Følelsen att noen ser på en, vagt.

[AnonymBruker]

Tenk så deilig det ville vært dersom ingen hørte tanker, hverken gud, djevel eller noen som helst. Oppfører du deg som om du var ett enslig vesen, som reagerte helt uten å føle seg overvåket?`Det er ikke slik att jeg føler noen ser meg nå, men før gjorde jeg det. Jeg anstrenger meg dog enda, for att  jeg skal ha rett reaksjon til forskjellige ting. Smiler jeg når jeg skroller forbi en sak om noe trist, så må jeg skrolle tilbake og si huff stakkars... Akkuratt som jeg følte jeg gjorde når jeg var kristen slitsomt, for ekte følelser av empati blir druknet i rituell tvang...

Anonymkode: abab9...341

[Gjest Gargamel]

Jeg skjønner hva du snakker om, for jeg hadde sånne tanker som barn. Jeg var litt halvveis kristen da, men er usikker på om det var avgjørende eller om jeg bare var veloppdragen.

Nei, jeg har det ikke sånn som voksen. Tanken min er 100% fri, og om jeg får en stygg strøtanke av typen du nevner skammer jeg meg ikke.