Klarer ikke spise - fortvilet...

[Elionoe]

Jeg føler jeg er i en fortvilt situasjon for øyeblikket. Jeg klarer ikke å spise for tiden. Noe inni meg, en selvdestruktiv del, sier at jeg ikke skal spise, kun drikke vann og Cola Zero, og den imparrative stemmen i hodet støtter opp om dette. Stemmen i hodet sier at jeg tidligere har klart meg fint, jeg er fysisk sterk, i litt mer enn 4 uker uten mat (dog med ett døgns innleggelse på observasjonspost for IV-behandling av glukose, kalium og salter) og han mener jeg bør klare meg minst like lenge nå. Jeg klarer ikke å si ham imot, men vet at dette kan bli katastrofalt. Jeg har allerede en lav vekt og BMI på 18,1. Selvdestruktivitet og stemme i hodet er ingen god kombinasjon. Antipsykotisk medisinering? Det har ikke hjulpet tidligere når jeg var mer plaget og hjelper vel ikke på dissosiative stemmer...

Hva skal jeg gjøre? Spise... Jo, hadde det vært så enkelt... Det er en kamp. Kroppen har hittil seiret, for sultfølelsen er blitt fraværende.

Fortvilt Elionoe...

[Momo]

Jeg føler jeg er i en fortvilt situasjon for øyeblikket. Jeg klarer ikke å spise for tiden. Noe inni meg, en selvdestruktiv del, sier at jeg ikke skal spise, kun drikke vann og Cola Zero, og den imparrative stemmen i hodet støtter opp om dette. Stemmen i hodet sier at jeg tidligere har klart meg fint, jeg er fysisk sterk, i litt mer enn 4 uker uten mat (dog med ett døgns innleggelse på observasjonspost for IV-behandling av glukose, kalium og salter) og han mener jeg bør klare meg minst like lenge nå. Jeg klarer ikke å si ham imot, men vet at dette kan bli katastrofalt. Jeg har allerede en lav vekt og BMI på 18,1. Selvdestruktivitet og stemme i hodet er ingen god kombinasjon. Antipsykotisk medisinering? Det har ikke hjulpet tidligere når jeg var mer plaget og hjelper vel ikke på dissosiative stemmer...

Hva skal jeg gjøre? Spise... Jo, hadde det vært så enkelt... Det er en kamp. Kroppen har hittil seiret, for sultfølelsen er blitt fraværende.

Fortvilt Elionoe...

Det var trist å høre at du sliter med dette. Jeg har dessverre lite gode råd å komme med, men ettersom du skriver dette er det en del av deg som forstår at stemmen tar feil. Du er ikke sterk fordi du klarer deg uten mat, for du klarer deg ikke uten mat! Det er bare hodet ditt som lurer deg mens kroppen forfaller. Ser du selv at du er tynn? Har du noen rundt deg du kan be om hjelp eller støtte? Er det noen deler av livet ditt du kan bruke som motivasjon for å spise? Hold så god du kan fast ved den delen av deg som vet at dette ikke er bra, for det er den som viser at du er sterk.

[AnonymBruker]

Lise, du må spise. Så enkelt er det. Du må si det til deg selv om og om igjen, at du må spise. Tenk over hva som er den minst farlige maten å få i seg og spis litt av den. Spis litt nå, vent litt og spis litt mer.  Dersom du lar stemmen og tankene vinne så taper du. Du har kommet så langt, overvunnet så mye, nå må du overvinne dette også. 

Anonymkode: d206a...223

[Elionoe]

Det var trist å høre at du sliter med dette. Jeg har dessverre lite gode råd å komme med, men ettersom du skriver dette er det en del av deg som forstår at stemmen tar feil. Du er ikke sterk fordi du klarer deg uten mat, for du klarer deg ikke uten mat! Det er bare hodet ditt som lurer deg mens kroppen forfaller. Ser du selv at du er tynn? Har du noen rundt deg du kan be om hjelp eller støtte? Er det noen deler av livet ditt du kan bruke som motivasjon for å spise? Hold så god du kan fast ved den delen av deg som vet at dette ikke er bra, for det er den som viser at du er sterk.

Du har rett. Jeg er egentlig ikke sterk om jeg klarer meg mer enn 4 uker uten mat, men stemmen mener det. Jeg følte jeg seiret over kroppens basale behov forrige gang og det er vel en seier (= kontroll) jeg er ute etter. Det at jeg klarte en "maratonuke" på jobb fra 8.00-21.00 på kun vann sist gang ble et bevis på at jeg var sterk. Vi er i konflikt. Jeg vet at stemmen er en stemme og at jeg kan ignorere den om jeg vil. Det får jeg vanligvis til også, men ikke når jeg er sårbar. Jeg har sovet for dårlig og for lite i 4-5 uker. Jeg har mareritt nesten hver natt og tør ikke sove mer. Har en "vrangforestilling" om at søvn er sløsing av tid. Jeg er i en negativ spiral. Jeg ser den. Jeg vet at jeg har lite å gå på og at dette raskt kan gå utover muskler og organer. Kroppen tar energi der den kan/må.

Jeg ser at jeg er tynn. Jeg ser at jeg allerede nå er for tynn. Samboeren min ser at jeg strever, men han vet også at det bare gjør situasjonen verre om han maser for mye. Han viser sin omsorg så godt han kan. "Vi er litt i konflikt" sa jeg i går mens jeg sto lent inntil ham. "Ja, jeg ser dette". I går ga ham meg et glass med Cola Zero med peanøtter oppi. Jeg fikk i meg det. Litt nøtter er bra, men det er for lite. Jeg lager middag som jeg liker i håp om at lukten skal motivere. Jeg lager middag til ham og mens han spiser sitter jeg og strikker. Maten føles avskyelig. Lukten er avskyelig. Det skremmer meg at jeg er der. P.t. har jeg ingen behandler å støtte meg til. Det eneste er fastlegen, men han bidrar bare med mer medisiner.

Deler av livet... Jo... Jeg forsøker å si til meg selv at om tre uker skal jeg hjem til foreldrene mine og at jeg ikke vil bekymre de om de ser at jeg ytterligere har gått ned i vekt. Veide meg nylig og har gått ned 1 kg på to dager. De synes jeg er for tynn allerede og vil bli bekymret om de ser meg enda tynnere.

Det er så mye som taler for at jeg bør og må spise, men... Ja, hva men? Vet ikke... Jeg vet, intellektuelt, at jeg er mer fornuftig enn dette... Nei, jeg tror jeg tok feil...

Takk for at du bryr deg, kjære du

[Momo]

 

Du har rett. Jeg er egentlig ikke sterk om jeg klarer meg mer enn 4 uker uten mat, men stemmen mener det. Jeg følte jeg seiret over kroppens basale behov forrige gang og det er vel en seier (= kontroll) jeg er ute etter. Det at jeg klarte en "maratonuke" på jobb fra 8.00-21.00 på kun vann sist gang ble et bevis på at jeg var sterk. Vi er i konflikt. Jeg vet at stemmen er en stemme og at jeg kan ignorere den om jeg vil. Det får jeg vanligvis til også, men ikke når jeg er sårbar. Jeg har sovet for dårlig og for lite i 4-5 uker. Jeg har mareritt nesten hver natt og tør ikke sove mer. Har en "vrangforestilling" om at søvn er sløsing av tid. Jeg er i en negativ spiral. Jeg ser den. Jeg vet at jeg har lite å gå på og at dette raskt kan gå utover muskler og organer. Kroppen tar energi der den kan/må.

Jeg ser at jeg er tynn. Jeg ser at jeg allerede nå er for tynn. Samboeren min ser at jeg strever, men han vet også at det bare gjør situasjonen verre om han maser for mye. Han viser sin omsorg så godt han kan. "Vi er litt i konflikt" sa jeg i går mens jeg sto lent inntil ham. "Ja, jeg ser dette". I går ga ham meg et glass med Cola Zero med peanøtter oppi. Jeg fikk i meg det. Litt nøtter er bra, men det er for lite. Jeg lager middag som jeg liker i håp om at lukten skal motivere. Jeg lager middag til ham og mens han spiser sitter jeg og strikker. Maten føles avskyelig. Lukten er avskyelig. Det skremmer meg at jeg er der. P.t. har jeg ingen behandler å støtte meg til. Det eneste er fastlegen, men han bidrar bare med mer medisiner.

Deler av livet... Jo... Jeg forsøker å si til meg selv at om tre uker skal jeg hjem til foreldrene mine og at jeg ikke vil bekymre de om de ser at jeg ytterligere har gått ned i vekt. Veide meg nylig og har gått ned 1 kg på to dager. De synes jeg er for tynn allerede og vil bli bekymret om de ser meg enda tynnere.

Det er så mye som taler for at jeg bør og må spise, men... Ja, hva men? Vet ikke... Jeg vet, intellektuelt, at jeg er mer fornuftig enn dette... Nei, jeg tror jeg tok feil...

Takk for at du bryr deg, kjære du

Det er godt at du har en samboer som kan støtte deg på den måten, at du selv ser at du er for tynn og at du i det minste prøver ved å lage mat. Men jo flere dager du går uten å spise, jo fortere forvinner du nedover spiralen. Jeg tror du trenger noe mer enn støtte fra samboer og medisiner fra legen. Kanskje du allerede nå skal bestille en legetime til rett over nyttår slik at hvis det går bedre med deg da så kan i det minste legen konstatere dette, og hvis det ikke går bedre så ber du om å få noen å snakke med. Jeg vet at grensen for når det blir for mye mas er hårfin, men det er nå mens du fortsatt har litt styrke igjen at du må legge til rette for bedring.

[Elionoe]

Lise, du må spise. Så enkelt er det. Du må si det til deg selv om og om igjen, at du må spise. Tenk over hva som er den minst farlige maten å få i seg og spis litt av den. Spis litt nå, vent litt og spis litt mer.  Dersom du lar stemmen og tankene vinne så taper du. Du har kommet så langt, overvunnet så mye, nå må du overvinne dette også. 

Anonymkode: d206a...223

Jeg skal lage e bærcoctail med vaniljekesam i dag og se om jeg kan få i meg litt av det. Det var det som løste problemet sist.

[Elionoe]

Kanskje du allerede nå skal bestille en legetime til rett over nyttår slik at hvis det går bedre med deg da så kan i det minste legen konstatere dette, og hvis det ikke går bedre så ber du om å få noen å snakke med. Jeg vet at grensen for når det blir for mye mas er hårfin, men det er nå mens du fortsatt har litt styrke igjen at du må legge til rette for bedring.

Jeg vil ikke bruke av legens tid så lenge det ikke er absolutt nødvendig. Om det går bedre over nyttår har jeg o satt opp en time på hans agenda som ikke er nødvendig. Og hva skal jeg svare når de spør hva timen gjelder? Vanskelig dette... Jeg tenker ikke helt rasjnelt om meg selv, ser jeg, og hjernen er sliten.

[Momo]

Jeg vil ikke bruke av legens tid så lenge det ikke er absolutt nødvendig. Om det går bedre over nyttår har jeg o satt opp en time på hans agenda som ikke er nødvendig. Og hva skal jeg svare når de spør hva timen gjelder? Vanskelig dette... Jeg tenker ikke helt rasjnelt om meg selv, ser jeg, og hjernen er sliten.

For deg er det nødvendig at du bruker av legens tid uansett om det går bedre eller ikke. Timen gjelder spiseproblemer uansett om det går bedre eller ikke. Dette er tydeligvis ikke noe nytt for deg, og "bedre" er ikke det samme som "frisk".

Kroppen din har en annen formening om det du holder på med enn det hodet har, og om det går bedre over nyttår så har ikke kroppen glemt hva du har gjort mot den. Legen kan formidle kroppens formening opp til hodet.

[Elionoe]

For deg er det nødvendig at du bruker av legens tid uansett om det går bedre eller ikke. Timen gjelder spiseproblemer uansett om det går bedre eller ikke. Dette er tydeligvis ikke noe nytt for deg, og "bedre" er ikke det samme som "frisk".

Kroppen din har en annen formening om det du holder på med enn det hodet har, og om det går bedre over nyttår så har ikke kroppen glemt hva du har gjort mot den. Legen kan formidle kroppens formening opp til hodet.

Jeg vet ikke hva jeg skal svare, Momo, men takk for gode og velmenende ord og at du bruker tid på meg Jeg får lese ordene dineflere ganger i dag og se om jeg tør ta en telefon til legekontoret. Jeg er bare så redd at de (legen) vil ha meg tidligere inn om jeg nevner ordet "spiseproblemer" siden han vet hvor alvorlig det var forrige gang. Før jeg ble innlagt for IV-behandling sist, forsøkte han å hive kortison etter meg fordi det skulle øke appetitten. Kortison synes jeg er en skummel medisin og jeg tok den aldri.

[Momo]

Jeg vet ikke hva jeg skal svare, Momo, men takk for gode og velmenende ord og at du bruker tid på meg Jeg får lese ordene dineflere ganger i dag og se om jeg tør ta en telefon til legekontoret. Jeg er bare så redd at de (legen) vil ha meg tidligere inn om jeg nevner ordet "spiseproblemer" siden han vet hvor alvorlig det var forrige gang. Før jeg ble innlagt for IV-behandling sist, forsøkte han å hive kortison etter meg fordi det skulle øke appetitten. Kortison synes jeg er en skummel medisin og jeg tok den aldri.

Du trenger ikke svare noe særlig, men ja, prøv å ta til deg det jeg skriver. Om de vil ha deg inn tidligere må du nesten bare stå på ditt. De burde være glad for at du i det hele tatt tar kontakt allerede nå og ikke venter til det har gått helt galt. Jeg synes også de burde akseptere at man vil holde seg unna medisiner så langt man kan det. Jeg trodde samtale var det mest anerkjente middelet mot spiseproblemer, så det burde være prioritert. Lykke til og god bedring i hvert fall. 

[Elionoe]

Jeg synes også de burde akseptere at man vil holde seg unna medisiner så langt man kan det. Jeg trodde samtale var det mest anerkjente middelet mot spiseproblemer, så det burde være prioritert. Lykke til og god bedring i hvert fall. 

Jeg har ikke problemer med maten i det daglige, men får slike perioder som dette et par ganger i året. Det er jo ikke motivert for vektnedgang, så spiseproblemer synes jeg blir galt å si at jeg har. Sist jeg hadde en slik periode og gikk i terapi, ble det oppold i terapien og jeg fikk høre: "Kom tilbake når du har løst problemet ditt". Da var perioden utløst av et flashback.

[Momo]

Jeg har ikke problemer med maten i det daglige, men får slike perioder som dette et par ganger i året. Det er jo ikke motivert for vektnedgang, så spiseproblemer synes jeg blir galt å si at jeg har. Sist jeg hadde en slik periode og gikk i terapi, ble det oppold i terapien og jeg fikk høre: "Kom tilbake når du har løst problemet ditt". Da var perioden utløst av et flashback.

Du kaller det så klart det du selv føler at er passende, det er ikke meningen å gi deg et stempel du ikke ønsker. Men du har problemer med å spise nok, om det så er forårsaket av fortid og selvdetruktive stemmer og ikke av vektkontroll. Det var en usympatisk ting å si for en terapaut synes jeg. Slike problemer løser man vel ikke på egenhånd uten også å ta tak i hva som forårsaker dem.

[Elionoe]

Jeg er litt på vei, takket være Momo  Jeg har nå spist noen bringebær og har en kurv med jordbær stående. Kanskje ikke det mest næringsrike, men dog...

[Elionoe]

Jeg er litt på vei, takket være Momo  Jeg har nå spist noen bringebær og har en kurv med jordbær stående. Kanskje ikke det mest næringsrike, men dog...

Jo, et ærlig og godt forsøk i hvert fall. Det endte med ufrivillig brekninger og oppkast :( Kan hodet si til kroppen at den ikke vil ha næring slik at kroppen kvitter seg med næringen? Jeg kan ikke tro det er stemmen i hodet som befaler brekninger

[Momo]

Jo, et ærlig og godt forsøk i hvert fall. Det endte med ufrivillig brekninger og oppkast Kan hodet si til kroppen at den ikke vil ha næring slik at kroppen kvitter seg med næringen? Jeg kan ikke tro det er stemmen i hodet som befaler brekninger

Et ærlig forsøk, helt riktig. Jeg synes du var flink som prøvde, så ikke gi opp!

Når du ikke har spist på en stund husker vel ikke kroppen helt hva mat er. Igjen, ikke gi opp!

[Elionoe]

Et ærlig forsøk, helt riktig. Jeg synes du var flink som prøvde, så ikke gi opp!

Når du ikke har spist på en stund husker vel ikke kroppen helt hva mat er. Igjen, ikke gi opp!

Nei, jeg skal ikke gi opp. Driver nå på med nøtter og tørket frukt. En og to biter av gangen kommer ikke opp

Tidligere har det også hjulpet å gå tilbake til det barnet i meg var glad i, pølse med brød, men det er mulig at det kun hjalp fordi jeg da ikke spiste pga. flashbacks fra den tiden og at pølse med brød representerte noe trygt midt oppi alt det vonde. Pølse høres egentlig motbydelig ut. Ja, det gjør all mat... Jeg har også kjøpt inn en baguett med kylling. Forsøker å friste meg selv og den baguetten frister faktisk og jeg vet at magen og kroppen har behov for den, men så var det stemmen da... Kroppen har det ikke bra med så mye medisiner tatt på tom mage. Kjenner at pulsen blir rask og kraftig kort tid etter inntak. Smertestillende og psykofarmaka i en suppe av magesyre...

Takk for den som holder ut all sytingen min...