Noen som har byttet fra Ritalin til noe annet? - psykiater time snart - ønsker innspill

[Beautiful_Creatures]

Først, til dere som ikke orker å lese alt: er det noen der ute som har byttet fra Ritalin til Elvanse Metamina/Attentin som kan si litt om hvorfor dere byttet og hvordan dere opplever effekt og bivirkninger med deksamfetamin baserte preparater kontra metylfenidat? Til dere uthever jeg avsnittet om bivirkninger og ønsket effekt slik at dere kan lese kun det og kommentere om dere opplever en forskjell her:-)

Psykiater timen min i januar nærmer seg og jeg prøver å samle tankene litt, kanskje få noen tips fra dere her hva som er lurt å ta opp. Må si jeg gruer meg litt. Har ikke vært hos psykiater siden 2009, og har tidligere opplevd så mye negativt i psykiatrien at en del av meg er redd for å oppsøke den på nytt. Kanskje derfor jeg har holdt meg unna så lenge. 

Det siste jeg hadde med psykiatrien å gjøre var en svært traumatiserende psykose som har merket meg for livet. Jeg mener selv jeg kan ha et snev av ptsd i forbindelse med alt som skjedde, da jeg fortsatt drømmer om disse tingene ofte, og fordi livet mitt ikke er så lett til tider dukker det ofte opp situasjoner som setter meg tilbake til det som skjedde den gang. Det påvirket alt fra boligsituasjon, penger, til det å ha trygge rammer og mennesker man er glad i rundt seg. Jeg ble fratatt alt dette over natten, tvangsinnlagt, tvangsflyttet, mistet sertifikatet, mistet bilen, alt av bankkort og selvstendighet. Jeg var et barn igjen som måtte bo hos mine foreldre på ubestemt tid etter innleggelsen, til DE bestemte at jeg kunne “få lov” å være voksen igjen. Dette ble strukket alt for langt og bare det å skrive dette gjør at tårene renner.

Tilbake til det jeg egentlig skulle skrive om:
Da jeg ikke har råd til langvarig oppfølging privat, håper på noen effektive timer med psykiateren med ønske om medisin bytte. 

Diagnosene slik de står i dag er ADHD (med hyperaktivitet) og bipolar 2 (har ikke vært medisinert for sistnevnte siden 2009, og har vært helt stabil etter dette, med unntak av en mulig begynnende depresjon på våren 2014 som jeg har brukt zoloft for siden da. Det jeg har lest om hypomanier er ikke gjenkjennelig for meg overhode, og mistenker at dette kan ha vært blandet med adhd symptomer i en periode hvor det var gjort mye feil i behandlingen av meg). 

Årsaken til at jeg går til psykiater er at jeg etter mange år av og på Ritalin ønsker å forsøke noe annet. Jeg skal prøve å oppsummere virkning og bivirkninger her:

Positivt: 
- medisinen gjør meg mindre sliten i hverdagen totalt sett. Jeg antar at dette har noe med at kaoset i hodet mitt dempes (selv om jeg ikke direkte kan føle det selv).
 - Jeg klarer å sette i gang med ting jeg skulle ha gjort som jeg ellers ikke får til
- Jeg klarer å detalj rydde i ting (som ikke bare på overflaten, men inni skaper o.l. så ikke hodet blir så kaotisk av alt kaoset rundt meg). Dette får jeg overhode ikke til uten medisin og alt er kaos rundt meg.
- jeg klarer å “se” lenger framover både når jeg kjører i bil og når jeg går ute og inne i butikker f.eks. Uten medisin har jeg som en slags “boble” rundt meg på et par meter. Å løfte blikket å se utover dette får jeg ikke til. Jeg ser bare det som er helt nært innpå meg. Dette retter Ritalin på.
- klarer å følge med litt mer i samtaler når jeg snakker med andre. Er litt mer fokusert på samtalen og får i større grad med meg det den andre sier.

Negativt:
- medisinen har en veldig berg og dalbane effekt, og virker forholdsvis kort på meg (går ut etter 2 1/2-3 timer slik at ny medisin må tas senest hver 2 1/2 time, helst enda litt før).
- medisinen påvirker meg veldig negativt i det den går ut av kroppen (angst, uro, depressiv følelse)
- føler meg generelt litt “flat” i humøret når jeg tar den, mindre spontanitet og latter
- en følelse av å være litt i “min egen verden”, mindre eller lite behov for å være sosial, vanskelig å få i gang samtale med andre og føler at jeg ofte brenner inne med mye jeg egentlig ville ha sagt. Dette er veldig utypisk meg og er vanskelig å leve med over tid.
- en konstant uvirkelighetsfølelse som er ubehagelig. Som om jeg ikker er 100% tilstedet “her”.
- Det føles ikke som MEG, men veldig “kjemisk” hvis noen skjønner hva jeg mener.

Ting jeg skulle ønske medisinen hadde hjulpet med som den ikke gjør:
- gitt meg større ro inni hodet - jeg har fortsatt en uro som ikke vil gi seg (som en “radio” som alltid er skrudd på uten at man direkte hører den, men den distraherer hele tiden og gjør meg sliten)
- gitt meg større fokus og ro til å klare å lese. Jeg har ikke konsentrasjon nok til å lese i bøker. Leser samme setningen 20 ganger og blir avbrutt av den minste lyd eller stimuli. Skole som jeg ønsker å ta sliter meg ut pga dette.
- gitt meg større forutsetning for å fungere i en samtale med andre. Få med meg hva andre sier og klare å respondere på det uten at det trykker på av tusen inntrykk i hodet på en gang. Huske hva jeg selv skal si mer enn i det øyeblikket jeg tenker det.
- gjøre en ting av gangen ferdig først, og ikke begynne på tusen ting på en gang.
- Klare å vente på tur i samtale uten å glemme hva jeg selv skal si
- gitt meg større forutsetninger til å ta i mot og huske muntlig informasjon
- ikke “falle” ut mange ganger i løpet av en dag. Slik at jeg blir sittende i min egen verden mens hodet fyker av gårde i alle retninger. Tidsbegrep og verden rundt blir borte i slike tilfeller til noen sier “haaaaloo, jorden kaller” eller noe slikt.
- ikke være så impulsiv verbalt at jeg buser ut med ting jeg ikke burde ha sagt, eller så fysisk impulsiv at på vei fra kjøkkenet til badet så har jeg sett noe annet på veien og glemt hvorfor jeg gikk bot badet i første omgang.

Slike ting kan høres komisk når man skriver det, men faktisk blir man veldig sliten i hverdagen av å ha det slik konstant. Det går med ekstremt mye energi til å gå tilbake for å hente noe jeg hadde glemt 10 ganger, eller begynne å lese en setning på nytt ørten ganger, eller komme for sent fordi  man “faller helt ut” og glemmer tid og sted. For ikke å snakke om det å ikke få med seg beskjeder som blir gitt, og det å aldri få ro i hodet. Jeg vet faktisk ikke hva ro i hodet vil si. Det er aldri stille der og det gjør meg utslitt. Vil bare lene meg tilbake og lese en bok, føle indre ro. For oss med ADHD kan det være for mye å be om.

Høres dette ut som gode argumenter til å forsøke et annet type medikament? Jeg føler på en måte at jeg har slitt i så mange år nå at når det finnes alternativer på markedet som kan være bedre for meg, så kan jeg ikke skjønne at jeg skal ta til takke med noe som virker “sånn halvveis”. Det må være lov å prøve å få en litt bedre livskvalitet enn den jeg har i dag mener jeg.

Må bare nevne til slutt at jeg har forsøkt alle typer methylfenidat som finnes, både depot versjoner og nå tilbake til tablettene. De bivirkningene som plager meg mest er de samme uansett. Kortidssvirkende tabletter er på mange måter de beste for meg (sett bort i fra berg og dalbane effekten). Jeg har bedre kontroll på symptomer med tabletter da depot versjonene ikke alltid virker når de skal, og kan være helt avhengig av matinntak og dagsform på meg. De fleste depot versjoner er også designet til å slippe neste dose etter ca 4 timer, noe som er for lenge for meg, slik at jeg får et energi fall som er veldig ubehagelig (blir liggende på sofa i en time for å vente på at den skal virke igjen).

Setter pris på svar, og på dere som har orket å lese så langt:-)