Må jeg selv ta alt ansvaret?

[Momo]

Av de behandlerne jeg har vært hos har begge hatt en holdning om at jeg selv skal vite hva jeg trenger og hva som hjelper meg best. Fordi jeg ikke har klart å finne ut dette på egenhånd så har det gjort at "behandlingen" har blitt lite målrettet og effektiv. Jeg forstår at man sikkert får mest ut av behandling dersom man tar mesteparten av ansvaret selv, men hva gjør man da når det å ta ansvar for seg selv nettopp er noe av problemet? Vet man alltid hva som er best for en selv? Skal vi bare sløse tid inntil jeg blir så frustrert at jeg klarer å ta meg sammen eller til behandler blir så frustrert at jeg ikke får mer tid der? Eller er mine stadig mer utdypende innrømmelser om i hvor stor grad jeg unngår det som er vanskelig og saboterer for meg selv bare en del av det hele? Jeg vet at jeg er vanskelig å jobbe med fordi jeg holder meg selv så mye tilbake, men hadde jeg klart å bare legge åpent ut om alt til å begynne med så hadde jeg ikke trengt å være der. Denne situasjonen gir meg bare nok en bekreftelse på at jeg ikke er god nok. Jeg er ikke flink nok til å ta imot behandling en gang, og jeg blir ikke mer motivert av å stadig skuffe.

Det er fortsatt en stund til, men om jeg etterhvert får time hos ny avtalespesialist så vil jeg gjerne ha en så god start som mulig. Hvordan burde jeg forberede meg for å få til det? Kan jeg be om at behandler til å begynne med tar en del av ansvaret om å strukturere timene for meg? Selv tror jeg det ville hjulpet meg til å bli komfortabel med å ta mer styring. Eller bør jeg lære meg å ta styring selv når det ikke føles greit? Isåfall kommer det til å ta mer tid enn jeg tror er hensiktsmessig.

Jeg husker ikke om jeg har spurt om noe lignende tidligere, men isåfall spør jeg igjen.

[AnonymBruker]

Av de behandlerne jeg har vært hos har begge hatt en holdning om at jeg selv skal vite hva jeg trenger og hva som hjelper meg best. Fordi jeg ikke har klart å finne ut dette på egenhånd så har det gjort at "behandlingen" har blitt lite målrettet og effektiv. Jeg forstår at man sikkert får mest ut av behandling dersom man tar mesteparten av ansvaret selv, men hva gjør man da når det å ta ansvar for seg selv nettopp er noe av problemet? Vet man alltid hva som er best for en selv? 

Nei, det gjør man ikke. Tenk om det hadde vært slik hos tannlegen!

Anonymkode: 98221...d95

[umakenverdt]

Jeg har ikke noe særlig med råd til forberedelser, men lurer på en del av det samme som deg.

Jeg føler også på at jeg ikke er flink nok til å ta i mot behandling, at jeg ikke klarer å gi nok, legge god nok plan, og at jeg derfor jobber altfor lite effektivt og målbevisst.

Men jeg er litt nysgjerrig på om behandler faktisk har blitt så frustrert at dere har avsluttet, eller kan det være andre grunner til at det er blitt avsluttet? Min behandler har i alle fall informert meg om at de stadig mer utdypende innrømmelsene, det dårlig forklarte, digresjonene er en del av det hele. Jeg har gang på gang sagt at hun må fortelle det hvis hun synes jeg jobber for dårlig, for lite effektivt, uten tilstrekkelig mål. Hun sier hun ikke synes det, men akkurat på dette punkt har jeg vanskelig for å akseptere at hun kanskje kan ha rett...

[Momo]

Men jeg er litt nysgjerrig på om behandler faktisk har blitt så frustrert at dere har avsluttet, eller kan det være andre grunner til at det er blitt avsluttet? Min behandler har i alle fall informert meg om at de stadig mer utdypende innrømmelsene, det dårlig forklarte, digresjonene er en del av det hele. Jeg har gang på gang sagt at hun må fortelle det hvis hun synes jeg jobber for dårlig, for lite effektivt, uten tilstrekkelig mål. Hun sier hun ikke synes det, men akkurat på dette punkt har jeg vanskelig for å akseptere at hun kanskje kan ha rett...

Heldigvis har jeg kun én gang opplevd at timen har blitt avsluttet før den egentlig var ferdig fordi jeg hadde alt for lite å komme med. Men det var et gratis lavterskeltilbud og hn skulle ordne litt annet for meg i tillegg etter timen. Ellers avsluttes behandlingen hos nåværende behandler fordi hn pensjoneres. Men jeg er jo redd for at behandler gir meg opp hvis det går for mange måneder der jeg viser alt for lite fremgang. I ditt tilfelle høres det ut som behandler har tatt høyde for at det er sånn dere må jobbe, og det kan godt være at det samme gjelder for meg, jeg skulle bare ønske det hadde vært presisert sånn at jeg ikke følte at jeg bare var venskelig og kastet bort tiden hns.

[umakenverdt]

Heldigvis har jeg kun én gang opplevd at timen har blitt avsluttet før den egentlig var ferdig fordi jeg hadde alt for lite å komme med. Men det var et gratis lavterskeltilbud og hn skulle ordne litt annet for meg i tillegg etter timen. Ellers avsluttes behandlingen hos nåværende behandler fordi hn pensjoneres. Men jeg er jo redd for at behandler gir meg opp hvis det går for mange måneder der jeg viser alt for lite fremgang. I ditt tilfelle høres det ut som behandler har tatt høyde for at det er sånn dere må jobbe, og det kan godt være at det samme gjelder for meg, jeg skulle bare ønske det hadde vært presisert sånn at jeg ikke følte at jeg bare var venskelig og kastet bort tiden hns.

Lurer på hvor mange ganger jeg har sagt at jeg er redd for at jeg kaster bort behandlers tid. Jeg sier det vel nærmest hver time.... Spør du om han opplever at du kaster bort hans tid, hva sier han i så fall? Hvis du ikke tar det opp, synes jeg du burde forsøke å ta det opp slik. Jeg tror kanskje ikke min behandler hadde tatt opp dette dersom jeg ikke hadde gitt uttrykk for hvor redd jeg er for å kaste bort hennes tid, eller at hun skal gi meg opp...

[XbellaX]

Av de behandlerne jeg har vært hos har begge hatt en holdning om at jeg selv skal vite hva jeg trenger og hva som hjelper meg best. Fordi jeg ikke har klart å finne ut dette på egenhånd så har det gjort at "behandlingen" har blitt lite målrettet og effektiv. Jeg forstår at man sikkert får mest ut av behandling dersom man tar mesteparten av ansvaret selv, men hva gjør man da når det å ta ansvar for seg selv nettopp er noe av problemet? Vet man alltid hva som er best for en selv? Skal vi bare sløse tid inntil jeg blir så frustrert at jeg klarer å ta meg sammen eller til behandler blir så frustrert at jeg ikke får mer tid der? Eller er mine stadig mer utdypende innrømmelser om i hvor stor grad jeg unngår det som er vanskelig og saboterer for meg selv bare en del av det hele? Jeg vet at jeg er vanskelig å jobbe med fordi jeg holder meg selv så mye tilbake, men hadde jeg klart å bare legge åpent ut om alt til å begynne med så hadde jeg ikke trengt å være der. Denne situasjonen gir meg bare nok en bekreftelse på at jeg ikke er god nok. Jeg er ikke flink nok til å ta imot behandling en gang, og jeg blir ikke mer motivert av å stadig skuffe.

Det er fortsatt en stund til, men om jeg etterhvert får time hos ny avtalespesialist så vil jeg gjerne ha en så god start som mulig. Hvordan burde jeg forberede meg for å få til det? Kan jeg be om at behandler til å begynne med tar en del av ansvaret om å strukturere timene for meg? Selv tror jeg det ville hjulpet meg til å bli komfortabel med å ta mer styring. Eller bør jeg lære meg å ta styring selv når det ikke føles greit? Isåfall kommer det til å ta mer tid enn jeg tror er hensiktsmessig.

Jeg husker ikke om jeg har spurt om noe lignende tidligere, men isåfall spør jeg igjen.

Jeg synes dette var et strålende innlegg å ta med seg til den nye behandleren (første time, ikke den 20ende timen), legger du det frem på denne måten ligger forholdene  til rette for en god start.

[Momo]

Lurer på hvor mange ganger jeg har sagt at jeg er redd for at jeg kaster bort behandlers tid. Jeg sier det vel nærmest hver time.... Spør du om han opplever at du kaster bort hans tid, hva sier han i så fall? Hvis du ikke tar det opp, synes jeg du burde forsøke å ta det opp slik. Jeg tror kanskje ikke min behandler hadde tatt opp dette dersom jeg ikke hadde gitt uttrykk for hvor redd jeg er for å kaste bort hennes tid, eller at hun skal gi meg opp...

Jeg har aldri spurt om jeg kaster bort tiden hns, nei. Jeg er for redd for hva slags svar jeg ville fått. Men jeg burde nok nevne frykten for nettopp dette når jeg har første time med ny behandler.

Jeg synes dette var et strålende innlegg å ta med seg til den nye behandleren (første time, ikke den 20ende timen), legger du det frem på denne måten ligger forholdene  til rette for en god start.

Du har nok rett. Det er kanskje en god måte å forberede seg på om jeg lager meg en liste over ting jeg skal nevne den første timen. Ting det er viktig å få på plass helt fra starten av, for jeg vet at det ikke blir lettere å ta opp senere. Jeg tror også jeg skal lese gjennom mye av det andre jeg har skrevet her på dol og lage et lite sammendrag. Jeg skriver tross alt mye friere her enn det jeg er hos behandler.

[XbellaX]

Jeg har aldri spurt om jeg kaster bort tiden hns, nei. Jeg er for redd for hva slags svar jeg ville fått. Men jeg burde nok nevne frykten for nettopp dette når jeg har første time med ny behandler.

Du har nok rett. Det er kanskje en god måte å forberede seg på om jeg lager meg en liste over ting jeg skal nevne den første timen. Ting det er viktig å få på plass helt fra starten av, for jeg vet at det ikke blir lettere å ta opp senere. Jeg tror også jeg skal lese gjennom mye av det andre jeg har skrevet her på dol og lage et lite sammendrag. Jeg skriver tross alt mye friere her enn det jeg er hos behandler.

Flott :-) Jeg anbefaler deg å ha en liten notatbok, en refleksjonsdagbok. Denne bruker du mellom timene, både til refleksjon av hva dere har tatt opp og som forberedelse til neste time. 

[Momo]

 

Flott :-) Jeg anbefaler deg å ha en liten notatbok, en refleksjonsdagbok. Denne bruker du mellom timene, både til refleksjon av hva dere har tatt opp og som forberedelse til neste time. 

Ja, jeg har hatt det en slik bok nå også, men jeg har ikke åpnet den på en eneste time.  Kanskje på tide å begynne med det når jeg får en ny start.

[umakenverdt]

Jeg synes det er en god ide å starte med å ta dette opp, slik at behandler er klar over det. Og kanskje du blir overrasket over hva behandler faktisk tenker

[Gjest]

Av de behandlerne jeg har vært hos har begge hatt en holdning om at jeg selv skal vite hva jeg trenger og hva som hjelper meg best. Fordi jeg ikke har klart å finne ut dette på egenhånd så har det gjort at "behandlingen" har blitt lite målrettet og effektiv. Jeg forstår at man sikkert får mest ut av behandling dersom man tar mesteparten av ansvaret selv, men hva gjør man da når det å ta ansvar for seg selv nettopp er noe av problemet? Vet man alltid hva som er best for en selv?

Nei, man vet ikke bestandig hva som er best for en selv og/eller hvilken tilnærmingsmetode mot problematikken som er best å bruke. 

Så... Akk, den som kunne vært psykolog/terapeut du! Å bare sitte i tre kvarter å lytte eller kikke dumt på en pasient uten å bidra med noe selv, og bare forvente at det er pasienten som skal styre timen. Så kjekt! Pengene raser inn på konto mens man selv bare sitter der med bein og armer i kors og glor! Evt. drikker kaffe mens man glor. Forventningspresset på at DU skal ordne opp selv for at timen skal bli hjelpsom for deg ligger tykt i luften. Man kan skjære lufta med kniv...

Men sjelden kommer det noe godt ut av slike "behandlings"timer, iallefall ikke om man som pasient er usikker og engstelig, redd for å si noe dumt, osv. Har vært der selv. Men det som har funket best for meg er at behandler og jeg sammen setter opp en strategi, og at terapeuten styrer og leder timene. 

Endret 26. november 2015 av Gjest

[Momo]

Nei, man vet ikke bestandig hva som er best for en selv og/eller hvilken tilnærmingsmetode mot problematikken som er best å bruke. 

Så... Akk, den som kunne vært psykolog/terapeut du! Å bare sitte i tre kvarter å lytte eller kikke dumt på en pasient uten å bidra med noe selv, og bare forvente at det er pasienten som skal styre timen. Så kjekt! Pengene raser inn på konto mens man selv bare sitter der med bein og armer i kors og glor! Evt. drikker kaffe mens man glor. Forventningspresset på at DU skal ordne opp selv for at timen skal bli hjelpsom for deg ligger tykt i luften. Man kan skjære lufta med kniv...

Men sjelden kommer det noe godt ut av slike "behandlings"timer, iallefall ikke om man som pasient er usikker og engstelig, redd for å si noe dumt, osv. Har vært der selv. Men det som har funket best for meg er at behandler og jeg sammen setter opp en strategi, og at terapeuten styrer og leder timene. 

Haha, det var godt beskrevet hvordan det kan føles noen ganger. Så det er ikke for mye å be om at man ønsker litt mer av behandler? Jeg trenger nok litt det samme som du nevner her, men jeg er så redd for at behandler skal føle at jeg krever at hn skal gå for langt utenfor det hn selv ønsker/er vant til.

[Elionoe]

Jeg hadde en behandler som sa at med en pasient som ikke hadde noe å snakke om, satt de en time i uken og spilte kort istedenfor. Jeg tror ikke dette var for å få inn mest mulig penger på å gjøre minst mulig, men for å vise pasienten at hun ikke ga opp pasienten.

Når jeg hadde henne som behandler var hun hele tiden soleklar på at hun ikke kom til å gi meg opp. Nå var det jeg som ga henne opp istedenfor Jeg konkluderte med at hun ikke hadde kompetanse på det jeg trenger hjelp til og så det som meningsløst å gå til henne.

[Momo]

Jeg hadde en behandler som sa at med en pasient som ikke hadde noe å snakke om, satt de en time i uken og spilte kort istedenfor. Jeg tror ikke dette var for å få inn mest mulig penger på å gjøre minst mulig, men for å vise pasienten at hun ikke ga opp pasienten.

Når jeg hadde henne som behandler var hun hele tiden soleklar på at hun ikke kom til å gi meg opp. Nå var det jeg som ga henne opp istedenfor Jeg konkluderte med at hun ikke hadde kompetanse på det jeg trenger hjelp til og så det som meningsløst å gå til henne.

Det hørtes betryggende ut, da.  Men jeg ser for meg at hvor tålmodig behandler velger å være kommer an på alvorlighetsgrad, og der er ikke jeg akkurat noe krisetilfelle. At du gav opp henne pga kompetanse viser vel at du hadde innsett noe i forhold til hva du faktisk trengte og at du ikke kunne få det hos henne. Jeg vet ikke om jeg ville klart å gjøre det samme, selv om jeg hadde hatt den innsikten.

[Elionoe]

At du gav opp henne pga kompetanse viser vel at du hadde innsett noe i forhold til hva du faktisk trengte og at du ikke kunne få det hos henne. Jeg vet ikke om jeg ville klart å gjøre det samme, selv om jeg hadde hatt den innsikten.

Det siste halve året var jeg i kontakt med henne ca. 4-5 ganger og da visste jeg at jeg kunne klare meg uten henne, for en stund, til jeg fikk ny hjelp. Jeg kontaktet en traumepsykolog, men han henviste meg tilbake til poliklinikken. Behandleren min hadde stadig tålmodighet med meg og hadde ikke avsluttet behandlingen formelt og jeg sendte inn en søknad om bytte av behandler. Nå skal jeg diagnoseutredes på nytt og da får jeg trolig en terapeut ut fra det. Jeg gjorde det med andre ord med en hensikt; å skaffe meg riktig hjelp, ikke gi opp hjelp.

[umakenverdt]

Haha, det var godt beskrevet hvordan det kan føles noen ganger. Så det er ikke for mye å be om at man ønsker litt mer av behandler? Jeg trenger nok litt det samme som du nevner her, men jeg er så redd for at behandler skal føle at jeg krever at hn skal gå for langt utenfor det hn selv ønsker/er vant til.

Jeg tror ikke det er fordi han eventuelt ikke ønsker å gi deg mer, at han har latt mye være opp til deg. Jeg har tro på at dette er noe de har lært at skal være effektivt i behandlingen. For mange kan det sikkert være positivt, de føler kanskje at de investerer mer i behandlingen når det er dem som i stor grad styrer den. En kan sikkert få mestringsfølelse av det, eller noe slikt  

Likevel tror jeg at dersom du forteller hvordan du har oppfattet behandling tidligere, så kan timene legges opp på en annen måte. Det er jo forskjell på hva man trenger. Jeg håper du får til å ta dette opp

[Momo]

Jeg tror ikke det er fordi han eventuelt ikke ønsker å gi deg mer, at han har latt mye være opp til deg. Jeg har tro på at dette er noe de har lært at skal være effektivt i behandlingen. For mange kan det sikkert være positivt, de føler kanskje at de investerer mer i behandlingen når det er dem som i stor grad styrer den. En kan sikkert få mestringsfølelse av det, eller noe slikt  

Likevel tror jeg at dersom du forteller hvordan du har oppfattet behandling tidligere, så kan timene legges opp på en annen måte. Det er jo forskjell på hva man trenger. Jeg håper du får til å ta dette opp

Du har sikkert rett; jeg må bare ta sjansen og snakke om det, som med alt annet jeg synes er vanskelig. Det vil helst gå godt.