Ekspertsvar Drittlei av å ta medisiner

[Gjest anbr42]

Vil ikke ta dem lenger. Lamictal, Escitalopram og Seroquel. Hvorfor må jeg ta dem når jeg blir så utrolig trøtt av dem? Nå er det snart jul og jeg tenker at om jeg lar være å ta medisinene framover, vil jeg kanskje få en etterlengtet hypomani. Kunne trengt mer energi nå før jul, i jula, og etter jul. Egentlig gjennom hele den tunge vinteren.

Hvor raskt vil det vanligvis ta før en evt. hypomani setter inn etter å ha sluttet med medisiner? Hypomanier er ikke hovedproblemet i min bp-lidelse, men depresjoner er. Så kanskje jeg bare vil bli deprimert istedet? Men depresjon er det siste jeg vil ha. Jeg vil bli hypoman! Hvordan får jeg til det? Øker sannsynligheten for hypomani om jeg kutter ut medisinene en stund?

Jeg oppfatter ikke meg selv som dum. Jeg er normalt intelligent. Likevel lurer jeg på dette. Seriøst.

Endret 11. desember 2015 av anbr42

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Doser?

[Gjest]

Dosene er økt litt siden sist. 250 mg Lamictal, 20 mg escitalopram/cipralex, og 150 mg Seroquel. 

Vet du om det det det er mulig å fremprovosere hypomani? Hvordan isåfall?  Hypomani  er jo ikke skadelig. Jeg blir bare glad og får mer virketrang og energi, osv. Og det kunne jeg ha trengt nå. Men jeg vet innerst inne at du ikke kan svare på det. Og siden hovedproblemet mitt ikke er manier eller hypomanier, hjelper det vel ikke stort å kutte ut medisiner. For da vil jeg  nok bare bli deprimert igjen... Men det går jo an å ønske seg en hypoman periode!

[Beautiful_Creatures]

Jeg vil ikke mene noe om hypomani spørsmålet ditt, men må du ta seroquel da, for den blir du vel mest trøtt av av de tre medisinene. Er det ikke nok med lamictal i bunnen og AD når depresjon er ditt hovedproblem?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil ikke hjelpe deg til hypomani, men jeg vil gjerne hjelpe deg bort fra depresjon. Kan du prøve å redusere Seroquel til 100 mg?

[Janus30]

Vil ikke ta dem lenger. Lamictal, Escitalopram og Seroquel. Hvorfor må jeg ta dem når jeg blir så utrolig trøtt av dem? Nå er det snart jul og jeg tenker at om jeg lar være å ta medisinene framover, vil jeg kanskje få en etterlengtet hypomani. Kunne trengt mer energi nå før jul, i jula, og etter jul. Egentlig gjennom hele den tunge vinteren.

Hvor raskt vil det vanligvis ta før en evt. hypomani setter inn etter å ha sluttet med medisiner? Hypomanier er ikke hovedproblemet i min bp-lidelse, men depresjoner er. Så kanskje jeg bare vil bli deprimert istedet? Men depresjon er det siste jeg vil ha. Jeg vil bli hypoman! Hvordan får jeg til det? Øker sannsynligheten for hypomani om jeg kutter ut medisinene en stund?

Jeg oppfatter ikke meg selv som dum. Jeg er normalt intelligent. Likevel lurer jeg på dette. Seriøst.

Av hensyn til dine nærmeste bør du la være å trigge det som mest sannsynlig blir en tur i kjelleren og ikke en hypomani. 

Jeg skjønner frustrasjonen din, det tar på å være trøtt. Men er det ikke mer fornuftig å justere medisineringen i samråd med lege fremfor å fremprovosere noe du virkelig ikke vil ha? 

[ISW]

Jeg vil ikke mene noe om hypomani eller doser, men jeg vil bare si at jeg kjenner meg godt igjen i dette med å (iblant) være lei av medisiner.

Når jeg ser på hva jeg tar av medisiner (som likevel bare er en tredel av hva jeg tok på det meste) så kan jeg tenke "hva i all verden er det egentlig jeg driver med"? Zeldox (AP), Zoloft (AD) og betablokker (mot hjertebank). Jeg savner tiden tilbake i 2009, da jeg ikke kjente til noe om medisiner eller medisinfaget. Jeg mener, jeg tar antipsykotika! Er jeg virkelig så "gal" at jeg trenger det? Hvordan har jeg blitt det?

Men så innser jeg med fornuften min at jeg nok ikke er gal, og at medisinene er bra for meg. Jeg har et mål om å gjennom terapi bli så frisk at jeg ikke trenger medisiner, men jeg har ikke noe mål om å bli kvitt medisinene for enhver pris. Det er bedre å være bra og ta medisiner enn å være syk og la være.

Endret 11. desember 2015 av issomethingwrong

[stjernestøv]

Jeg forstår at du er lei av medisiner, er lei av dem selv. Men etter hypomani kommer vel depresjon? Er det verdt det?

[Gjest]

Jeg vil ikke hjelpe deg til hypomani, men jeg vil gjerne hjelpe deg bort fra depresjon. Kan du prøve å redusere Seroquel til 100 mg?

Jeg kommer nok aldri til å bli kvitt den j... depressive delen av meg, dessverre. Er nok dømt til dette f...skapet så lenge jeg lever... Tror jeg har eupf også, men jeg har så vidt jeg vet aldri blitt utredet for det. Men i sta så opplevde jeg noe som gjorde meg sint og lei meg, og nå føler jeg meg nede. Tidligere i dag var jeg ikke sånn. Men om et par timer så er jeg nok ok igjen... Huff, for et slitsomt liv!

Men hvordan kan det å trappe ned på Seroquel hjelpe meg bort fra depresjon? (Synes synd på deg som må forholde deg til sånne folk som meg i jobben din, og svare på så mange rare og vanskelige spørsmål. Det må være fryktelig..., skjønt her på dol kan du jo velge selv hva du vil svare på).

Beklager mitt dårlige humør, men jeg er nok snart ok igjen. Sorry!

[Beautiful_Creatures]

Har selv vært veldig frem og tilbake om jeg skal ta medisiner eller ikke. Hadde bl.a en 3 års periode jeg var helt uten, men har vel med tiden kommet til samme konklusjon som ISW over her, at jeg på sikt har det bedre med. Har nå holdt på å trappe ned zoloft fra 100 mg over mange måneder. Ville egentlig slutte helt, men innser vel egentlig at så lenge den hjelper på noe og lager et bittelite "skydd" mot angst og uro så får det heller være at jeg lå stå på en liten dose daglig. 

Samme med ADHD medisin. Masse fram og tilbake der også men synes bare det gir mere kaos på sikt, så nå skal jeg gjøre alt for å finne fram til rett medisin der også som jeg kan stå på over tid. 

Men sånn som jeg ser TS sin situasjon så skjønner jeg ikke helt den store dosen seroquel. Hvis h*n er som meg så kan den alene nesten gjøre meg deprimert og helt slått i bakken av dempende effekt. Men nå er det kanskje sånn at man med ADHD som jeg har helst ikke skal ha AP. Ihvertfall går vinninga litt opp i spinninga når målet er å øke dopamin nivåer i hjernen etter som jeg kjenner til ihvertfall. 

Ikke meningen å begynne å snakke om meg selv egentlig, men ble naturlig bare;-)

[Gjest]

Takk for alle innspill! Jeg orker ikke å svare hver enkelt av dere, men det er både interessant og nyttig det dere skriver.

Men jeg føler jeg må moderere meg litt. Jeg er ikke SÅ ustabil i humøret som jeg skrev over her. Det veksler ikke så fort som et par timers mellomrom. Det var veldig overdrevet. Det jeg sliter mest med er depresjoner i forbindelse med bp2. Vanligvis er det et par ganger i året. Jeg kan noen ganger føle at det er en varig tilstand siden det jo tar sin tid å bli frisk igjen. Jeg opplever også hypomanier, men det er bare flott. Men noen dager innimellom kan jeg føle at humøret kan svinge som jeg tror ikke kommer av bp-lidelsen. Og det er da jeg blir i stuss om det kan dreie seg om eupf i tillegg. Men vi er vel alle "humørsyke" iblant, eller? Jeg er sikkert ikke så sjuk og rar som jeg noen ganger tror at jeg er.  For for det meste er jeg jo "oppegående" og fungerer bra i hverdagen. Tro det eller ei.

Endret 11. desember 2015 av Gjest