Sette mål og drømme?

[umakenverdt]

Jeg synes både realistiske drømmer og rene fantasi-drømmer er helt OK så lenge man klarer å skille det fra hverandre i hodet.

Men hvordan klarer man skille det fra hverandre i hodet på riktig måte? Jeg tenker at hvis man har rene fantasidrømmer er dette noe man ikke føler man mislykkes dersom man ikke oppnår. Men synes det er rart å tenke på det å lære seg å kjøre bil eller gå ned i vekt for eksempel som en ren fantasidrøm... Det kjennes svært urealistisk, men kanskje ikke en ren fantasidrøm.

Endret 8. desember 2015 av umakenverdt

[XbellaX]

Jeg fikk beskjed av min behandler at det var viktig å visualisere at jeg oppnår denne typen mål, at det i seg selv gir en noe. Jeg synes det er vanskelig å kunne gjøre det, det virker rart når det kjennes så urealistisk...

Synes du jeg skal investere tid og tanker i noe som jeg sannsynligvis ikke vil klare? Jeg kan prøve noen kjøretimer, men da mislykkes jeg veldig når jeg ikke får det til..

 

Ja, fordi slik jeg kjenner deg er det ditt eget hode som begrenser deg, og ikke rene fakta. Og hva er egentlig det verste som kan skje dersom du stryker på en oppkjøring? Da øver du mer og prøver igjen.

[Elionoe]

Jeg tror at vi alle må ha et mål, noe å strekke oss etter, for å i det hele tatt kunne gå gjennom livet fra dag til dag. Kanskje du ikke skal sette deg et mål i dag om å bli normalvektig, men sette f.eks. 90 kg (bare eksempel) som et delmål. Det kan kanskje være lettere å forholde seg til. Da er det mindre sjanse for at du vil mislykkes. Når du lykkes med det, kan du sette deg et nytt oppnåelig mål.

Det å lykkes med ting gir oss selvtillit. Det å mislykkes kan fort føre til skuffelse og selvbebreidelse. Jeg tror derfor ikke vi skal sette uoppnåelige mål for oss selv. Optimist og realist har blitt nevnt, og jeg vil si det er bedre å være realist enn optimist, men man kan være en optimistisk realist.

[umakenverdt]

 

Ja, fordi slik jeg kjenner deg er det ditt eget hode som begrenser deg, og ikke rene fakta. Og hva er egentlig det verste som kan skje dersom du stryker på en oppkjøring? Da øver du mer og prøver igjen.

Fine bella  Jeg tror ikke jeg eventuelt hadde hatt noe særlig problem med å stryke på oppkjøringen. Hadde jeg klart å komme så langt hadde jeg nok kunnet øve mer og prøve igjen. Problemet er vel at jeg overhodet ikke kan se for meg å komme så langt. Jeg vil kaste bort kjørelærerens tid på meg, jeg vil måtte fortelle andre at jeg øver, bruke litt fleksitid på jobb, utsette andre for meg osv. Når jeg har så få egenskaper som er egnet for bilkjøring er det kanskje ikke riktig for meg å gjøre alle disse tingene?

[umakenverdt]

Jeg tror at vi alle må ha et mål, noe å strekke oss etter, for å i det hele tatt kunne gå gjennom livet fra dag til dag. Kanskje du ikke skal sette deg et mål i dag om å bli normalvektig, men sette f.eks. 90 kg (bare eksempel) som et delmål. Det kan kanskje være lettere å forholde seg til. Da er det mindre sjanse for at du vil mislykkes. Når du lykkes med det, kan du sette deg et nytt oppnåelig mål.

Det å lykkes med ting gir oss selvtillit. Det å mislykkes kan fort føre til skuffelse og selvbebreidelse. Jeg tror derfor ikke vi skal sette uoppnåelige mål for oss selv. Optimist og realist har blitt nevnt, og jeg vil si det er bedre å være realist enn optimist, men man kan være en optimistisk realist.

Jeg tror jeg og min behandler er uenige i hva som er uoppnåelige mål eller drømmer.... Jeg mener jeg er realist, mens hun mener jeg i beste fall er en negativ realist eller kanskje til og med ikke tenker helt realistisk om mulighetene til å lykkes. 

Behandleren min mente at det å drømme om å bli normalvektig kan gi mye i seg selv, fordi bildet kan gi positiv glød for det jeg holder på med. Men for meg kjennes det helt fjernt ut å drømme om noe slikt når jeg nesten veier 100 kilo... Sjansene er jo massivt store for å ikke få det til..

 

[XbellaX]

Fine bella  Jeg tror ikke jeg eventuelt hadde hatt noe særlig problem med å stryke på oppkjøringen. Hadde jeg klart å komme så langt hadde jeg nok kunnet øve mer og prøve igjen. Problemet er vel at jeg overhodet ikke kan se for meg å komme så langt. Jeg vil kaste bort kjørelærerens tid på meg, jeg vil måtte fortelle andre at jeg øver, bruke litt fleksitid på jobb, utsette andre for meg osv. Når jeg har så få egenskaper som er egnet for bilkjøring er det kanskje ikke riktig for meg å gjøre alle disse tingene?

Kjenner du igjen disse tankene fra i vinter, hvordan du opplevde avdelingen og behandleren du begynte med, arbeidsplassen din, stillingen du fikk osv osv osv? 

 

[umakenverdt]

 

Kjenner du igjen disse tankene fra i vinter, hvordan du opplevde avdelingen og behandleren du begynte med, arbeidsplassen din, stillingen du fikk osv osv osv? 

 

Det er litt av det samme. Men samtidig er dette noe jeg ikke på noen måte må gjøre. I vinter så jeg ikke noen annen løsning, alt var helt kaotisk, jeg måtte gjøre noe for å komme meg ut, for da var jeg jo involvert. Jeg kunne ikke bare trekke meg helt unna.

Jeg tenker vel at jeg ikke må utsette andre for dette. Dette er noe "ekstra" jeg eventuelt utsetter noen for... 

[XbellaX]

Det er litt av det samme. Men samtidig er dette noe jeg ikke på noen måte må gjøre. I vinter så jeg ikke noen annen løsning, alt var helt kaotisk, jeg måtte gjøre noe for å komme meg ut, for da var jeg jo involvert. Jeg kunne ikke bare trekke meg helt unna.

Jeg tenker vel at jeg ikke må utsette andre for dette. Dette er noe "ekstra" jeg eventuelt utsetter noen for... 

Hvorfor gjelder helt andre regler for deg enn for andre?

[umakenverdt]

Hvorfor gjelder helt andre regler for deg enn for andre?

Nei, det er vel noe jeg må tenke mer på. Beklager at du må gjenta deg selv, men synes det er vanskelig å endre så totalt på alt jeg alltid har tenkt. Det er vel fordi jeg opplever at jeg er ekkel og udugelig og ikke burde utsette flere folk enn nødvendig for meg. 

[XbellaX]

Nei, det er vel noe jeg må tenke mer på. Beklager at du må gjenta deg selv, men synes det er vanskelig å endre så totalt på alt jeg alltid har tenkt. Det er vel fordi jeg opplever at jeg er ekkel og udugelig og ikke burde utsette flere folk enn nødvendig for meg. 

:-)  Klart det er vanskelig å endre et så til de grader fastgrodd tankemønster, jeg synes likevel fremgangen du har vist i løpet av denne relativt korte tiden lover godt, du jobber bra. Jeg synes det er synd at det du har mellom ørene skal få lov til å begrense deg, jeg er sikker på at fortsetter du dette arbeidet er bilkjøringen (og mye annet) så til de grader innen rekkevidde.

[umakenverdt]

:-)  Klart det er vanskelig å endre et så til de grader fastgrodd tankemønster, jeg synes likevel fremgangen du har vist i løpet av denne relativt korte tiden lover godt, du jobber bra. Jeg synes det er synd at det du har mellom ørene skal få lov til å begrense deg, jeg er sikker på at fortsetter du dette arbeidet er bilkjøringen (og mye annet) så til de grader innen rekkevidde.

 

Jeg synes det er vanskelig å tørre å håpe på det, men skal fortsette å jobbe med dette. Jeg personlig er usikker på om det er det jeg har mellom ørene som begrenser meg, eller om det er mine evner. Men jeg lover å fortsette å arbeide. Det er kanskje ikke dette jeg er kommet lengst på, men hele situasjonen er helt annerledes enn sist vinter, og det er jeg veldig glad for.

Du er alltid så fin mot meg du. Jeg er så takknemlig for all hjelp du har gitt meg!

[Elionoe]

Tidligere levde du på ensidig mat med få smaker. Trodde du da at det var noe du ville klare å forbedre selv? Det er jo noe du har jobbet svært hardtt med og faktisk mestret

[umakenverdt]

Tidligere levde du på ensidig mat med få smaker. Trodde du da at det var noe du ville klare å forbedre selv? Det er jo noe du har jobbet svært hardtt med og faktisk mestret

Nei, ikke at jeg skulle få til å lage ny mat (og det kan vel debatteres om jeg klarer det nå heller). Men jeg spiser mer variert og har prøvd en rekke nye smaker, men det er jo ikke en særlig prestasjon i seg selv da.

Og det er også noe som kan gjøres uten å involvere andre (selv om jeg synes jeg tok et litt skummelt initiativ ved å involvere dere). Fallhøyden er ikke så stor da.

[XbellaX]

Jeg synes det er vanskelig å tørre å håpe på det, men skal fortsette å jobbe med dette. Jeg personlig er usikker på om det er det jeg har mellom ørene som begrenser meg, eller om det er mine evner. Men jeg lover å fortsette å arbeide. Det er kanskje ikke dette jeg er kommet lengst på, men hele situasjonen er helt annerledes enn sist vinter, og det er jeg veldig glad for.

Du er alltid så fin mot meg du. Jeg er så takknemlig for all hjelp du har gitt meg!

Det er garantert det du har mellom ørene som setter opp alle "stopp-skiltene" for deg, det har du alt bevist flere ganger. Jeg er mektig imponert over hvor du er nå fremfor hvor du var i vinter, det betyr ikke at jeg tror alt går på skinner, eller at du ikke fortsatt snubler i blant eller roter deg bort i gammelt tankespinn som forgifter fornuften din. Du er like kapabel som meg til å klare lappen, jeg strøk forøvrig så det suste på første forsøk. Feile med stil kaller jeg det.

Vi må klone behandleren din slik at du kan få en ny i samme stil, heldigvis har du sikret deg stemmen hennes ;-) 

 

[umakenverdt]

Det er garantert det du har mellom ørene som setter opp alle "stopp-skiltene" for deg, det har du alt bevist flere ganger. Jeg er mektig imponert over hvor du er nå fremfor hvor du var i vinter, det betyr ikke at jeg tror alt går på skinner, eller at du ikke fortsatt snubler i blant eller roter deg bort i gammelt tankespinn som forgifter fornuften din. Du er like kapabel som meg til å klare lappen, jeg strøk forøvrig så det suste på første forsøk. Feile med stil kaller jeg det.

Vi må klone behandleren din slik at du kan få en ny i samme stil, heldigvis har du sikret deg stemmen hennes ;-) 

Nei, alt går absolutt ikke på skinner, det går opp og ned, men mye mer opp enn i fjor vinter

Hehe, ja skulle gjerne ha klonet henne   Hun er en fantastisk behandler. Er glad jeg har opptakene da! Skal prøve å bruke dem hvis jeg trenger det.

Endret 9. desember 2015 av umakenverdt