HJELP! (psykisk behandling)

[AnonymBruker]

Et veldig nært familiemedlem har i mange år hatt problemer med selvskading, angst, depresjon, ensomhet. Vedkommende har prøvd å ta sitt liv en gang før. Har nå fått informasjon om at vedkommende skal prøve igjen, veldig snart. Helsevesene tar oss ikke på alvor!! Har vært en del av dps, bup, helsestasjon for ungdom, psykologer osv i mange år. Jeg prøver å google meg frem til behandlingssentre, men enten er det kun akutt for noen dager eller et halvt års ventetid minst. Hun må få plass et sted nå, et sted som kan jobbe med henne over flere måneder. Har til å med fått beskjed fra et par steder at: vi liker egentlig ikke selvskading her, så hun burde kanskje søke et annet sted. (det var modum bad) HJELP! Prøver å passe på hun 24/7 men det er jo ikke behandling, hun må få ordentlig hjelp.

Anonymkode: 70409...b4f

[Elionoe]

Du må ta henne med til legevakta og fortelle i klartekst hva hun gjør mot seg selv og hva hun sier hun har tenkt å gjøre i nær fremtid (dvs. i løpet av et par dager). Da bør hun bli innlagt på en akuttavdeling om legen anser situasjonen som akutt. Grunnen til at jeg skrev "et par dager" er fordi en akuttavdeling har stort press på seg og kan vanligvis ikke ha pasienter inne fordi det kan hende hun gjør seg noe. Her jeg bor har sykehuset lukkede avdelinger med god bemanning døgnet rundt som vet å håndtere både selvskading, selvmordsforsøk, utaggering osv. Man blir rett og slett passet på for sin egen sikkerhets skyld. Der kan man være til man har roet seg og blitt mer stabil. Etter min erfaring er det der lite behandling å få, ca. 20 min. annenhver dag med psykolog/psykiater. Ellers kan man bruke miljøpersonalet, men de har ofte flere pasienter eller andre oppgaver i tillegg, så sant man ikke har fastvakt.

Det man mener innenfor psykiatrien i dag er at langtidsinnleggelser har lite for seg, og kanskje spesielt for gruppen som strever med selvdestruktivitet. Det beste er å gå i inviduell og/eller gruppeterapi tilhørende DPS. Noen har nytte av planlagte innleggelser på DPS-avdeling, men der har de ofte ikke bemanning nok til å ta seg av pasienter som trenger tettere oppfølging, f.eks. selvskadere og suicidale. Det er også derfor Modum Bad er restriktive til denne gruppen pasienter.

Man kan få mer oppfølging i hjemmet. I akutte perioder kan man få kontakt med et akutteam (i hvert fall i byene), psykiatrisk hjemmesykepleietjeneste, vanlig hjemmesykepleie (f.eks. til å gi medisiner, hjelpe til med måltider m.m.), noen legevakter har psykiatritjeneste, benytte seg av dagavdeling eller frivillig drevet dagtilbud for å fylle dagene med noe innhold, man kan benytte seg av hjelpetelefoner osv.

Jeg var innlagt i 13 planlagte uker ved en avdeling som spesifikt tok imot selvskadere, spiseforstyrrede og angst/depresjon. Aldri mer enn 4 pasienter pr. "pasientgruppe". Der opplevde jeg svært god behandling med godt terapitilbud på dagtid og et aktivitetstilbud på ettermiddagen. Nå er avdelingen lagt ned og man anbefaler ofte DBT-grupper for pasienter med selvdestruktivitet.

 

Litt om [url=http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=35585&a=3]Dialektisk atferdsterapi (DBT).

Endret 30. november 2015 av Elionoe

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Hun har vært på akutt avdeling denne helgen, kom ut igår. vært medlem av dps i mange år, men fikk beskjed i forrige uke om at de skriver henne ut av systemet. At de ikke kan hjelpe henne lenger. Til og med psykologen sier at de ikke må finne på å gjøre det, men de vil ikke høre.

Anonymkode: 70409...b4f

[Elionoe]

Tusen takk for svar. Hun har vært på akutt avdeling denne helgen, kom ut igår. vært medlem av dps i mange år, men fikk beskjed i forrige uke om at de skriver henne ut av systemet. At de ikke kan hjelpe henne lenger. Til og med psykologen sier at de ikke må finne på å gjøre det, men de vil ikke høre.

Anonymkode: 70409...b4f

Leit å høre Kan jeg spørre hvor gammel hun er?

På DPS-er har de dessverre stort press på seg og slik jeg har forstått hva min terapeut forklarte, må terapeuten argumentere hver 3. mnd. (tror jeg) for hvorfor en pasient bør/må gå videre i behandling. Nå bare antar jeg om ting jeg bare kan tenke meg, men kanskje hun har vist for liten vilje, motivasjon eller fremgang i behandlingen til at psykologen ikke lenger kan begrunne godt nok hvorfor hun skal være innskrevet der. Selv om psykologen mener hun bør gå i terapi, er det ikke psykologen som har siste ord, slik jeg har forstått det. Dette vet NHD mye mer om enn lille meg. Jeg regner med du snakker om samtaleterapi og ikke DPS døgnavdeling? For så vidt kan vilje, motivasjon og fremgang også gjelde innleggelse.

Om situasjonen skal eskalere, må dere kontakte fastlegen og be om ny henvisning til DPS. Da risikerer man 3 mnd. venting, men kanskje hun blir tatt inn igjen.

[Elionoe]

En liten ekstra tanke: Jeg vil sterkt anbefale dere å søke om psykiatrisk hjemmesykepleie til henne. Jeg tror det er et kommunalt tilbud det søkes om fra fastlegen. Da er det mest vanlig at en sykepleier med spesialisering innen psykiatri kommer hjem til henne eller at hun møter h*n på kontoret og har en samtale. Det er kanskje ikke målrettet terapi, men støttesamtaler, der hun kan få ventilert ut litt tanker og følelser. Om hun ikke er motivert for terapi, men mer opptatt av selvdestruktivitet, kan kanskje dette være et bedre alternativ enn ingenting.