Det går ikke fremover og blir ikke bedre?

[AnonymBruker]

Hvis man er stått stille i årevis, kanskje og regressert, er da alt håp ute. Bør en da bare innstille seg på at det er slik det kommer til å være i all fremtid?

Anonymkode: 1869f...108

[AnonymBruker]

Ja, hvis du ikke går til behandling da! 

Anonymkode: 20135...c93

[AnonymBruker]

Dersom man har søkt å få til endringer og disse "forsøkene" har gått over tid, det meste er prøvd ut med ingen virkning, ja da er det kanskje like greit å akseptere "le situation".

Anonymkode: 8ab89...452

[Elionoe]

Hvis man er stått stille i årevis, kanskje og regressert, er da alt håp ute. Bør en da bare innstille seg på at det er slik det kommer til å være i all fremtid?

Anonymkode: 1869f...108

Jeg sto på stedet hvil, og noen ganger tok jeg to skritt tilbake, i terapien i ca. 11 år, men plutselig løste en floke seg. Hvis du tillater deg selv å få hjelp, tror jeg det er håp for alle, også deg.

Kan jeg spørre hva du strever med?Om du ikke ønsker å si det her, er du velkommen til å sende meg en privat melding. Selv har jeg erfaring med traumer, depresjon og selvdestruktivitet.

[Gondor]

Aldri gi opp! Prøv å legg merke til det bitte lille lyset som jeg antar av og til kommer inn i livet ditt. Noe av det jeg lever etter er å gjøre mine gleder små. Hvis du er fysisk frisk kan du begynne å legge merke til det. Livet mitt har overhode ikke gått i den retning jeg ønsket og sånn tror jeg det er for de fleste.

Jeg vet ikke hva det er som feiler deg, men å slite psykisk er fryketlig. Det vet jeg alt om. Psykiateren min og jeg slet i åresvis med å finne den riktige medisinkombinasjonen til meg. Nå har vi funnet den. Det kan virke som bortkastede år men når man kommer ut på den andre siden gjør det ikke noe om man har levd i tiår på en berg-og-dalbane (jeg er bipolar).

Jeg krever ikke så mye av livet for min egen del. Jeg jobber mot et mål, men innser at det kanskje ikke blir som jeg ønsker.

Hva med å sette seg et bittelite mål?

Og være vennlig mot deg selv!

Lykke til!