg, men vanlig dosering er mellom 30-90 mg.

 

Jeg ønsker deg lykke til! Ikke gi opp:) Det er håp for alle, også deg...

[Ginnyby]

Det er selvsagt opp til legen in å bestemme, men Wellbutrin er ikke kjent for å ha best effekt på depresjon etter hva jeg har lest meg til. Jeg har ingen vitenskaplig belegg, så kanskje NHD har mer å tilføre, men etter mine egne erfaringer har Efexor og Brintellix virket best. Vi er forskjellig skrudd sammen og noe som virker godt på en person kan virke dårlig på en annen. Du og legen din får ta opp situasjonen. Tolvon er jo en antidepressiva med sedativ effekt, slik at den kan hjelpe mot både depresjon og søvn. Hvilken dose står du på? Man kan gå på opp til 150 mg, men vanlig dosering er mellom 30-90 mg.

 

Jeg ønsker deg lykke til! Ikke gi opp:) Det er håp for alle, også deg...

Har bare gått på 10 mg Tolvon.

[Elionoe]

Har bare gått på 10 mg Tolvon.

Da ville jeg diskutert med legen din å øke dosen en del for å få den antidepressive effekten. Det kan være du blir litt trøtt av en høyere dose neste dag siden den har en lang halveringstid, dvs. at den sitter lenge i kroppen. Om du strever med angst, skal den også hjelpe noe på dette. Tolvon hemmer opptak av noadrenalin (altså ikke en av de nyere SSRI).

Jeg gikk en periode på Fevarin, som var en av de første SSRI-preparatene, og denne ga også trøtthet som bivirkning. Det samme har jeg forstått at Sarotex også gjø i tillegg til angstdempende, men Sarotex virker også med å hemme noradrenalin (samme som Tolvon).

Min erfaring er at Brintellix og Efexor gir økt energi og om du har søvnproblemer kan det jo være at du kan ha hjelp av eldre allergimedisiner som Vallergan eller Phenergan. Mange har også god nytte av lavere doser Truxal eller Seroquel (antipsykotisk medisin) for å få sove.

PS: Jeg leker ikke lege her, det har jeg ingen kompetanse på, men viser deg at det finnes flere muligheter.

[Ginnyby]

 

Da ville jeg diskutert med legen din å øke dosen en del for å få den antidepressive effekten. Det kan være du blir litt trøtt av en høyere dose neste dag siden den har en lang halveringstid, dvs. at den sitter lenge i kroppen. Om du strever med angst, skal den også hjelpe noe på dette. Tolvon hemmer opptak av noadrenalin (altså ikke en av de nyere SSRI).

Jeg gikk en periode på Fevarin, som var en av de første SSRI-preparatene, og denne ga også trøtthet som bivirkning. Det samme har jeg forstått at Sarotex også gjø i tillegg til angstdempende, men Sarotex virker også med å hemme noradrenalin (samme som Tolvon).

Min erfaring er at Brintellix og Efexor gir økt energi og om du har søvnproblemer kan det jo være at du kan ha hjelp av eldre allergimedisiner som Vallergan eller Phenergan. Mange har også god nytte av lavere doser Truxal eller Seroquel (antipsykotisk medisin) for å få sove.

PS: Jeg leker ikke lege her, det har jeg ingen kompetanse på, men viser deg at det finnes flere muligheter.

Har fått resept på Zoloft av legen min i dag. Kontroll om 2 uker. 

[ISW]

 

PS: Jeg leker ikke lege her, det har jeg ingen kompetanse på, men viser deg at det finnes flere muligheter.

Jeg mener du har kunnskap om psykiatri og spesielt selvmordsforebygging som overstiger de aller aller fleste.

[ISW]

Har bare gått på 10 mg Tolvon.

10 mg Tolvon er en allergimedisin og knapt nok det. Enkelte får effekt av det på søvn, men langt fra alle.

For å få antidepressiv effekt, må de fleste mye høyere i dose. Tolvon og Remeron har omtrentlig et 2:1-forhold i hvilke doser som tilsvarer hverandre. Det vil si at 15 mg Remeron (minstedose) tilsvarer 30 mg Tolvon og 30 mg Remeron (vanlig dose) tilsvarer 60 mg Tolvon. 

Jeg tror at den beste "kuren" mot anhedoni er å få løst opp i ting som bruker tankevirksomhet ukonstruktivt. F.eks bekymringer, traumer, konflikter, osv. Når man bruker nærmest all tankevirksomhet på slike ting, så er det vanskelig å oppleve glede, siden man rett og slett blokkerer det ute.

Hvis man skal ta medisiner, tror jeg at noe som påvirker dopaminerg eller noradrenerg nervefunksjon er det beste.

[AnonymBruker]

10 mg Tolvon er en allergimedisin og knapt nok det. Enkelte får effekt av det på søvn, men langt fra alle.

For å få antidepressiv effekt, må de fleste mye høyere i dose. Tolvon og Remeron har omtrentlig et 2:1-forhold i hvilke doser som tilsvarer hverandre. Det vil si at 15 mg Remeron (minstedose) tilsvarer 30 mg Tolvon og 30 mg Remeron (vanlig dose) tilsvarer 60 mg Tolvon. 

Jeg tror at den beste "kuren" mot anhedoni er å få løst opp i ting som bruker tankevirksomhet ukonstruktivt. F.eks bekymringer, traumer, konflikter, osv. Når man bruker nærmest all tankevirksomhet på slike ting, så er det vanskelig å oppleve glede, siden man rett og slett blokkerer det ute.

Hvis man skal ta medisiner, tror jeg at noe som påvirker dopaminerg eller noradrenerg nervefunksjon er det beste.

For meg personlig, så er anhedoni en bivirkning av tomheten i min depresjon. Det har svært lite med tankekjør å gjøre. Men jeg forstår hva du mener, i tidligere episoder jeg har hatt har dårlig tankekjør som forhindret meg i få glede ut av ting. Men da hadde jeg veldig kraftige følelser, nå er jeg ganske tom for følelser og det bidrar til anhedoni. Jeg føler ingen glede, empati eller tristhet. Det er en ganske ekkel depresjon. 

Men når det gjelder medisiner, hvor mange dopaminerg og noradrenerg medisiner er tilgjengelig i Norge egentlig?

Anonymkode: f5cc5...f57

[Elionoe]

For meg personlig, så er anhedoni en bivirkning av tomheten i min depresjon. Det har svært lite med tankekjør å gjøre. Men jeg forstår hva du mener, i tidligere episoder jeg har hatt har dårlig tankekjør som forhindret meg i få glede ut av ting. Men da hadde jeg veldig kraftige følelser, nå er jeg ganske tom for følelser og det bidrar til anhedoni. Jeg føler ingen glede, empati eller tristhet. Det er en ganske ekkel depresjon. 

Men når det gjelder medisiner, hvor mange dopaminerg og noradrenerg medisiner er tilgjengelig i Norge egentlig?

Anonymkode: f5cc5...f57

Jeg søkte på "noradrenerg" under egenskaper i Felleskatalogen og har lest meg til følgende medisiner som skal ha antidepressiv effekt:

- Remeron (også sedativ effekt)

- Tolvon (også sedativ effekt)

- Wellbutrin

- Zoloft

Som du ser er det ikke mange igjen på det norske markedet av denne medisinen i dag. Jeg skal fremdeles ikke leke lege, men jeg tror at forskning har vist at SSRI-medisiner mulig har bedre effekt og etter hvert har de nyere SSRI-medisinene færre og mildere bivirkning. Dette må Nils Håvard Dahl rette meg på om nødvendig.

Du har også eldre antidepressive medisiner innenfor gruppen trisykliske antidepressiva, men disse brukes lite til pasienter med selvmordstendens da de kan være skumle...

[Elionoe]

Jeg mener du har kunnskap om psykiatri og spesielt selvmordsforebygging som overstiger de aller aller fleste.

Tusen takk for den tilbakemeldingen, ISW, den varmet. Jeg jobber innenfor det spesialpedagogiske fagfeltet og der inngår det en del psykologi, tankesett og måter å formidle budskap/kunnskap på, som jeg forsøker å bruke. Man skal være varsom i terrenget mot en som strever dypt, og særlig mot en som er suicidal. Man er tynnhudet og skjør og noe kan lett oppfattes feil. Jeg har jo også, som du trolig har forstått, selv egen erfaring som pasient i det psykiatriske helsevesenet og vet hvordan det er å ha det tungt, vont og til tider jævlig, men jeg vet også at man kan ha flotte perioder i livet selv om alt har vært tungt og mørkt i flere år og man ser ingen løsning. Veien er svingete og man kan ikke se om det er lys rundt neste sving. Plutselig er det et lite lys man kan ta tak i og bygge videre på.

(Beklager TS, ikke meningen å avspore tråden, men ønsket å gi ISW en liten tilbakemelding på en varmende respons).

[Elionoe]

Har fått resept på Zoloft av legen min i dag. Kontroll om 2 uker. 

Jeg er glad for at du har en lege som lytter til deg. Det er helt avgjørende for å kunne få hjelp med både fysiske og psykiske utfordringer. Jeg håper det vil gå fint med søvnen din på Zoloft. Den har ikke direkte sedativ effekt.

Du vet sikkert at Zoloft alene ikke kan redde deg ut av anhedemien, men legen har gitt deg en "krykke" du kan lene deg på i prosessen mot å bli i bedre psykisk form. Medisiner kan gjøre endringer i reseptorer i hjernen, men tomhetsfølelsen må du selv fylle. Som jeg har skrevet i en liknende tråd, tror jeg du bør tvinge deg til aktivitet som før ga deg noe positivt eller ev. en ny aktivitet du kan få interesse for og synes er spennende. Det blir ikke bedre av å vente passivt, dessverre, men kanskje du hadde trengt noen å snakke med? Jeg vet ikke hvilken fortidsopplevelser du har, men når man først strever psykisk er det sjelden ubegrunnet.

 

[Ginnyby]

 

Jeg er glad for at du har en lege som lytter til deg. Det er helt avgjørende for å kunne få hjelp med både fysiske og psykiske utfordringer. Jeg håper det vil gå fint med søvnen din på Zoloft. Den har ikke direkte sedativ effekt.

Du vet sikkert at Zoloft alene ikke kan redde deg ut av anhedemien, men legen har gitt deg en "krykke" du kan lene deg på i prosessen mot å bli i bedre psykisk form. Medisiner kan gjøre endringer i reseptorer i hjernen, men tomhetsfølelsen må du selv fylle. Som jeg har skrevet i en liknende tråd, tror jeg du bør tvinge deg til aktivitet som før ga deg noe positivt eller ev. en ny aktivitet du kan få interesse for og synes er spennende. Det blir ikke bedre av å vente passivt, dessverre, men kanskje du hadde trengt noen å snakke med? Jeg vet ikke hvilken fortidsopplevelser du har, men når man først strever psykisk er det sjelden ubegrunnet.

 

Som svar på min fortids opplevelse Elionoe så ble jeg misbrukt av min far fra jeg var 6 til 13 år.  Det ble slutt da jeg omsider turde å fortelle det til min mor. Jeg har i alle år prøvd å fortrenge dette og leve som normalt uten at omverden skulle vite min hemmelighet. Jeg har klart å få meg utdannelse og bra jobb.  Fikk et barn også som jeg har levd og åndet for med en som ikke var helt pålitelig så det tok slutt med en gang barnet var født..  Men nå er jeg alene igjen da barnet har flyttet ut og jeg spør meg selv det samme som jeg gjorde før jeg fikk barn.  Hva er meningen med livet?  På nettet prøver jeg å finne en kjæreste ,men alle vil bare ha sex venner. Alle mine par venner vil bare være sammen med andre par venner. Min single venner skal alltid forandre meg. Derfor er jeg mye alene og fortiden innhentet meg tilslutt. Hatet drev meg i mange år og derfor har jeg klart meg så bra.  Min lege sier jeg er en meget sterk kvinne. Hmm..hvorfor må jeg da gå på medisiner. Fordi ensomheten og fortiden tærer for mye på meg. 

[Elionoe]

Leit og vondt å høre, men godt det ble slutt på den 7 årige lange djevelskapen når du endelig tok motet til deg og fortalte det til din mor. Fortiden lager alltid dype sår og selv om sårene gror vil det forbli arr. Arr kan klø og pirre fortiden tilbake til nåtiden. For min del ble jeg delvis innhentet av fortiden ganske tidlig i livet og kom raskt i terapi. Jeg tror at terapi vil hjelpe de fleste, men ikke alle. Jeg kjenner noen som har gått på et par smell opp igjennom årene, men som tross alt har klart seg bra uten terapi.

Jeg har ikke hatt barn og har ikke sittet med akkurat den type følelse du beskriver, men jeg vet at du ikke er alene. Det er naturlig at det man har levd og åndet for i kanskje 17-19 år plutselig løsriver seg - og du blir sittende alene... Da er det klart at verden blir tom. Jeg sier dette for å vise at det ikke er noen unormal reaksjon du sitter med, altså å se på meningen med livet når noen ikke lenger trenger en, men den bunnløse anhedemien vil jeg si er patologisk.

Jeg tror at om du ønsker og om du er motivert nok til å gjøre noe med din egen situasjon (noe jeg oppfatter at du er...), burde du igjen ta kontakt med legen din og bli henvist til samtaleterapi. Der kan du få snakke om hvordan håndtere fortidens demoner i dag og se sammen med terapeuten på hva du kan gjøre for å komme opp og ut av anhedemiens grep. Når legen sender henvisning til distriktspsykiatrisk senter (DPS) er det viktig at de får best mulig inntrykk av hva du trenger hjelp til. Jeg vil derfor råde deg til å skrive litt (ikke mer enn en A4-side) om hva du har opplevd, situasjonen i dag og hva du ønsker endret.

Jeg heier på deg!

[Ginnyby]

Leit og vondt å høre, men godt det ble slutt på den 7 årige lange djevelskapen når du endelig tok motet til deg og fortalte det til din mor. Fortiden lager alltid dype sår og selv om sårene gror vil det forbli arr. Arr kan klø og pirre fortiden tilbake til nåtiden. For min del ble jeg delvis innhentet av fortiden ganske tidlig i livet og kom raskt i terapi. Jeg tror at terapi vil hjelpe de fleste, men ikke alle. Jeg kjenner noen som har gått på et par smell opp igjennom årene, men som tross alt har klart seg bra uten terapi.

Jeg har ikke hatt barn og har ikke sittet med akkurat den type følelse du beskriver, men jeg vet at du ikke er alene. Det er naturlig at det man har levd og åndet for i kanskje 17-19 år plutselig løsriver seg - og du blir sittende alene... Da er det klart at verden blir tom. Jeg sier dette for å vise at det ikke er noen unormal reaksjon du sitter med, altså å se på meningen med livet når noen ikke lenger trenger en, men den bunnløse anhedemien vil jeg si er patologisk.

Jeg tror at om du ønsker og om du er motivert nok til å gjøre noe med din egen situasjon (noe jeg oppfatter at du er...), burde du igjen ta kontakt med legen din og bli henvist til samtaleterapi. Der kan du få snakke om hvordan håndtere fortidens demoner i dag og se sammen med terapeuten på hva du kan gjøre for å komme opp og ut av anhedemiens grep. Når legen sender henvisning til distriktspsykiatrisk senter (DPS) er det viktig at de får best mulig inntrykk av hva du trenger hjelp til. Jeg vil derfor råde deg til å skrive litt (ikke mer enn en A4-side) om hva du har opplevd, situasjonen i dag og hva du ønsker endret.

Jeg heier på deg!

Tusen takk for kloke og trøstende ord Elionoe. Ja, jeg vil gjøre noe med livet mitt. Derfor forsøker jeg å skrive om det her på nettet og også få tilbakemeldinger og råd fra andre som har opplevd mye vondt.  Nå har jeg en utrolig god lege som skal pushe meg litt fremover med at jeg kommer til henne jevnlig en tid. Terapi har jeg hatt i mine yngre dager. Og gått til sexolog.  Har også vært med på å lage video om barndommen min med en psykolog som skulle brukes til å hjelpe andre misbrukte. Så må nå prøve andre metoder for å kvitte meg med demonene fra fortiden. Men trenger å få litt livs knist først. Har jo  mulig 40 år til på denne kloden så vil at de skal bli bedre enn det som er nå.