Svimmel og uvirkelighetsfølelse

[umakenverdt]

Det er nok bare bekymring og at tankene løper løpsk som fører til dette, likevel er det vanskelig å forholde seg til i hverdagen og på jobb. Jeg er redd andre ser når jeg svimler. Jeg vil klare å få fokus. Jeg forstår at dette ikke er et stort problem, men det er en utfordring for meg som jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere.

Noen som vet hva man kan gjøre med slik svimmelhet og uvirkelighetsfølelse?

[Trine]

Det første du bør gjøre er å slutte å være redd for at andre skal se det. Spiller det noen rolle om andre ser at du svimler litt?

[AnonymBruker]

Det er nok bare bekymring og at tankene løper løpsk som fører til dette, likevel er det vanskelig å forholde seg til i hverdagen og på jobb. Jeg er redd andre ser når jeg svimler. Jeg vil klare å få fokus. Jeg forstår at dette ikke er et stort problem,

Det kan være plagsomt nok.

men det er en utfordring for meg som jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere.

Noen som vet hva man kan gjøre med slik svimmelhet og uvirkelighetsfølelse?

Forsøke å få kontroll over bekymring/tanker/angst. Men det er jo lettere sagt enn gjort...

Anonymkode: 10366...8ac

[frosken]

Det er nok bare bekymring og at tankene løper løpsk som fører til dette, likevel er det vanskelig å forholde seg til i hverdagen og på jobb. Jeg er redd andre ser når jeg svimler. Jeg vil klare å få fokus. Jeg forstår at dette ikke er et stort problem, men det er en utfordring for meg som jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere.

Noen som vet hva man kan gjøre med slik svimmelhet og uvirkelighetsfølelse?

Du kan lære deg noen helt konkrete teknikker som kan hjelpe deg å ikke bli så fjern. F.eks. kan det hjelpe å fokusere på å kjenne på kontakten mellom fotsålene og bakken. Xbellax kan mer om dette enn meg, så jeg håper hun dukker opp og sier noe.

[umakenverdt]

Det første du bør gjøre er å slutte å være redd for at andre skal se det. Spiller det noen rolle om andre ser at du svimler litt?

På jobb synes jeg det spiller en rolle om andre ser det...  

[umakenverdt]

Det kan være plagsomt nok.

Forsøke å få kontroll over bekymring/tanker/angst. Men det er jo lettere sagt enn gjort...

Anonymkode: 10366...8ac

Ja, kontroll ønsker jeg, men får det ofte ikke til  

[Trine]

På jobb synes jeg det spiller en rolle om andre ser det...  

Hvorfor det?

[umakenverdt]

Du kan lære deg noen helt konkrete teknikker som kan hjelpe deg å ikke bli så fjern. F.eks. kan det hjelpe å fokusere på å kjenne på kontakten mellom fotsålene og bakken. Xbellax kan mer om dette enn meg, så jeg håper hun dukker opp og sier noe.

Jeg synes dette er litt skremmende, spesielt når jeg er sammen med andre mennesker. 

[frosken]

På jobb synes jeg det spiller en rolle om andre ser det...  

Jeg skjønner at du ikke ønsker at hvem som helst skal kunne se at du ikke føler deg ok. Ved å lære slike teknikker jeg snakket om, så kan du ta kontroll over situasjonen. Jeg tror du kjapt vil kunne lære deg slike teknikker og anvende dem:-)

[frosken]

Jeg synes dette er litt skremmende, spesielt når jeg er sammen med andre mennesker. 

Slike teknikker virker angstreduserende, du må bare lære deg noen helt konkrete som du øver på. Normalt vil det å f.eks. kjenne på kontakten mellom føtter og underlag gjøre at svimmelhet og fjernhet ganske raskt forsvinner. Ingen kan se på deg hva du holder på med inne i deg, og det tar ikke lang tid før du igjen vil kunne fokusere bedre på det du skal gjøre.

[umakenverdt]

Hvorfor det?

Fordi jeg skal være skjerpet på jobb. At jeg er svimmel og ikke klarer å ha kontroll synes jeg er vanskelig.

[umakenverdt]

Slike teknikker virker angstreduserende, du må bare lære deg noen helt konkrete som du øver på. Normalt vil det å f.eks. kjenne på kontakten mellom føtter og underlag gjøre at svimmelhet og fjernhet ganske raskt forsvinner. Ingen kan se på deg hva du holder på med inne i deg, og det tar ikke lang tid før du igjen vil kunne fokusere bedre på det du skal gjøre.

Da er dette noe jeg kan øve på når jeg kjenner meg svimmel og fjern? 

[Trine]

Fordi jeg skal være skjerpet på jobb. At jeg er svimmel og ikke klarer å ha kontroll synes jeg er vanskelig.

Så om noen på jobben din er litt utenfor en periode så mener du at de ikke har noe der å gjøre eller at de må skjerpe seg?

[umakenverdt]

Så om noen på jobben din er litt utenfor en periode så mener du at de ikke har noe der å gjøre eller at de må skjerpe seg?

Nei, det synes jeg ikke. Men jeg synes det er vanskelig å skulle være den personen. Jeg vil ikke være den personen, jeg har utsatt alle for nok dette året, jeg vil ikke være den personen. 

[Trine]

Nei, det synes jeg ikke. Men jeg synes det er vanskelig å skulle være den personen. Jeg vil ikke være den personen, jeg har utsatt alle for nok dette året, jeg vil ikke være den personen. 

Jeg forstår at du ikke vil være den personen, jeg vil heller ikke være den personen som ikke oppfatter hva folk sier før 10 min etter at de har sagt det, om jeg i det hele tatt oppfatter det Men for at du skal bli bedre så tror jeg du først må akseptere at akkurat nå er du ikke helt i 100, og slutte å bry deg så mye om hvor mye du utsetter andre mennesker for. Du er mer enn bra nok akkurat sånn som du er

[frosken]

Da er dette noe jeg kan øve på når jeg kjenner meg svimmel og fjern? 

Du må øve på teknikken _før_ du trenger den.

[FGT]

Kan dette ha med ADHD, eller borderline å gjøre tro ?

[stjernestøv]

Det er nok bare bekymring og at tankene løper løpsk som fører til dette, likevel er det vanskelig å forholde seg til i hverdagen og på jobb. Jeg er redd andre ser når jeg svimler. Jeg vil klare å få fokus. Jeg forstår at dette ikke er et stort problem, men det er en utfordring for meg som jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere.

Noen som vet hva man kan gjøre med slik svimmelhet og uvirkelighetsfølelse?

Jeg kjenner til det men det er vanskelig å bli kvitt det.

[XbellaX]

Det er nok bare bekymring og at tankene løper løpsk som fører til dette, likevel er det vanskelig å forholde seg til i hverdagen og på jobb. Jeg er redd andre ser når jeg svimler. Jeg vil klare å få fokus. Jeg forstår at dette ikke er et stort problem, men det er en utfordring for meg som jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere.

Noen som vet hva man kan gjøre med slik svimmelhet og uvirkelighetsfølelse?

Når kom dette? Har du strevd med det lenge eller er det nylig oppstått? Har du hørt noe mer ang videre behandler (masemasemase)

 

Jeg tolker dette slik du gjør, bekymringer, stress, og noen tanker som i blant løper løpsk. Ikke farlig men fryktelig ubehagelig og slitsomt. Jeg vet ikke om noe av dette kan hjelpe deg men jeg skriver noen få teknikker til deg og så krysser jeg fingrene for at noe av det er vettugt.  

- Jeg vil du skal fokusere på pusten selv om du ikke nødvendigvis opplever åndenød. Fokuser på pusten, vær bevisst på å trekke rikelig med luft ned i lungene - deretter holder du pusten noen sekunder (ca 10 sek), og så puster du ut så langt du klarer.  Hold pusten igjen noen sekunder før du trekker inn ny luft. Pusten din skal være det eneste i hodet ditt akkurat nå, alt annet er ikke viktig, fokuser på å puste, og å holde pusten. Pust med åpen munn og legg merke til hvordan munnen din fylles av luft og "følg" luften videre helt ned i lungene. Når du skal puste ut følger du samme veien opp igjen. Hold blikket ditt rett frem, ikke se ned eller opp, se rett frem.  Tenk at du er som en ballong som skal blåses opp helt til bristepunktet, for så å tømmes til den er fri for luft, gang på gang.

- En annen teknikk som kan være nyttig og som fungerer best når du er alene på kontoret eller hjemme er å ta av seg sko og sokker. Trykk fotsålene ned i gulvet, krøll tærne, beveg trykket mot gulvet på ulike punkter av fotsålen. (Er du hjemme anbefaler jeg å gå barbent ute, på grus, på snø, noe som ikke er like behagelig som et mykt gulvteppe. Kjenn på hvordan føttene dine reagerer. Noen bruker å legge 3 små sten i lommen sin for så  legge dem i i skoen når de føler de blir fjern. De går rundt i rommet med småsteinene i skoen, og fokuserer på pusten. 

- Jeg synes også du daglig skal øve deg på å (og "Skal" var innom dette like rundt nyttår)  -snakke vennligere til deg selv , og spesielt når dette oppstår. Setninger som går på mestring er også viktig å minne seg selv på -f.eks: "Dette håndterer jeg, nå tar jeg en liten time out og puster meg gjennom dette",  "dette håndterer jeg", "følelser kommer og følelser går", "Jeg fikser dette her"  -tror jeg kan være bra for deg å si høyt til deg selv når du opplever å bli "fjern".  Jeg synes også, når du har slike episoder, at du skal tenke på noe hyggelig - det være seg mennesker du er glad i, noe du ser frem til som f.eks et varmt bad eller en cafètur med en god venn, eller et konkret fysisk sted du føler deg trygg (en by, et rom, en sofakrok, en varm og lun seng, eller en armkrok osv). 

 

 

[umakenverdt]

 

Når kom dette? Har du strevd med det lenge eller er det nylig oppstått? Har du hørt noe mer ang videre behandler (masemasemase)

 

Jeg tolker dette slik du gjør, bekymringer, stress, og noen tanker som i blant løper løpsk. Ikke farlig men fryktelig ubehagelig og slitsomt. Jeg vet ikke om noe av dette kan hjelpe deg men jeg skriver noen få teknikker til deg og så krysser jeg fingrene for at noe av det er vettugt.  

- Jeg vil du skal fokusere på pusten selv om du ikke nødvendigvis opplever åndenød. Fokuser på pusten, vær bevisst på å trekke rikelig med luft ned i lungene - deretter holder du pusten noen sekunder (ca 10 sek), og så puster du ut så langt du klarer.  Hold pusten igjen noen sekunder før du trekker inn ny luft. Pusten din skal være det eneste i hodet ditt akkurat nå, alt annet er ikke viktig, fokuser på å puste, og å holde pusten. Pust med åpen munn og legg merke til hvordan munnen din fylles av luft og "følg" luften videre helt ned i lungene. Når du skal puste ut følger du samme veien opp igjen. Hold blikket ditt rett frem, ikke se ned eller opp, se rett frem.  Tenk at du er som en ballong som skal blåses opp helt til bristepunktet, for så å tømmes til den er fri for luft, gang på gang.

- En annen teknikk som kan være nyttig og som fungerer best når du er alene på kontoret eller hjemme er å ta av seg sko og sokker. Trykk fotsålene ned i gulvet, krøll tærne, beveg trykket mot gulvet på ulike punkter av fotsålen. (Er du hjemme anbefaler jeg å gå barbent ute, på grus, på snø, noe som ikke er like behagelig som et mykt gulvteppe. Kjenn på hvordan føttene dine reagerer. Noen bruker å legge 3 små sten i lommen sin for så  legge dem i i skoen når de føler de blir fjern. De går rundt i rommet med småsteinene i skoen, og fokuserer på pusten. 

- Jeg synes også du daglig skal øve deg på å (og "Skal" var innom dette like rundt nyttår)  -snakke vennligere til deg selv , og spesielt når dette oppstår. Setninger som går på mestring er også viktig å minne seg selv på -f.eks: "Dette håndterer jeg, nå tar jeg en liten time out og puster meg gjennom dette",  "dette håndterer jeg", "følelser kommer og følelser går", "Jeg fikser dette her"  -tror jeg kan være bra for deg å si høyt til deg selv når du opplever å bli "fjern".  Jeg synes også, når du har slike episoder, at du skal tenke på noe hyggelig - det være seg mennesker du er glad i, noe du ser frem til som f.eks et varmt bad eller en cafètur med en god venn, eller et konkret fysisk sted du føler deg trygg (en by, et rom, en sofakrok, en varm og lun seng, eller en armkrok osv). 

Har ikke strevd med dette lenge nei, ikke på denne måten. Det forvirrer meg litt, det har blitt særskilt plagsomt nå når jeg kom tilbake til hverdagen etter julen. Jeg har ikke hørt noe mer om eventuell ny behandler nei..

Takk, skal prøve å bruke noen av disse metodene når jeg føler meg fjern og svimmel. Jeg vil ikke at andre skal se det.