Gå til innhold

Stemmen sier...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vel, jeg vet ikke hva jeg vil med dette, sutre, klage, få det ut et sted? Unnskyld... Jeg har det bare så vondt nå. Det river i tankene og det river i magen og hjertet. Angst. Uro. Kaos.

Stemmen har begynt å melde seg. Aktiv, mas, repitisjon. Ikke spise. Ikke drikke. Nei. Jo. Jeg må drikke, det må du da forstå. Det er ikke nødvendig. Jeg vil ha en vanlig og hyggelig jul. Hør på meg, vær så snill. Ignorert. Jeg vil ikke være sær og sitte å se på at andre spiser mens jeg smiler og sier at det går fint med meg. Det gikk jo fint forrige gang, og du begynte jo å spise etter 4 uker. Bare én innleggelse for IV-behandling. Da hadde jeg mer å ta av. Nå veier jeg 7-8 kg mindre. Og gangen før der, sondeernæring og IV mot min vilje. Det gikk ikke så bra, husker du? Jo, det var mens du var tvangsinnlagt og var en deprimert pasient ingen hørte på, minner stemmen meg på. Ja, da vil det kanskje gå bedre denne gangen? Kjæresten er bekymret. "Hva om du blir innlagt...", men jeg smiler og sier at jeg blir ikke innlagt, for jeg skal jo feire jul. Jeg hører selv hvor dumt argumentet mitt lyder, men jeg vil ikke skuffe og bekymre ham. Vær så snill, bare la meg få drikke? Da vet du at det går fint. Og hva mener du jeg skal si til foreldrene mine? At du ikke vil snakke om det. Det aksepterer de, men de bekymrer seg. Og hva når vi skal til svigerfamilien? Du kan bli igjen hos dine egne foreldre. Du mener ikke det? Du kan ikke være så ond. Nei, du ser at det ikke går? Jeg er realist. Du er bare redd. Men... Jeg blir taus. Jeg har ikke mer å si. Det nytter ikke uansett. Jeg har tapt og stemmen har vunnet. Faen også...

Anonymkode: b65b6...816

Skrevet

For all del, få det ut. Jeg håper det kan hjelpe deg litt, for denne stemmen vil deg ikke noe godt.

Du vet det fort ender med ny innleggelse. Tenk så fint om du slapp det denne gangen. Du blir ikke mindre syk bare fordi det er jul. Litt vann kan du vel få drikke?

Skrevet

Be stemmen finne noen andre å plage. Det beste du kan gjøre mot "styggen på ryggen" er å trosse han. Det er ikke så lett, det vet jeg, men det er nok eneste mulighet. Han vil deg ikke noe godt. Han bare lyver. Ingen maskiner fungerer uten drivstoff. Noen trenger strøm, noen trenger diesel. Kroppen er en maskin, den trenger mat. Det er ren fakta. Det er besvist at kroppen trenger mat for å fungere. Du er ikke så unik at du ikke trenger spise for at maskinen skal kunne gå. Det er jo like dumt som å tro at bilen kan kjøre uten bensin. Så du har to muligheter. Overleve eller høre på stemmen som lyver. Gjør du det motsatte av det stemmen vil du skal så vil den til slutt gi opp.

Skrevet

Vel, jeg vet ikke hva jeg vil med dette, sutre, klage, få det ut et sted? Unnskyld... Jeg har det bare så vondt nå. Det river i tankene og det river i magen og hjertet. Angst. Uro. Kaos.

Stemmen har begynt å melde seg. Aktiv, mas, repitisjon. Ikke spise. Ikke drikke. Nei. Jo. Jeg må drikke, det må du da forstå. Det er ikke nødvendig. Jeg vil ha en vanlig og hyggelig jul. Hør på meg, vær så snill. Ignorert. Jeg vil ikke være sær og sitte å se på at andre spiser mens jeg smiler og sier at det går fint med meg. Det gikk jo fint forrige gang, og du begynte jo å spise etter 4 uker. Bare én innleggelse for IV-behandling. Da hadde jeg mer å ta av. Nå veier jeg 7-8 kg mindre. Og gangen før der, sondeernæring og IV mot min vilje. Det gikk ikke så bra, husker du? Jo, det var mens du var tvangsinnlagt og var en deprimert pasient ingen hørte på, minner stemmen meg på. Ja, da vil det kanskje gå bedre denne gangen? Kjæresten er bekymret. "Hva om du blir innlagt...", men jeg smiler og sier at jeg blir ikke innlagt, for jeg skal jo feire jul. Jeg hører selv hvor dumt argumentet mitt lyder, men jeg vil ikke skuffe og bekymre ham. Vær så snill, bare la meg få drikke? Da vet du at det går fint. Og hva mener du jeg skal si til foreldrene mine? At du ikke vil snakke om det. Det aksepterer de, men de bekymrer seg. Og hva når vi skal til svigerfamilien? Du kan bli igjen hos dine egne foreldre. Du mener ikke det? Du kan ikke være så ond. Nei, du ser at det ikke går? Jeg er realist. Du er bare redd. Men... Jeg blir taus. Jeg har ikke mer å si. Det nytter ikke uansett. Jeg har tapt og stemmen har vunnet. Faen også...

Anonymkode: b65b6...816

Finn frem den delen av deg selv som ønsker å være konstruktiv. La den delen styre dine handlinger.

Skrevet

Vel, jeg vet ikke hva jeg vil med dette, sutre, klage, få det ut et sted? Unnskyld... Jeg har det bare så vondt nå. Det river i tankene og det river i magen og hjertet. Angst. Uro. Kaos.

Stemmen har begynt å melde seg. Aktiv, mas, repitisjon. Ikke spise. Ikke drikke. Nei. Jo. Jeg må drikke, det må du da forstå. Det er ikke nødvendig. Jeg vil ha en vanlig og hyggelig jul. Hør på meg, vær så snill. Ignorert. Jeg vil ikke være sær og sitte å se på at andre spiser mens jeg smiler og sier at det går fint med meg. Det gikk jo fint forrige gang, og du begynte jo å spise etter 4 uker. Bare én innleggelse for IV-behandling. Da hadde jeg mer å ta av. Nå veier jeg 7-8 kg mindre. Og gangen før der, sondeernæring og IV mot min vilje. Det gikk ikke så bra, husker du? Jo, det var mens du var tvangsinnlagt og var en deprimert pasient ingen hørte på, minner stemmen meg på. Ja, da vil det kanskje gå bedre denne gangen? Kjæresten er bekymret. "Hva om du blir innlagt...", men jeg smiler og sier at jeg blir ikke innlagt, for jeg skal jo feire jul. Jeg hører selv hvor dumt argumentet mitt lyder, men jeg vil ikke skuffe og bekymre ham. Vær så snill, bare la meg få drikke? Da vet du at det går fint. Og hva mener du jeg skal si til foreldrene mine? At du ikke vil snakke om det. Det aksepterer de, men de bekymrer seg. Og hva når vi skal til svigerfamilien? Du kan bli igjen hos dine egne foreldre. Du mener ikke det? Du kan ikke være så ond. Nei, du ser at det ikke går? Jeg er realist. Du er bare redd. Men... Jeg blir taus. Jeg har ikke mer å si. Det nytter ikke uansett. Jeg har tapt og stemmen har vunnet. Faen også...

Anonymkode: b65b6...816

Kanskje bedre søvn også vil gjøre at du spiser mer hensiktsmessig.

Anonymkode: ec1bc...451

Skrevet

For all del, få det ut. Jeg håper det kan hjelpe deg litt, for denne stemmen vil deg ikke noe godt.

Du vet det fort ender med ny innleggelse. Tenk så fint om du slapp det denne gangen. Du blir ikke mindre syk bare fordi det er jul. Litt vann kan du vel få drikke?

Jeg er glad dere ikke dømmer meg. Det var jeg mest redd for når jeg skrev dette. Redd for nedlatende og negative kommentarer fra anonyme brukere.

Jeg laget middag til kjæresten min, men klarte ikke å spise selv. Derimot delte vi en Cola-boks - "litt mer enn bare vann..." sa han. Det gled ned.

Kanskje det blir hyggelig jul likevel? Jeg begynte å se for meg en jul hvor jeg ble igjen alene her hjemme for å slippe lettest unna alt.

Anonymkode: b65b6...816

Skrevet

Jeg er glad dere ikke dømmer meg. Det var jeg mest redd for når jeg skrev dette. Redd for nedlatende og negative kommentarer fra anonyme brukere.

Jeg laget middag til kjæresten min, men klarte ikke å spise selv. Derimot delte vi en Cola-boks - "litt mer enn bare vann..." sa han. Det gled ned.

Kanskje det blir hyggelig jul likevel? Jeg begynte å se for meg en jul hvor jeg ble igjen alene her hjemme for å slippe lettest unna alt.

Anonymkode: b65b6...816

Negative kommentarer har du tydeligvis nok av på innsiden, og jeg unner deg dem ikke.

Kjæresten din har veldig rett. Men om Cola ikke alltid går, så synes jeg du skal få bestemme at vann er trygt.

Der har tankene mine også vært en del ganger de siste ukene. Så deilig det hadde vært å slippe blikkene, kommentarene, skyldfølelsen, skammen... Slippe å bli så bevisst de andres bekymringer. Men man kommer ikke videre ved å unngå det og for meg ville skyldfølelsen om ikke annet blitt større. Jeg håper det blir en hyggelig jul for deg, med familie og kjæreste. Og forhåpentligvis litt mer enn Cola.

Skrevet

Be stemmen finne noen andre å plage. Det beste du kan gjøre mot "styggen på ryggen" er å trosse han. Det er ikke så lett, det vet jeg, men det er nok eneste mulighet. Han vil deg ikke noe godt. Han bare lyver. Ingen maskiner fungerer uten drivstoff. Noen trenger strøm, noen trenger diesel. Kroppen er en maskin, den trenger mat. Det er ren fakta. Det er besvist at kroppen trenger mat for å fungere. Du er ikke så unik at du ikke trenger spise for at maskinen skal kunne gå. Det er jo like dumt som å tro at bilen kan kjøre uten bensin. Så du har to muligheter. Overleve eller høre på stemmen som lyver. Gjør du det motsatte av det stemmen vil du skal så vil den til slutt gi opp.

Det er et ordtak som sier at "Vil en forfølge angsten og ikke la den herske, får en gå til de stedene hvor den bor" av Aksel Sandemose. Stemmen er jo et resultat av angst. Naken angst som forvrenges til å bli negativ mot meg selv i form av en befalende stemme.

Stemmen mener at jeg er unik. Ingen forsto hvordan jeg gjennomlevde 4 uker på kun vann, med ett døgn på sykehus for IV. Jeg var den 3. uken i full jobb. Ingen merket noe. Jeg var ikke svimmel eller følte meg uvel. Bare sliten. Dette likte stemmen. Tvinge kroppen til å adlyde. Stemmen kontrollerte meg og jeg kontrollerte kroppen. Så, jo, min bil fungerer en stund uten drivstoff. Det har den bevist. Og dessverre gir det motivasjon til både meg og stemmen :P

Men jeg vil ha en fin jul. Jeg vil drikke god julebrus og god julemat. Jeg må bare tvinge meg selv. Som du sier, trosse ham. Vanskelig. Vanskelig.

Anonymkode: b65b6...816

Skrevet

Finn frem den delen av deg selv som ønsker å være konstruktiv. La den delen styre dine handlinger.

Jeg forsøker. Noen ganger vinner jeg. Noen ganger vinner stemmen.Stemmen vant over middagen, men jeg vant over Cola-boksen og nå litt sukkerfri saft. En pepperkake. Små skritt. Det skal jo bli jul.

Anonymkode: b65b6...816

Skrevet

Kanskje bedre søvn også vil gjøre at du spiser mer hensiktsmessig.

Anonymkode: ec1bc...451

Jeg sover ok. Dette handler om flashbacks og vanskelig forhold til meg selv.

Anonymkode: b65b6...816

Skrevet

 

Det er et ordtak som sier at "Vil en forfølge angsten og ikke la den herske, får en gå til de stedene hvor den bor" av Aksel Sandemose. Stemmen er jo et resultat av angst. Naken angst som forvrenges til å bli negativ mot meg selv i form av en befalende stemme.

Stemmen mener at jeg er unik. Ingen forsto hvordan jeg gjennomlevde 4 uker på kun vann, med ett døgn på sykehus for IV. Jeg var den 3. uken i full jobb. Ingen merket noe. Jeg var ikke svimmel eller følte meg uvel. Bare sliten. Dette likte stemmen. Tvinge kroppen til å adlyde. Stemmen kontrollerte meg og jeg kontrollerte kroppen. Så, jo, min bil fungerer en stund uten drivstoff. Det har den bevist. Og dessverre gir det motivasjon til både meg og stemmen :P

Men jeg vil ha en fin jul. Jeg vil drikke god julebrus og god julemat. Jeg må bare tvinge meg selv. Som du sier, trosse ham. Vanskelig. Vanskelig.

Anonymkode: b65b6...816

Forstår godt at det er vanskelig. Håper du klarer trosse han så du kan kose deg med julebrus og mat. Å fungere en stund er liksom ikke bra nok, til slutt blir det havari.

Skrevet

Jeg forsøker. Noen ganger vinner jeg. Noen ganger vinner stemmen.Stemmen vant over middagen, men jeg vant over Cola-boksen og nå litt sukkerfri saft. En pepperkake. Små skritt. Det skal jo bli jul.

Anonymkode: b65b6...816

Jeg lurer på om du undervurderer i hvilken grad dette er en form for selvskading?

Skrevet

Der har tankene mine også vært en del ganger de siste ukene. Så deilig det hadde vært å slippe blikkene, kommentarene, skyldfølelsen, skammen... Slippe å bli så bevisst de andres bekymringer. Men man kommer ikke videre ved å unngå det og for meg ville skyldfølelsen om ikke annet blitt større. Jeg håper det blir en hyggelig jul for deg, med familie og kjæreste. Og forhåpentligvis litt mer enn Cola.

Nei, å unngå blir bare å utsette det ubehagelige. Det er vanskelig å være blant familien når de vet at jeg strever. Jeg vet de tenker sitt, vurderer sitt og stiller seg selv tause spørsmål mens utenpå er alt fint. Det er som at alle spiller skuespill.

Anonymkode: b65b6...816

Skrevet

Jeg lurer på om du undervurderer i hvilken grad dette er en form for selvskading?

Selvskading er noe man gjør fordi man vil seg selv vondt. Nå kan man jo diskutere om stemmen er meg eller noen annen, men for meg oppleves det som at det ikke er mine tanker. Det er ikke jeg som styrer de. Jeg ville gjerne spise den middagen sammen med kjæresten min, men jeg turte ikke. Jeg er redd for straffene. Da blir det ikke selvskading slik jeg ser det.

Anonymkode: b65b6...816

Skrevet

Selvskading er noe man gjør fordi man vil seg selv vondt. Nå kan man jo diskutere om stemmen er meg eller noen annen, men for meg oppleves det som at det ikke er mine tanker. Det er ikke jeg som styrer de. Jeg ville gjerne spise den middagen sammen med kjæresten min, men jeg turte ikke. Jeg er redd for straffene. Da blir det ikke selvskading slik jeg ser det.

Anonymkode: b65b6...816

"Selvskading er noe man gjør fordi man vil seg selv vondt." Selvskading er mye mer enn som så og brukes ofte motsatt, som mestringsstrategi f.eks for å bevare kontroll eller holde ut det som er vondt. I mine ører høres det du beskriver klart ut som selvskading.

Skrevet

 

"Selvskading er noe man gjør fordi man vil seg selv vondt." Selvskading er mye mer enn som så og brukes ofte motsatt, som mestringsstrategi f.eks for å bevare kontroll eller holde ut det som er vondt. I mine ører høres det du beskriver klart ut som selvskading.

Da er vi uenige og det er ok. Jeg mener ikke det er selvskading fordi det er styrt av en stemme. Jeg har et valg om å gjøre som stemmen befaler eller ikke, men det kan sammenlignes med når psykiateren sier "enten legger du deg inn frivillig eller jeg tvangsinnlegger deg". Jeg har et valg, men har egentlig ikke et valg.

Anonymkode: b65b6...816

Skrevet

Da er vi uenige og det er ok. Jeg mener ikke det er selvskading fordi det er styrt av en stemme. Jeg har et valg om å gjøre som stemmen befaler eller ikke, men det kan sammenlignes med når psykiateren sier "enten legger du deg inn frivillig eller jeg tvangsinnlegger deg". Jeg har et valg, men har egentlig ikke et valg.

Anonymkode: b65b6...816

 

Du er da ikke psykotisk, er du det?  Hva skjer om du ikke gjør slik stemmene sier?

Skrevet

 

Du er da ikke psykotisk, er du det?  Hva skjer om du ikke gjør slik stemmene sier?

Da forverres sanksjonene og befalingene kan bli sterkere, men litt etter litt tar jeg kontrollen tilbake. I morgen har vi planlagt å ha "basismat" til middag. Noe som minner meg om noe positivt. Noe som var trygt å spise da jeg var liten. Det er ofte slik jeg "kommer i gang" igjen. Hadde dette vært selvskading hadde jeg ikke forsøkt å finne veier ut. I dag tidlig satt alt fast i hodet og det eneste jeg klarte å fokusere på var min indre dialog med stemmen, men i løpet av dagen med litt ekstra påfyll av Zyprexa, har jeg kommet meg litt. Litt avstand. Det gjør at jeg ser litt videre. Det blir jul.

Anonymkode: b65b6...816

Skrevet

Da forverres sanksjonene og befalingene kan bli sterkere, men litt etter litt tar jeg kontrollen tilbake. I morgen har vi planlagt å ha "basismat" til middag. Noe som minner meg om noe positivt. Noe som var trygt å spise da jeg var liten. Det er ofte slik jeg "kommer i gang" igjen. Hadde dette vært selvskading hadde jeg ikke forsøkt å finne veier ut. I dag tidlig satt alt fast i hodet og det eneste jeg klarte å fokusere på var min indre dialog med stemmen, men i løpet av dagen med litt ekstra påfyll av Zyprexa, har jeg kommet meg litt. Litt avstand. Det gjør at jeg ser litt videre. Det blir jul.

Anonymkode: b65b6...816

 

Det er godt medisiner gir deg litt pauser, har du forsøkt stemmehørergruppe?

Skrevet

Selvskading er noe man gjør fordi man vil seg selv vondt. Nå kan man jo diskutere om stemmen er meg eller noen annen, men for meg oppleves det som at det ikke er mine tanker. Det er ikke jeg som styrer de. Jeg ville gjerne spise den middagen sammen med kjæresten min, men jeg turte ikke. Jeg er redd for straffene. Da blir det ikke selvskading slik jeg ser det.

Anonymkode: b65b6...816

I  tråden http://forum.doktoronline.no/topic/408224-for-lav-vekt/#comment-3664865, viste deg seg at selvskading var relevant tema.

Anonymkode: 3fd52...e07

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...