NHD: Bør jeg bale med ny utredning og behandling?

[AnonymBruker]

Jeg har gått uten medisiner (Lamictal) i ca 1,5 år, grunnet barneønske. Pga enorme humørsvingninger og stort trykk privat, bestemte jeg meg for at det ikke blir noe barn. Jeg må rett og slett ha medisinen tilbake. Nå er jeg såvidt i gang med opptrapping og merker allerede en liten bedring. Dette kan også komme av at privatlivet har blitt mer ryddig og rolig. Jeg holder en liten knapp på medisinen, selv om jeg tidligere har vært deprimert, selv på medisiner. 

Uansett, det jeg lurer på er om jeg bør få en ny utredning, da flere personlige egenskaper trer frem når jeg går uten medisin, som mildnet når jeg går på medisin. Jeg er altså usikker på om jeg har riktig diagnose. Sist en diagnose ble satt er over 10 år siden, og deler av den har man gått bort ifra etter medisinbruk. Men da jeg sluttet med medisinene følte jeg meg nesten som "en annen" enn meg selv. Jeg skjønner jo nå at jeg aldri kan gå umedisinert igjen, og også hvor jævlig jeg hadde det i alle årene før jeg kom til dps første gangen. Jeg ble skremt av å se dette og forferdelig lei meg. (Var klar for å avslutte livet, og har til dels vært innom der igjen siste halvåret.) 

Jeg ønsker å fungere så godt som mulig, og merker at jeg trenger litt oppfølging og tilrettelegging i studiesituasjon. Da hadde det vært praktisk å få riktig diagnose, da den jeg har nå ikke kvalifiserer til noe hjelp, såvidt jeg vet. Jeg er redd jeg ikke klarer å fullføre uten litt hjelp, og min største frykt er å bli ubrukelig i samfunnet. Jobb og studier er det viktigste i mitt liv. Det er for meg meningen med livet.

Jeg føler det er noe mer enn hva tidligere behandlere har kommet frem til, og jeg har jo også modnet selv og sett mer av verden i disse ti årene, som gjør at jeg tror jeg kan ha en annen diagnose enn det som har blitt oppdaget tidligere. Nå høres det ut som jeg ønsker meg en spesifikk diagnose, det gjør jeg for såvidt ikke, men jeg merket av hovedproblemet mitt da jeg ble syk nå, aldri har blitt fokusert på. Det er dette problemet som gjør at jeg ikke klarer å gå i jobb, og da tenker jeg at det er vesentlig. At jeg gråter og er deprimert er jo bare uttrykket. 

Skal jeg mase, atter en gang, om utredning, eller bør jeg være fornøyd med at medisinen fungerer og at jeg hangler videre i livet? Jeg klarer ikke helt å akseptere at det skal være sånn, da jeg føler jeg Har fått en krykke uten å ha gjort noe for å la beinet gro. 

Anonymkode: d2c50...c6b

[AnonymBruker]

Gå til legen! 

Anonymkode: 0daec...59f

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det. Ble henvist til ny dps, men avvist. Nå er jeg usikker på hva jeg bør gjøre. Hvor bør man sende henvisningen når jeg ikke er syk nok for dps? 

Anonymkode: d2c50...c6b

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg føler to timer hos en psykologstudent hos dps ikke er all verdens tid til å beskrive hvordan jeg har det. Det var i tillegg veldig mye i privatlivet mitt på den tiden (store hendelser) som gjorde at ene timen ble brukt til delvis å knekke sammen. 

Kan jeg skrive et personlig brev til en privat spesialist og få utredning? 

Anonymkode: d2c50...c6b