Ekspertsvar Prioritere de som jobber?

[ISW]

Jeg er ikke enig med deg i ditt "korstog" mot fastlegene. Jeg tror at den delen av befolkningen som er en del syke, trenger fastleger som stabilt følger opp og hjelper til med både vurderinger og prioriteringer. Min mor er en av de heldige som har en svært kompetent fastlege. Selv om han også av og til viderehenviser til andre spesialister, så slutter han aldri å ta ansvar for henne - også når det gjelder forhold han har bedt andre spesialister vurdere nærmere. Min mor er heldigvis fortsatt fullt ut i stand til å ta vare på seg selv - og oppegående kognitivt. Nødvendigheten av flinke fastleger er etter min oppfatning enda større når det gjelder de som ikke lenger fungerer fullt så bra.

Jeg er enig i at spesialister ikke bør brukes for mye til rent administrative gjøremål, men som NHD skriver om sin egen arbeidssituasjon, så er det ikke slik at man kan bruke personell med lav kompetanse til å vurdere berettigelse av tvang, opplæring av leger under spesialisering eller kvalitetssikring av diagnostisering og behandling utført av underordnede leger. En del av avtalespesialistene velger for øvrig å jobbe nettopp innenfor en annen ramme, fordi de ønsker å kun jobbe direkte med pasienter og ikke de andre oppgavene som NHD nevner.

Takk for godt innspill. Det hadde jo vært kjedelig om alle var enige, det blir det ingen diskusjon av :-)

Jeg tenker at fastlegen til en viss grad har utspilt sin rolle i noen situasjoner. Det var jo en gang i tiden slik at du "gikk til doktoren" og han undersøkte deg, ga deg en diagnose og behandling. Ferdig med den saken. Om det skyldes større informasjonstilgang nå (ref. Dr. Google), større forekomst av helseangst, mer bevissthet rundt egen helse, frykt for feildiagnosering hos legen eller mer kravstor befolkning vet jeg ikke, men det virker som det gjøres mange flere spesialistundersøkelser med negativt utfall (ingen sykdom påvist) nå enn før. Det kan også være som jeg var inne på i sted, at fastlegen ikke lengre er bekvem med å gjøre undersøkelser og av den grunn lettere henviser videre. Da tar han i for stor grad en administrativ rolle.

Da jeg første gang oppsøkte spesialist privat pga hjertebank, fant han en diagnose og jeg slo meg til ro med det. Han sendte imidlertid (av ukjent grunn) en epikrise til fastlegen min, som tok kontakt og insisterte på å henvise meg hit og dit. Det var nok sånn jeg lærte meg å ikke stole på legen. 

[Gjest Gargamel]

Jeg vet ikke om NHD er representativ for psykiatere i det offentlige når det gjelder tidsbruk. Jeg håper de gjennomsnittlig ikke bruker mer enn 50% på å lære opp hverandre, rapportere og kvalitetssikre hverandres arbeid. Det ville vært et rimelig mål at de brukte maks 30% av tiden på administrasjon.

Jeg kjenner ikke den bransjen, men i min verden er det mye "kvalitetssikring" som neppe gir særlig økt kvalitet i praksis. I alle fall ville det betydd mer for kvaliteten å ha mer tid og fokus på å gjøre selve jobben.

[Elionoe]

Det kan også være som jeg var inne på i sted, at fastlegen ikke lengre er bekvem med å gjøre undersøkelser og av den grunn lettere henviser videre. Da tar han i for stor grad en administrativ rolle.

 

Dette er ingen påstand, bare et undrende spørsmål: Kan det være at pasientene selv ønsker en videre utredning? At de ikke slår seg til ro med legens vurdering og diagnostisering? Eller har fastlegene for liten tid til hver pasient slik at det ikke blir tilstrekkelig tid nok til å undersøke og at en lettere utvei blir da å sende en henvisning?

[frosken]

Takk for godt innspill. Det hadde jo vært kjedelig om alle var enige, det blir det ingen diskusjon av :-)

Jeg tenker at fastlegen til en viss grad har utspilt sin rolle i noen situasjoner. Det var jo en gang i tiden slik at du "gikk til doktoren" og han undersøkte deg, ga deg en diagnose og behandling. Ferdig med den saken. Om det skyldes større informasjonstilgang nå (ref. Dr. Google), større forekomst av helseangst, mer bevissthet rundt egen helse, frykt for feildiagnosering hos legen eller mer kravstor befolkning vet jeg ikke, men det virker som det gjøres mange flere spesialistundersøkelser med negativt utfall (ingen sykdom påvist) nå enn før. Det kan også være som jeg var inne på i sted, at fastlegen ikke lengre er bekvem med å gjøre undersøkelser og av den grunn lettere henviser videre. Da tar han i for stor grad en administrativ rolle.

Da jeg første gang oppsøkte spesialist privat pga hjertebank, fant han en diagnose og jeg slo meg til ro med det. Han sendte imidlertid (av ukjent grunn) en epikrise til fastlegen min, som tok kontakt og insisterte på å henvise meg hit og dit. Det var nok sånn jeg lærte meg å ikke stole på legen. 

Jeg vet ikke i hvilken grad "gjennomsnittspasienten" ender ofte opp med en viderehenvisning eller ikke. Selv forholder jeg meg stort sett til fastlegen. Det er flere år siden sist jeg ble henvist til en legespesialist. Har tatt MR ved et par anledninger, men da har jeg vært henvist av enten manuell terapeut eller fastlegen. Jeg har ingen antydning til helseangst, så hvis ikke fastlegen tar initiativ til videre undersøkelser, så slår jeg meg til ro med hennes vurdering. Byttet for ikke lenge siden fastlege og er usedvanlig godt fornøyd:-)

[frosken]

Jeg vet ikke om NHD er representativ for psykiatere i det offentlige når det gjelder tidsbruk. Jeg håper de gjennomsnittlig ikke bruker mer enn 50% på å lære opp hverandre, rapportere og kvalitetssikre hverandres arbeid. Det ville vært et rimelig mål at de brukte maks 30% av tiden på administrasjon.

Jeg kjenner ikke den bransjen, men i min verden er det mye "kvalitetssikring" som neppe gir særlig økt kvalitet i praksis. I alle fall ville det betydd mer for kvaliteten å ha mer tid og fokus på å gjøre selve jobben.

Jeg vet ikke hvor stor andel av overlegers tid som bør gå med til opplæring og kvalitetssikring, men jeg har tilbragt så pass mye tid på sykehus (som pårørende) at jeg er svært glad for at overleger kvalitetssikrer. De første legene man møter når man blir lagt inn på sykehus er ofte enten turnuskandidater eller leger som er tidlig i sin spesialisering. Jeg har svært mange ganger vært vitne til at deres undersøkelser har medført gale konklusjoner  (også med fatalt utfall).

[Gjest Gargamel]

De første legene man møter når man blir lagt inn på sykehus er ofte enten turnuskandidater eller leger som er tidlig i sin spesialisering. (...)

Ja, de erfarne er vel "forfremmet" til administratorer.

[frosken]

Ja, de erfarne er vel "forfremmet" til administratorer.

Det tror jeg ikke er mer enn en del av sannheten. Jeg anser ikke det å være bakvakt eller å drive med veiledning av kollegaer som administrasjon.