Tror du på Gud?

[Inner self]

Og i så tilfelle, på hvilken gud?

Personlig synes jeg det meste av tradisjonell religion er ganske lavpannet. Guden i de abrahamske religionene er ganske håpløs, og regelrett slem. Samtidig blir det feil å plukke de egenskapene med gud som man liker, feks som liberal kristen, og plukke og mikse det man liker. Det blir da subjektivt. Den eneste måten jeg kunne tro, var viss det var en eneste religion som alle trodde på. Men det er det ikke i dag, man får fremmede sære religioner som islam i facen hver dag... Samt plukk og miks kristendom, som er så utvannet att det ikke er mye igjen.

[gråstein]

Og i så tilfelle, på hvilken gud?

Personlig synes jeg det meste av tradisjonell religion er ganske lavpannet. Guden i de abrahamske religionene er ganske håpløs, og regelrett slem. Samtidig blir det feil å plukke de egenskapene med gud som man liker, feks som liberal kristen, og plukke og mikse det man liker. Det blir da subjektivt. Den eneste måten jeg kunne tro, var viss det var en eneste religion som alle trodde på. Men det er det ikke i dag, man får fremmede sære religioner som islam i facen hver dag... Samt plukk og miks kristendom, som er så utvannet att det ikke er mye igjen.

Nei. Og jeg har vanskelig for å forstå hvordan et tenkende opplyst menneske kan tro på disse antikvariske ondskapsfulle abrahamske religionene som åpenbart er menneskapt for å kunne kontrollere andre. Omtrent på nivå med kommunisme og nazisme.

[stjernestøv]

Jeg tror på Gud men er ikke kristen, er åndelig/alternativ. 

[Annkarin]

Jeg tror ikke på Gud. Men er avogtil litt agnostiker

[AnonymBruker]

Jeg har vanskelig for å tro på noen Gud. Jeg ble oppdratt som "radikal kristen", om man kan kalle det for det, kristen barnehage, kristen fritidsaktivitet, søndagsskole, barnebibel, halleluja- og helbredelsesmøter, tale i tunger, kristne lydkassetter i posten hver uke, kristne tegnebøker, kristen privatskole osv.

Når jeg ble 18 år konkluderte jeg med at om det fantes en så allmektig Gud, kunne han umulig tillate at så mye vondt skjedde både mellom enkeltmennesker, familier, samfunn, nasjoner, krig, bilulykker, flyulykker, skogbranner, jordskjelv, jordskred osv. Da var det i så fall ingen god Gud jeg hadde med å gjøre og noe slikt ville jeg ikke tro på.

Derfor: Nei, ingen Gud. Men jeg tror det finnes gode og onde krefter i verden, men hva jeg skal definere det som har jeg ikke kommet frem til enda...

Anonymkode: a49fc...fc4

[Inner self]

På en måte skjønner jeg att de homofile vil ha aksept av kirken. Men bibelen er i mot homofili. Å forandre syn på dette, tar kirken enda lenger vekk fra bibelen. Ikke det att bibelen er noe særlig, det er en primitiv og ond bok. Men skal de ikke en gang ha en bok å basere seg på, så blir det kun en muntlig tradisjon, som er ganske forskjellig fra den boken de tidligere har basert seg på.

[Maglor]

guds (gud som i Jhave, Zeus, Odin, Allah, Manitu, Ra, Jupiter, Amon, Bhaal, Apollo, Hermes, Frøya, Saturn, Juno, Orcus, Osiris, Wotan, Irminsul, Store Ånd, Moloc, Afrodite, Morrigan, Raiden, Kali, Hera og alle de 40 000 andre fantasifostrene) eksistens er faktisk irrelevant da det ikke synes å være noen påvirkning fra en overnaturlig kontrollerende kraft i vårt univers.

Når det gjelder religion så er det feilslått filosofi, stagnert og utdatert på samme måte som alkymi viker for kjemi uten mytisk ballast.  

Endret 17. desember 2015 av Maglor

[påskelilje]

Ja, jeg tror på Gud, på den kristne Gud. Det har jeg gjort hele livet. Tror det ligger en kraft bak alt liv, en kraft som jeg også kan ha et personlig forhold til. Føler meg hjemme i Den norske kirke. Jeg er glad for den endringen som har skjedd i Den norske kirke de siste årene, mot en mer liberal og åpen kirke, der toleranse og aksept for alle er mer til stede enn det mange steder var da jeg var barn og ungdom.

[AnonymBruker]

Jeg har vanskelig for å tro på noen Gud. Jeg ble oppdratt som "radikal kristen", om man kan kalle det for det, kristen barnehage, kristen fritidsaktivitet, søndagsskole, barnebibel, halleluja- og helbredelsesmøter, tale i tunger, kristne lydkassetter i posten hver uke, kristne tegnebøker, kristen privatskole osv.

Når jeg ble 18 år konkluderte jeg med at om det fantes en så allmektig Gud, kunne han umulig tillate at så mye vondt skjedde både mellom enkeltmennesker, familier, samfunn, nasjoner, krig, bilulykker, flyulykker, skogbranner, jordskjelv, jordskred osv. Da var det i så fall ingen god Gud jeg hadde med å gjøre og noe slikt ville jeg ikke tro på.

Derfor: Nei, ingen Gud. Men jeg tror det finnes gode og onde krefter i verden, men hva jeg skal definere det som har jeg ikke kommet frem til enda...

Anonymkode: a49fc...fc4

Må si jeg forundrer meg over at du, etter all denne undervisningen du har mottatt, ikke virker som om du har forstått så mye. Jeg kan jo forsøke å hjelpe deg litt:

Slik jeg har forstått det er det en gjengs oppfatning hos kristne, radikale eller ikke, er at det onde kom inn i verden med synden. I Bibelen leser vi om Adam og Eva som etter å ha blitt fristet av djevelen, gjør opprør mot Gud og blir kastet ut av Edens hage. Om dette skal forståes bokstavelig eller ikke, er det noe uenighet om. 

Iallefall menes det at menneskene og Gud levde i harmoni med hverandre inntil en viss tid. Da menneskene gjorde opprør mot Gud/ikke ville ha noe med ham å gjøre lenger, ble de naturlig nok skilt fra ham. Fra den tiden ble menneskene overlatt til seg selv, og alskens ondskap og drit begynte å ta form. Jorden seilte sin egen sjø med naturkatastrofer, urettferdighet, krig, osv. Det sies jo at Satan er denne verdens fyrste. Han kalles også blant annet Ødeleggeren. Hans agenda er å ødelegge jorden og menneskene som bor på den, og han har lykkes godt.

Satan vil også selvsagt ha menneskene med seg til "helvete", som betyr evig adskillelse fra Gud. Han selv er jo dømt til det, selv om det dog ikke er trådt i kraft enda. I sin sjalusi over at Gud elsker menneskene, vil han ødelegge og pervertere dem slik at de også vil få en evighet uten Gud.

Men Gud har en frelsesplan som gjør at menneskene, hvis de tror og vil det, kan få opprettet det gode forholdet til Gud igjen slik at de kan få sin evighet med og hos ham. Denne frelsen fra fortapelsen ble utført av Guds egen sønn idet han gjorde opp vår synd. Han sonet straffen for synd begått av oss. Denne straffen var og er berettighet oss. Men dersom vi tror og innser at vi er fortapte syndere uten Gud, kan vi be Jesus om tilgivelse og frelse. Pga sitt blod som han utøste på Golgata er han i stand til å tilgi oss og vaske oss rene for synd. Vi blir selvsagt ikke syndfrie, men vi skal gjøre det vi kan for å leve et rent liv. Faller vi (dvs. synder uten å mene det) er det tilgivelse å få. En "kristen" som ikke er villig til å omvende seg fra sin synd og gale veier, er ikke kristen. Men er man villig kan man be om hjelp til å leve et renere liv. Det er ikke enkelt, men han har lovet å gå med oss og hjelpe oss i vår "helliggjørelse".

Og en dag snart kommer Jesus tilbake, først i skyene for å hente de som tilhører ham, -siden på jorden for å ta et oppgjør med syndere. Han skal da opprette et fredsrike på jorden hvor han selv er verdensleder. Etter dette tusenårsriket vil han dømme levende og døde, dvs. de som tror på ham og tilhører ham, og de som ikke gjør det. De som tilhører ham får sin evighet sammen med ham i himmelen, de andre blir dømt til en evighet uten ham.

Jeg forstår at dette i dagens samfunn ikke er lett å tro på. I dag er vi jo liksom så opplyste at tanken om at Gud ekisterer er fjern fordummende. Men husk at dåren sier i sitt hjerte at det ikke finnes noen Gud. Jeg mener altså at det er ganske hovmodig og arrogant å innbille seg at Gud ikke finnes. For meg synes det som om det kreves mer tro om man tror at "alt har blitt til av seg selv". Liv kan jo ikke bare oppstå av intet. Det er nødt til å stå en skaper bak, og denne skaperen tror jeg er Jahve, -jødenes og de kristnes Gud. Slik jeg tror var han også opprinnelig muslimenes Gud, inntil Muhammed kom og tvistet, forskrudde og perverterte ham. Jeg anser derfor ikke Allah som den sanne Gud. Han var, men er ikke lenger. Allah fremstår som en ond gud og er derfor ikke forenlig med jødenes og de kristnes gud Jahve/Jehova.

Anonymkode: d6c9f...068

[heissenberg]

Det er nødt til å stå en skaper bak, og denne skaperen tror jeg er Jahve, -jødenes og de kristnes Gud.

Anonymkode: d6c9f...068

Hva fikk deg til å tro det, og hvilke tanker gjør du deg om hva som fikk deg til å tro det

Endret 17. desember 2015 av heissenberg

[mariaflyfly]

Nei. Jeg er ateist. 

[AnonymBruker]

Må si jeg forundrer meg over at du, etter all denne undervisningen du har mottatt, ikke virker som om du har forstått så mye. Jeg kan jo forsøke å hjelpe deg litt:

Slik jeg har forstått det er det en gjengs oppfatning hos kristne, radikale eller ikke, er at det onde kom inn i verden med synden. I Bibelen leser vi om Adam og Eva som etter å ha blitt fristet av djevelen, gjør opprør mot Gud og blir kastet ut av Edens hage. Om dette skal forståes bokstavelig eller ikke, er det noe uenighet om. 

Iallefall menes det at menneskene og Gud levde i harmoni med hverandre inntil en viss tid. Da menneskene gjorde opprør mot Gud/ikke ville ha noe med ham å gjøre lenger, ble de naturlig nok skilt fra ham. Fra den tiden ble menneskene overlatt til seg selv, og alskens ondskap og drit begynte å ta form. Jorden seilte sin egen sjø med naturkatastrofer, urettferdighet, krig, osv. Det sies jo at Satan er denne verdens fyrste. Han kalles også blant annet Ødeleggeren. Hans agenda er å ødelegge jorden og menneskene som bor på den, og han har lykkes godt.

Satan vil også selvsagt ha menneskene med seg til "helvete", som betyr evig adskillelse fra Gud. Han selv er jo dømt til det, selv om det dog ikke er trådt i kraft enda. I sin sjalusi over at Gud elsker menneskene, vil han ødelegge og pervertere dem slik at de også vil få en evighet uten Gud.

Men Gud har en frelsesplan som gjør at menneskene, hvis de tror og vil det, kan få opprettet det gode forholdet til Gud igjen slik at de kan få sin evighet med og hos ham. Denne frelsen fra fortapelsen ble utført av Guds egen sønn idet han gjorde opp vår synd. Han sonet straffen for synd begått av oss. Denne straffen var og er berettighet oss. Men dersom vi tror og innser at vi er fortapte syndere uten Gud, kan vi be Jesus om tilgivelse og frelse. Pga sitt blod som han utøste på Golgata er han i stand til å tilgi oss og vaske oss rene for synd. Vi blir selvsagt ikke syndfrie, men vi skal gjøre det vi kan for å leve et rent liv. Faller vi (dvs. synder uten å mene det) er det tilgivelse å få. En "kristen" som ikke er villig til å omvende seg fra sin synd og gale veier, er ikke kristen. Men er man villig kan man be om hjelp til å leve et renere liv. Det er ikke enkelt, men han har lovet å gå med oss og hjelpe oss i vår "helliggjørelse".

Og en dag snart kommer Jesus tilbake, først i skyene for å hente de som tilhører ham, -siden på jorden for å ta et oppgjør med syndere. Han skal da opprette et fredsrike på jorden hvor han selv er verdensleder. Etter dette tusenårsriket vil han dømme levende og døde, dvs. de som tror på ham og tilhører ham, og de som ikke gjør det. De som tilhører ham får sin evighet sammen med ham i himmelen, de andre blir dømt til en evighet uten ham.

Jeg forstår at dette i dagens samfunn ikke er lett å tro på. I dag er vi jo liksom så opplyste at tanken om at Gud ekisterer er fjern fordummende. Men husk at dåren sier i sitt hjerte at det ikke finnes noen Gud. Jeg mener altså at det er ganske hovmodig og arrogant å innbille seg at Gud ikke finnes. For meg synes det som om det kreves mer tro om man tror at "alt har blitt til av seg selv". Liv kan jo ikke bare oppstå av intet. Det er nødt til å stå en skaper bak, og denne skaperen tror jeg er Jahve, -jødenes og de kristnes Gud. Slik jeg tror var han også opprinnelig muslimenes Gud, inntil Muhammed kom og tvistet, forskrudde og perverterte ham. Jeg anser derfor ikke Allah som den sanne Gud. Han var, men er ikke lenger. Allah fremstår som en ond gud og er derfor ikke forenlig med jødenes og de kristnes gud Jahve/Jehova.

Anonymkode: d6c9f...068

Lurer på hvilken "gud" du hadde hatt om du hadde vokst opp i, la oss si, Afghanistan?

Anonymkode: 6a168...757

[AnonymBruker]

Hva fikk deg til å tro det, og hvilke tanker gjør du deg om hva som fikk deg til å tro det

Jeg vet jo hva du vil fram til her, og det er at jeg skal si at jeg har lært det og har valgt å tro på det. Slik er det jo med all religion, at man lærer om det og tror på det på grunn av settingen og tradisjonen man er vokst opp i. Det er derfor f.eks naturlig at man er muslim hvis man har lært at islam er den rette tro, osv. 

For meg er det likevel et bevisst valg. Jeg har ikke vokst opp i et kristent hjem og fått noen påvirkning hjemmefra, bortsett fra at foreldrene mine lot meg og søsknene mine gå på søndagsskole da vi var små. 

Barnetrua tok jeg med meg litt videre før jeg som voksen fikk en slags bekreftelse og overbevisning om at kristendommen er den riktige tro. Det gjaldt ting i mitt eget liv som jeg fikk hjelp av Gud med, og jeg trodde også på andre da de fortalte meg om sine egne erfaringer og møter med Gud. Bibelen er også den eneste religiøse boken som forteller hva som skal komme til å skje og gir bevis på at det har skjedd i ettertid. F.eks. ble det profetert i GT at Jesus, Guds sønn, skulle komme og ta bort våre synder og sykdommer. Han kom og gjorde nettopp det. Men fullendelsen av det, at vi er frelst og friske, vil vi ikke se og merke så godt til før vi er "hjemme". 

Kristendommen er også en kjærlighetsreligion som i korte trekk går ut på at Gud elsker oss og at vi skal elske ham tilbake og at vi skal elske vår neste. Vi skal være gode mot alle mennesker, også de som vil oss vondt. Når vi elsker vår neste oppfyller vi jo også alle krav i de ti bud. Da elsker vi også Gud, siden vi da holder budene hans. Budene er gode leveregler for ethvert menneske synes jeg. Og det er i bunn og grunn de vår vestlige tradisjon er tuftet på. 

Men det er jo sant, at vi mennesker som regel tror på det vi hører og leser. Så også med meg. Samt egne erfaringer med den levende Gud. 

Anonymkode: d6c9f...068

[AnonymBruker]

Lurer på hvilken "gud" du hadde hatt om du hadde vokst opp i, la oss si, Afghanistan?

Anonymkode: 6a168...757

Det har jeg forsøkt å si litt om i et annet svar her.

Anonymkode: d6c9f...068

[AnonymBruker]

Det har jeg forsøkt å si litt om i et annet svar her.

Anonymkode: d6c9f...068

Blant alle de tusenvis av guder som "finnes" har du klart å velge den ene sanne. Ikke dårlig!

Anonymkode: 6a168...757

[AnonymBruker]

Blant alle de tusenvis av guder som "finnes" har du klart å velge den ene sanne. Ikke dårlig!

Anonymkode: 6a168...757

Nei, det er slettes ikke verst synes jeg! Jeg har valgt og tro på denne guden, så får andre tro på hva de vil for meg. Det er den enkeltes valg. For meg er det iallefall deilig og befriende og tro at jeg har en kjærlig Gud å gå til med mine vanskeligheter og gleder. Jeg føler meg aldri alene fordi jeg tror ham som sier: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Jeg er også så heldig at jeg også kan be for andre enn meg selv. Men det beste av alt er at jeg tror på en som har levd det perfekte livet for meg, uten synd. Og at jeg får del i hans rettferdighet når jeg tror og tar imot ham som min frelser. Hans rettskafne liv og leven blir mitt, og rettferdighet blir min ved troen på ham, omvendelsen og tiilgivelsen for mine synder.

Som forklart tidligere er ikke kristne nødvendigvis bedre enn andre. Men vi har en til å rettlede og veilede oss i livet slik at vi i alle ting kan gjøre gode valg. Og så har vi hele tiden mulighet for tilgivelse når vi trår feil. Det er deilig det!

Anonymkode: d6c9f...068

[Madelenemie]

Og i så tilfelle, på hvilken gud?

Personlig synes jeg det meste av tradisjonell religion er ganske lavpannet. Guden i de abrahamske religionene er ganske håpløs, og regelrett slem. Samtidig blir det feil å plukke de egenskapene med gud som man liker, feks som liberal kristen, og plukke og mikse det man liker. Det blir da subjektivt. Den eneste måten jeg kunne tro, var viss det var en eneste religion som alle trodde på. Men det er det ikke i dag, man får fremmede sære religioner som islam i facen hver dag... Samt plukk og miks kristendom, som er så utvannet att det ikke er mye igjen.

Hei!

Det er bra vi har kommet mer dit at vi har plukk og miks kristendom, jeg krysser fingre for at vi kommer dit om noen tiår med Islam også. Fordi bøkene i religionene er skrevet av mennesker som levde i sin tid, og deres erfaring og opplevelse med Gud, MÅ, da tolkes og kan derfor ikke tas bokstavelig. Bøkene var ingen overlevering fra Gud.

Det er ikke å tro som skaper ufred, det er skråsikkerhet, sinne, stolthet, mangel på gjensidig respekt, som skaper konfliktene.

Jeg tror på Gud, hadde jeg bodd i Jemen hadde jeg vel kalt Gud Allah, eller om jeg var inder i India mest sannsynlig hadde jeg hadde mange guder og gudinner, som uttrykk for Gud.

Siden en tro, bare påberoper seg å være en tro, er det enkelt, derfor har tro i seg, såpass mye ydmykhet at jeg tror generasjonene som kommer vil greie å møtes, bare det går rett vei, og det er mot økt kunnskap, fattigdomsbekjempelse og mindre konflikter.

Jeg føler meg ofte som agnostiker, oftere og oftere, for oftere og oftere finner jeg det vanskelig å tro. Men så kommer jeg i kirken, enten alene, sitter der, eller til messe, og hver gang opplever jeg gleden ved å tro.

Da jeg hørte ungdomskoret synge julen inn, da ble jeg så rørt, og jeg kjente troen så mye mer tydelig.

Men selv om jeg tror på Gud, så må jeg leve med å erkjenne tvilen også iblant. Men jeg tror nok mer enn jeg tviler, men sånt går litt i bølger gjennom livet:-)

[Maglor]

(snip)

Jeg føler meg ofte som agnostiker, oftere og oftere, for oftere og oftere finner jeg det vanskelig å tro. Men så kommer jeg i kirken, enten alene, sitter der, eller til messe, og hver gang opplever jeg gleden ved å tro.

Da jeg hørte ungdomskoret synge julen inn, da ble jeg så rørt, og jeg kjente troen så mye mer tydelig.

Men selv om jeg tror på Gud, så må jeg leve med å erkjenne tvilen også iblant. Men jeg tror nok mer enn jeg tviler, men sånt går litt i bølger gjennom livet:-)

Du burde få deg en av disse så kan du få den snacksy trofølelsen overalt

[AnonymBruker]

På 12/17/2015 den 10.29, AnonymBruker skrev:

Slik jeg tror var han også opprinnelig muslimenes Gud, inntil Muhammed kom og tvistet, forskrudde og perverterte ham. Jeg anser derfor ikke Allah som den sanne Gud. Han var, men er ikke lenger.

Ble han plutselig delt i to guder sånn helt over natten? 

På 12/17/2015 den 10.29, AnonymBruker skrev:

Allah fremstår som en ond gud og er derfor ikke forenlig med jødenes og de kristnes gud Jahve/Jehova.

Anonymkode: d6c9f...068

Er den jødiske og kristne gud god? Har du noen gang lest gamle testamentet.

Guden, som den fremstår i det gamle testamentet, var rimelig brutal og opptatt av total underkastelse. Gjorde man ikke som guden befalte, kunne man greit bli slaktet med hele sin slekt og få hjembyen brent; fikk ikke guden viljen sin av en hersker kunne den godt finne på å drepe en haug spebarn i herskerens rike osv.

Jeg kan ikke se noen god Gud i GT.

Anonymkode: 01ffc...5c1

[Mari Y]

På 16.12.2015 den 15.39, Inner self skrev:

Og i så tilfelle, på hvilken gud?

Personlig synes jeg det meste av tradisjonell religion er ganske lavpannet. Guden i de abrahamske religionene er ganske håpløs, og regelrett slem. Samtidig blir det feil å plukke de egenskapene med gud som man liker, feks som liberal kristen, og plukke og mikse det man liker. Det blir da subjektivt. Den eneste måten jeg kunne tro, var viss det var en eneste religion som alle trodde på. Men det er det ikke i dag, man får fremmede sære religioner som islam i facen hver dag... Samt plukk og miks kristendom, som er så utvannet att det ikke er mye igjen.

Nei. Finnes ikke bevis.