Oppdelt søvn er normalt

[737]

http://www.nrk.no/livsstil/_-atte-timers-sovn-er-en-myte-1.8014570

For 2 år siden begynte jeg plutselig å våkne av meg selv etter ca 4 timer. Lå i senga og klarte ikke sovne igjen. Var ofte våken i et par timer før jeg til slutt sovnet igjen, men da var det bare kort tid til jeg måtte stå opp for å gå på jobb. Jeg har ofte slitt med innsovning, som jo blir en stressfaktor for det å få nok søvn. Da jeg i tillegg begynte å våkne etter 4 timer hadde jeg plutselig 2 innsovningsfaser å slite med. Dette hjelper jo ikke akkurat på angstlidelsen min. Etter et halvt år med dette var jeg så utslitt og ødelagt at jeg ble delvis sykemeldt en kort periode. Så fikk jeg Phenergan som hjalp veldig, og selv om jeg fortsatt våknet etter 4 timer sovnet jeg som regel ganske fort igjen.

Hvis det er sant som det står i artikkelen, at det faktisk er naturlig for mennesker å ha oppdelt søvn på den måten jeg har, er det da riktig å medisinere seg til mer sammenhengende søvn for å passe inn i samfunnet? Eller bør man legge seg 10-11 timer før man skal stå opp og ha et par timer våkenhet midt på natta hvor man kanskje kan gjøre noe fornuftig til man blir trøtt igjen, isteden for å bare ligge i senga og febrilsk prøve å sovne igjen? Jeg er naturlig B-menneske, så jeg liker å legge meg sent og stå opp sent. Men hvis jeg må stå opp kl 7 vil jeg normalt prøve å legge meg mellom 23 og 24. Hadde jeg sovet sammenhengende i 7-8 timer hadde jo det vært greit, men sånn som kroppen tydeligvis "vil" sove så burde jeg da heller legge meg så jeg sovner kl 21, våkner kl 01 og sovner igjen 03. Men siden jeg alltid bruker litt tid på å sovne inn burde jeg legge inn en en ekstra halvtime for hver innsovning, så da må jeg legge meg kl 20. Det virker ikke lett å gjennomføre.

[ISW]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Da angsten min var på det verste i august-september 2012, så våknet jeg alltid etter 4 timer. Typisk var det sånn at jeg sovnet 23.30 og våknet 03.30. Så ble jeg liggende våken i lang tid, før jeg til slutt fikk sove igjen, men resten av natten var det ikke god søvn, sovnet og våknet igjen om hverandre, før jeg etter en stund ikke gadd mer og bare sto opp.

Disse søvnvanskene ble et opphav til mye angst og mye katastrofetanker. Mine var nok av det mer irrasjonelle slaget, slik at jeg kunne bli "gal", "miste livslysten" osv. av å ikke sove. Jeg tolket også søvnvanskene som et tegn på depresjon (spesielt det at jeg våknet tidlig) og ikke angst. Det skulle vise seg å være feil.

Jeg tenker at det er to ting som kan hjelpe en del i din situasjon.

Når du ligger i senga og ikke får sove, så har du en god anledning til å øve deg på å ikke engasjere deg i tankene dine. Still deg på sidelinjen og observer tankene dine uten å engasjere deg i dem. Ikke forsøk å løse problemer når du ligger i senga.

Ta deg en pause fra Phenergan cirka en gang i måneden, på 3-5 dager. Dette er kanskje en anledning hvor du enten kan bruke Imovane (som har en annen virkningsmekanisme) eller akseptere at du sover litt dårligere. Effekten av antihistaminer for søvn blir raskt dårligere, fordi reseptorene "venner seg til" medisinen. Da er det lurt å ta en pause på noen dager, så har du god effekt igjen etterpå.

Uansett tror jeg at dette med åtte timer søvn mest er egnet til å skape katastrofetanker rundt egen søvn og dårligere søvn. Tror alle sover dårligere i perioder, eventuelt har perioder med mindre søvnbehov. Har jo støtt og stadig sett NHD skrive på DOL klokken 4 om natten, antar at det har noe av samme årsak.

Endret 8. desember 2015 av issomethingwrong

[737]

Takk for svar!

Ja, tolleransen for den sedative virkningen av Phenergan går over etter en stund, men det hjelper som du sier å ta ca en ukes pause så er det tilbake. Men i det siste har jeg prøvd å gå over til å ta Phenergan litt sjeldnere, litt som "as needed" i stedenfor å ta hver kveld. Jeg har i ca et år brukt den mer eller mindre sammenhengende for å sove, med noen ukers pauser i mellom. Men så har jeg søkt litt rundt for å finne ut om eventuelle effekter av langtidsbruk av sederende antihistaminer. Finner egentlig ikke noe godt svar, det er mange som har spurt om det, men det er mye synsing fra folk som tilsynelatende ikke har noe medisinsk grunnlag i svarene sine. Men kom f. eks over denne australske artikkelen:

http://www.australianprescriber.com/magazine/26/4/78/81

Dette skriver de om sedative antihistaminer:

"Sedative antihistamines have prominent anticholinergic effects which can result in confusion, especially in children or the elderly, and should have little or no place in the management of insomnia. They may be effective hypnotics in the short term, but many patients rapidly develop tolerance."

Jeg har jo ikke opplevd noen særlig bivirkninger av Phenergan foreløpig, og vet ikke helt hva det utsagnet baseres på, men jeg tenker uansett at det å klusse med histaminreseptoren over lang tid kanskje ikke er helt gunstig?

Fastlegen min skrev ut Seroquel 25mg for en stund siden, men jeg har fortsatt ikke prøvd den, da jeg alltid vegrer meg litt mot å prøve nye medisiner, og har i tillegg hørt en del negativt om Seroquel, både på internett og bekjente. Det er vel ofte da høyere doser det er snakk om, men hvis jeg har forstått det riktig så fungerer Seroquel i lave doser som en kraftig antihistamin, så da skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal bruke AP når jeg uansett har en ren antihistamin som fungerer greit?

Endret 8. desember 2015 av 737

[Momo]

En gang i høst begynte jeg også sånn å våkne etter ca 4 timer, og når jeg sovnet andre gangen sov jeg fryktelig dårlig; jeg drømte og vrei meg fram til jeg stod opp fordi jeg ikke orket å ligge sånn mer. Det var likedan i helgene, så jeg fikk aldri sovet ordentlig ut og derfor hadde jeg lite energi i løpet av dagen. Jeg vurderte en liten stund å be legen om hjelp, men jeg prøver så langt jeg kan å prøve andre teknikker før jeg tyr til medisiner.

Så leste jeg at når man våkner sånn så skal man ikke se på klokka, så jeg sluttet med det samt at jeg prøvde å akseptere mitt nye søvnmønster. Jeg prøvde å se det positive i at det var så lett å komme seg opp når vekkerklokka ringte. Jeg våkner fortsatt et par ganger i løpet av natta, men jeg tenker ikke over det, så jeg glemmer det litt. Jeg våkner også fortsatt mye tidligere enn vekkerklokka og blir liggende å drømme, men i mye mindre grad. Jeg klarer nå faktisk å ligge ett par timer ekstra i helgene slik at jeg får hvilt ut.

Det skal sies at så vidt jeg vet har jeg ikke noen form for generell angst, så jeg tror det jeg sliter med rundt søvn nå er depresjonsrelatert, men det er likegyldig for meg. I sommer ble jeg også kvitt innsovningsproblemene jeg hadde i mange år. Akkurat det ble nok løst av mindre press takket være en psykiater som ga meg "tillatelse" til å ta hverdagen mer i mitt tempo, samt jevnlig trening og et sunnere kosthold.

Jeg håper min erfaring kan gi deg noe hjelp på veien.

[737]

Takk for svar! Kjenner meg igjen i mye av det du sier, innsovning har blitt et mindre problem enn før. Men jeg har for øyeblikket en unik mulighet til å la kroppen styre litt selv når det gjelder søvn, da jeg er mellom jobber og ikke må opp tidlig hver dag. Men begynner snart i ny jobb og da kommer muligens litt av problemene tilbake. Men jeg prøver å holde en vanlig døgnrytme likevel selv om jeg "må", det er vel et av de viktigste tilakene for bedre søvn.

[ISW]

Takk for svar!

Ja, tolleransen for den sedative virkningen av Phenergan går over etter en stund, men det hjelper som du sier å ta ca en ukes pause så er det tilbake. Men i det siste har jeg prøvd å gå over til å ta Phenergan litt sjeldnere, litt som "as needed" i stedenfor å ta hver kveld. Jeg har i ca et år brukt den mer eller mindre sammenhengende for å sove, med noen ukers pauser i mellom. Men så har jeg søkt litt rundt for å finne ut om eventuelle effekter av langtidsbruk av sederende antihistaminer. Finner egentlig ikke noe godt svar, det er mange som har spurt om det, men det er mye synsing fra folk som tilsynelatende ikke har noe medisinsk grunnlag i svarene sine. Men kom f. eks over denne australske artikkelen:

http://www.australianprescriber.com/magazine/26/4/78/81

Dette skriver de om sedative antihistaminer:

"Sedative antihistamines have prominent anticholinergic effects which can result in confusion, especially in children or the elderly, and should have little or no place in the management of insomnia. They may be effective hypnotics in the short term, but many patients rapidly develop tolerance."

Jeg har jo ikke opplevd noen særlig bivirkninger av Phenergan foreløpig, og vet ikke helt hva det utsagnet baseres på, men jeg tenker uansett at det å klusse med histaminreseptoren over lang tid kanskje ikke er helt gunstig?

Fastlegen min skrev ut Seroquel 25mg for en stund siden, men jeg har fortsatt ikke prøvd den, da jeg alltid vegrer meg litt mot å prøve nye medisiner, og har i tillegg hørt en del negativt om Seroquel, både på internett og bekjente. Det er vel ofte da høyere doser det er snakk om, men hvis jeg har forstått det riktig så fungerer Seroquel i lave doser som en kraftig antihistamin, så da skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal bruke AP når jeg uansett har en ren antihistamin som fungerer greit?

Hei igjen.

Du har rett i at eldre antihistaminer, og da spesielt fentiaziner (stoffgruppen som Phenergan og Vallergan tilhører, som egentlig er kjemisk beslektet med eldre antipsykotika og deler en del virkningsmekanismer med dem), kan ha ganske sterke antikolinerge effekter (atropinlignende-effekt). Som regel er den eneste effekten man merker av dette munntørrhet, men noen kan oppleve hjertebank (et antikolinergikum blokkerer den dempende delen av det autonome nervesystem) eller psykiske effekter (spesielt hos eldre og ved meget høye doser). Plages du ikke av disse tingene så ville jeg ikke tenkt noe mer på det. Jeg tror ikke at histaminreseptoren tar noe skade av å ta antihistaminer, dette er jo medisiner som folk med allergier kan måtte ta livet ut uten å ta skade av det. Det eneste som kan skje er at histaminreseptoren blir sensitivisert, og at medisinen virker dårligere, men det lar seg løse ved å gjøre et lite opphold, som jeg skrev over.

Seroquel 25 mg har hovedsaklig bare antihistamineffekt. Du må høyt opp i dose (flere hundre mg) for å få noen reell antipsykotisk effekt av det. Seroquel har ikke antikolinerg effekt, og i lave doser kan den være utmerket mot angst, ikke bare pga sedativ effekt, men også fordi AP i lave doser kan ha god effekt mot angst. Problemet er mulig vektøkning.

[737]

Hei igjen.

Du har rett i at eldre antihistaminer, og da spesielt fentiaziner (stoffgruppen som Phenergan og Vallergan tilhører, som egentlig er kjemisk beslektet med eldre antipsykotika og deler en del virkningsmekanismer med dem), kan ha ganske sterke antikolinerge effekter (atropinlignende-effekt). Som regel er den eneste effekten man merker av dette munntørrhet, men noen kan oppleve hjertebank (et antikolinergikum blokkerer den dempende delen av det autonome nervesystem) eller psykiske effekter (spesielt hos eldre og ved meget høye doser). Plages du ikke av disse tingene så ville jeg ikke tenkt noe mer på det. Jeg tror ikke at histaminreseptoren tar noe skade av å ta antihistaminer, dette er jo medisiner som folk med allergier kan måtte ta livet ut uten å ta skade av det. Det eneste som kan skje er at histaminreseptoren blir sensitivisert, og at medisinen virker dårligere, men det lar seg løse ved å gjøre et lite opphold, som jeg skrev over.

Seroquel 25 mg har hovedsaklig bare antihistamineffekt. Du må høyt opp i dose (flere hundre mg) for å få noen reell antipsykotisk effekt av det. Seroquel har ikke antikolinerg effekt, og i lave doser kan den være utmerket mot angst, ikke bare pga sedativ effekt, men også fordi AP i lave doser kan ha god effekt mot angst. Problemet er mulig vektøkning.

Ok, da burde jeg kanskje prøve å se om jeg kan ha god effekt av Seroquel 25 mg. Det som har gjort meg ekstra skeptisk til den er diverse muskulære bivirkninger som rykninger, stive muskler etc. Det nevnes jo som en svært vanlig bivirkning, men det gjelder kanskje kun i høyere doser? Tenker også på evt effekt på lever ved langtidsbruk, men hvis Seroquel 25mg er like "snill" mot kroppen som Phenergan så er det kanskje verdt å prøve Seroquel i steden? Vektøkning er forøvrig ikke noe problem for meg.

Endret 8. desember 2015 av 737

[ISW]

Ok, da burde jeg kanskje prøve å se om jeg kan ha god effekt av Seroquel 25 mg. Det som har gjort meg ekstra skeptisk til den er diverse muskulære bivirkninger som rykninger, stive muskler etc. Det nevnes jo som en svært vanlig bivirkning, men det gjelder kanskje kun i høyere doser? Tenker også på evt effekt på lever ved langtidsbruk, men hvis Seroquel 25mg er like "snill" mot kroppen som Phenergan så er det kanskje verdt å prøve Seroquel i steden? Vektøkning er forøvrig ikke noe problem for meg.

Jeg tror (mener min psykiater også nevnte dette) at bivirkninglisten til Seroquel er skikkelig ute og sykler. Etter hva jeg forstår er Seroquel et av de "snilleste" AP når det gjelder ekstrapyramidale symptomer. En annen ting jeg har stusset over (og nevnt for psykiater) er at suicidalitet listes som en "vanlig" bivirkning. Det var visst heller ikke riktig.

Men fastlegen din har jo skrevet det ut, og da er det jo bare å gi det et forsøk. Det er vel den eneste måten å finne ut av om det virker bra for deg eller ikke.

[737]

Etter å ha lest denne har jeg ombestemt meg:

http://mentalhealthdaily.com/2015/05/23/seroquel-for-insomnia-a-risky-off-label-treatment/

Får heller fortsette av og på med Phenergan og Imovane.

[ISW]

mannfolk sutrer ikke over søvn og grubler på sjukdom, det er kvinnfolk, ta grep mann

 mannfolk er ikke psykisk sjuke. Mannfolk jobber, dei grin ikke

???

[737]

mannfolk sutrer ikke over søvn og grubler på sjukdom, det er kvinnfolk, ta grep mann

 mannfolk er ikke psykisk sjuke. Mannfolk jobber, dei grin ikke

God bedring.

[stjernestøv]

mannfolk sutrer ikke over søvn og grubler på sjukdom, det er kvinnfolk, ta grep mann

 mannfolk er ikke psykisk sjuke. Mannfolk jobber, dei grin ikke

Jo mannfolk er psykisk syke...

[ISW]

Spør kvinnfolk om de liker mannfolk som syt og klager.

mannfolk som har angst, og er selvopptatt av sine sykdommer, dei er lite attraktivt.

Nå er det fristende og slenge tråden du selv opprettet tilbake til deg, angående hva mannfolk bør og ikke bør. Men det hadde kanskje ikke vært så morsomt. Vet ikke om du er seriøs eller om du troller her.

I det du skriver stempler du både kvinner som sutrete og menn som ett eller annet rart.

For ordens skyld:

Jeg jobber

Jeg griner ikke

For øvrig:

Menn kan også være psykisk syke.

Jeg foreslår at vi lar det være opp til kvinner hva de finner attraktivt og ikke.

[Gjest Gargamel]

Nå er det fristende og slenge tråden du selv opprettet tilbake til deg, angående hva mannfolk bør og ikke bør. Men det hadde kanskje ikke vært så morsomt. Vet ikke om du er seriøs eller om du troller her.

I det du skriver stempler du både kvinner som sutrete og menn som ett eller annet rart.

For ordens skyld:

Jeg jobber

Jeg griner ikke

For øvrig:

Menn kan også være psykisk syke.

Jeg foreslår at vi lar det være opp til kvinner hva de finner attraktivt og ikke.

Du trenger ikke forsvare deg, ISW :-)

[ISW]

Du trenger ikke forsvare deg, ISW :-)

Nei man skal kanskje ikke mate trollene :-)