Ekspertsvar jeg er ferdig som menneske

[AnonymBruker]

Jeg er ei kvinne på 36 år, som har hatt en relasjon til en mann på 43 år i noen år. 
Vi har ikke vært kjærester men nesten, Han har klart å knekke meg som menneske nå, jeg er så nedtrykt og føler ikke noe lenger. Alt jeg ser frem til er å dø. Han er forelsket i meg, men er sykelig sjalu, han er full i vrangforestillinger og beskylder meg for alt mulig som ikke er sant. Hvis jeg ikke svarer på en sms, så tror han at jeg ikke vil snakke med han eller jeg er med andre mannfolk. han benekter mine tanker og følelser, sier nei du tenker ikke sånn, f eks. Han sier han er glad i meg, men klarer ikke å vise det. Han lyver mye men innrømmer nesten aldri løgner. Lover og lyver gang på gang, jeg har ingen tiltro eller noe til han lenger. Det er ingenting positivt lenger, alt er fjernet fra mitt hode. Jeg klarer ikke mer av dette, jeg klarer ikke smerten og beskyldningene som jeg får hver eneste dag. Når han drikker så sier han at eg ikke liker han, og jeg må gi han bekreftelse på at jeg liker han hver eneste gang. Når han er edru sier han at han tror på meg osv, men handlingene sier noe helt annet. Han knekker meg og jeg vet snart ikke hva som er rett og galt lenger. Han tror jeg ikke vil noe med han selv om jeg har vist han det så mange ganger, men han har problemer med å vise det. Bor hos moren og er uføretrygdet. Har forstått han ikke har vært i forhold før også.  Han vil ikke snakke om livet sitt og hva han har opplevd, er kun det jeg har fått høre fra andre som kjenner han, men han nekter til og med på det de sier om han og. Hodet mitt er fullstendig slitt nå, jeg planlegger selvmord nå, for alt i livet mitt er grått og negativt. Jeg har aldri opplevd å bli behandlet slik av noen som sier de er glad i meg. Føler det er jeg som er gal nå. Alt er min feil for jeg er for følsom. jeg vet ikke. Jeg sitter her og sturer i stolen, ingen inntrykk betyr noe lenger. jeg har hatt det sånn i 2-3 år, hjelp det er meg alt er galt med. jeg fortjener å ikke leve lenger. jeg fortjener å dø. Jeg må ringe legevakten nå tror jeg.

Anonymkode: a3d8b...012

[Gjest Gargamel]

Kjære deg, du må bare komme deg vekk fra den fyren. Det er ingen andre løsninger, og det er ingen ting å vente med.

[Augusta Luise]

Ring legevakten og kom deg bort fra ham!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva er det som gjør at du ikke bare bryter all kontakt?

[Elionoe]

Det er ikke du som skal forsvinne i denne situasjonen, fra dette livet. Jeg forstår du er fortvilet og vil bort fra alt, men løsningen er ikke selvmord. Løsningen ligger i å avslutte all kontakt med denne mannen. Det er han som er skyld i at du er der du er nå i dag. De kommende dagene må du tenke alvorlig på hva denne mannen har tilført deg som person og livet ditt av annet enn negativitet.

Jeg forsøker å oppsummere av hva du skriver i innlegget ditt:

- Klart å knekke deg som menneske
- Han beskylder deg, er sjalu, har vrangforestillinger
- Benekter dine tanker og følelser
- Lover og lyver gang på gang
- Du får daglige beskyldninger
- Han vil ha bekreftelse på at du er glad i ham når han drikker
- Han tror ikke du vil noe med ham, selv om du viser det motsatte
- Uføretrygdet og bor hos sin mor
- Han vil ikke snakke om seg selv eller sin fortid

Ser du mye positivt? Jeg ser svært lite, selv om han nok også har sine positive sider. Det beste du kan gjøre for deg selv og livet ditt fremover er å bryte all kontakt med denne manipulerende og kontrollerende mannen. Han tilfører deg ikke noe godt. Han gjør deg følelsesmessig utkjørt, så utkjørt at du ikke ønsker å leve.

Har du noen venninner/venner du kan få noe støtte fra? Du trenger å få belyst denne situasjonen utenfra. Jeg har forsøkt, men jeg kjenner deg ikke og vet kun det du har skrevet i dette innlegget.

[AnonymBruker]

Dumt av meg å skrive dette her inne, føler jeg plager andre med problemene mine. Har sovet litt så har ikke vært hos legevakten i kveld. å sove er god medisin for meg. Har vival men orker ikke ta det engang heller, selv om angsten har vært grusom en stund i kveld. Jeg har alltid vært dumsnill og naiv, trodd og tenkt det beste om folk. Men det går jo galt hver gang. Jeg hadde litt følelser for han, han er besatt av meg og elsker meg sier han, men han forstår ikke at oppførselen hans skader meg. Han har lovet å skjerpe seg men det er bare tomme ord. Han sier jeg gjør han dårlig fordi jeg ikke vil snakke med han, men han forstår ikke alvoret når jeg sier at nå er jeg så skutt og orker ikke mer av dette lenger. Jeg har ikke klart å komme meg unna han, har ikke hatt energi til det. Jeg har ingen familie og nesten ingen venner, så jeg sitter med dette alene rett og slett. Går rundt å tenker alt er min feil, jeg gjør alt galt. Har ingenting å se frem til lenger. Har gått igjennom så mye i livet så er ikke første gangen jeg vil dø, men jeg har aldri følt det sånn før sånn jeg føler det nå. Jeg er apatisk, vil ingenting, ingenting som er positivt, orker ikke noe. Jeg ser frem til en ting, og det er å forsvinne fra dette jeg eksisterer i nå. er det jeg føler nå. 

Anonymkode: a3d8b...012