Ekspertsvar Er jeg gal?

[AnonymBruker]

Min depresjon beveger seg mellom ytterpunktene av likegyldighet og voldsom psykisk smerte. På dagtid er jeg stort sett likegyldig, men når kvelden kommer og da særlig hvis jeg er stresset eller hatt mye å gjøre, kommer disse "anfallene"

Det kan feks starte med at jeg tenker på situasjoner der andre mennesker har skuffet/såret meg og hva jeg evt skulle sagt eller gjort annerledes. I tillegg "lager" jeg i hodet potensielle situasjoner som kan skje i framtiden og tenker på hvordan jeg skal takle de. Dette er ikke likt meg i det hele tatt, jeg er i virkeligheten flink til å legge sånne ting bak meg og gå videre, og de fleste situasjonen er også bare for små bagateller å regne 

Så spinner disse tankene helt ut av kontroll, de går rundt og rundt i hodet mitt, uten at jeg klarer å stanse de. Så følger et kaos uten like, der det virker som alle vonde følelser jeg noen sinne har hatt i livet kommer på en gang. Det er så mye sinne, angst, frustrasjon, håpløshet og smerte. Det gjør så forferdelig vondt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det eneste jeg vet som hjelper er selvskading, men jeg jobber hardt med meg selv for å unngå det

Er jeg helt gal i hodet? Eller er det flere som har det sånn? Jeg tror jeg har fått litt angst for at disse anfallene skal komme, så unngår, så langt det lar seg gjøre, alt som kan stresse meg og den lista begynner å bli ganske lang nå

Anonymkode: 80cc3...e49

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Gal er du nok ikke. Derimot har du såpass mye å stri med at bearbeiding sammen med en psykolog sikkert hadde gjort deg godt.