Hva kan jeg gjøre

[klokkemakern]

Jeg har gått til samme psykolog i et år nå, og føler at vi "klikker" godt... Jeg har brukt lang tid på å åpne meg for han, men det gjør jeg med alle. Jeg har opplevd endel traumatiske ting og får hjelp til det... Men den siste uka har jeg liksom fått "gjenoppleve" mye av det og føler meg redd, usikker, deprimert og generelt veldig tung.. Jeg var hos psykologen min i går, der snakket vi mye om det og jeg gikk derfra med en vond følelse.. Ikke bare pga det vi snakka om men også fordi han nå går ut i ferie... etter timen i går fikk jeg brått en følelse på at han ikke bryr seg mer og prøver å presse meg ut, se om jeg klarer meg selv om dere forstår. Jeg er så langt nede i dag og vurderer å kontakte klinikken men jeg er så redd for at han ikke skal være der.. Jeg vet ikke om jeg klarer å holde ut. Skal jeg kontakte dem ? Hva om jeg får beskjed om at han ikke er der? Det er sååå lenge til neste gang!! 

[Momo]

Jeg har gått til samme psykolog i et år nå, og føler at vi "klikker" godt... Jeg har brukt lang tid på å åpne meg for han, men det gjør jeg med alle. Jeg har opplevd endel traumatiske ting og får hjelp til det... Men den siste uka har jeg liksom fått "gjenoppleve" mye av det og føler meg redd, usikker, deprimert og generelt veldig tung.. Jeg var hos psykologen min i går, der snakket vi mye om det og jeg gikk derfra med en vond følelse.. Ikke bare pga det vi snakka om men også fordi han nå går ut i ferie... etter timen i går fikk jeg brått en følelse på at han ikke bryr seg mer og prøver å presse meg ut, se om jeg klarer meg selv om dere forstår. Jeg er så langt nede i dag og vurderer å kontakte klinikken men jeg er så redd for at han ikke skal være der.. Jeg vet ikke om jeg klarer å holde ut. Skal jeg kontakte dem ? Hva om jeg får beskjed om at han ikke er der? Det er sååå lenge til neste gang!! 

Jeg tenker at hva kan gå galt dersom du får beskjed om at han ikke er der? Det lønner seg stort sett alltid å prøve. Hvis han mente at du skulle klare deg selv så antar jeg at han ville brukt litt tid på å snakke med deg om det, for han ville ikke bare presset deg ut. Ferie må han jo få lov til å ha og dere har kanskje satt opp en time etter ferien?

[XbellaX]

Jeg har gått til samme psykolog i et år nå, og føler at vi "klikker" godt... Jeg har brukt lang tid på å åpne meg for han, men det gjør jeg med alle. Jeg har opplevd endel traumatiske ting og får hjelp til det... Men den siste uka har jeg liksom fått "gjenoppleve" mye av det og føler meg redd, usikker, deprimert og generelt veldig tung.. Jeg var hos psykologen min i går, der snakket vi mye om det og jeg gikk derfra med en vond følelse.. Ikke bare pga det vi snakka om men også fordi han nå går ut i ferie... etter timen i går fikk jeg brått en følelse på at han ikke bryr seg mer og prøver å presse meg ut, se om jeg klarer meg selv om dere forstår. Jeg er så langt nede i dag og vurderer å kontakte klinikken men jeg er så redd for at han ikke skal være der.. Jeg vet ikke om jeg klarer å holde ut. Skal jeg kontakte dem ? Hva om jeg får beskjed om at han ikke er der? Det er sååå lenge til neste gang!! 

Jeg synes langt heller du bør forsøke å skrive ned det du opplever skjer inni deg akkurat nå og ta dette med til neste time for gå igjennom det. Slik at dersom dette skjer igjen (noe det garantert vil) så står du enda litt mer rustet til å håndtere det. Deretter synes jeg du skal finne noe annet å fylle tankene med: ringe noen venner, forsøke deg på en tur ut i julegatene, sette på noe hyggelig musikk mens du legger planer for nyåret, gå på butikken og handle, lage middag osv. Noe annet som røsker deg ut av det moduset du er i nå. Du kan velge å gi næring til desperasjon ved å ringe klinikken, eller så kan du forsøke å ta noen timer av gangen og øve deg på å gi deg selv mer omsorg akkurat nå.

[AnonymBruker]

Når er neste gang?

Anonymkode: 42d57...558

[Elionoe]

Jeg er enig med Mommo, hva kan skje om du tar en telefon? Hvor lenge skulle psykologen være på ferie? Om det blir svært prekært, kan du kanskje komme til en ØH-time til en annen terapeut. Det er en helt vanlig reaksjon du har nå når du har gjennomgått en tung uke med flashbacks osv. Jeg synes kanskje ikke det var helt strategisk gjort av sykologen å dra frem vanskelige ting timen før ferie, men det er en annen sak.

Jeg er enig med XBellaX. Avled deg selv. Det kommer ikke noe godt ut av å dvele med det som føles umulig. Du graver deg bare dypere ned. Tving tankene over på noe annet. Gjør noe som avleder tankene. Forsøk å tenke på dette som en "ferie" fra det vonde og psykologen. Det høres kanskje vanskelig ut, men for meg har det hjulpet å komme igjennom ferier med å "skru av" terapi-modusen.

[klokkemakern]

Takk for svar! Jeg pleier alltid å skrive ned ting jeg vil snakke om, men den lista er som regel veldig lang...  jeg har ikke time før 20 januar... Han er svensk og reiser selvfølgelig dit i ferien sin. Har fullstendig forståelse for at han skal ha ferie, vil ikke ødelegge den for han. Men hadde vært greit med en slags avslutning før ferien... Sånn at vi heller kan ta det opp igjen..? Jeg vet ikke. Jeg er en sånn person som føler at jeg er i veien uansett hvor eller hvem jeg snakker med. Tør ikke ringe til klinikken i frykt for å bli sett på som vanskelig eller desperat... 

 

Har virkelig prøvd å finne noe å gjøre i dag. Men jeg tør ikke gå ut, være blant folk, eller i det hele tatt utenfor de fire, trygge veggene på huset mitt. Jeg kjøpte meg et piano for et par mnder siden og det har vært flittig i bruk, for å si det sånn :p

[klokkemakern]

Han reiser til Sverige.... Selvsagt