Sær/uvanlig?

[AnonymBruker]

Det er et par temaer jeg ikke ønsker å snakke med andre  om, eller å høre bli fortalt meg. Det er ting jeg anser som ekstremt personlige. Tema man bør holde i lukkede rom, eventuelt sammen med eksterne mennesker med streng taushetsplikt hvis man har behov for å snakke om det.

En venn av meg begynner å fortelle om at noe innefor disse temaene nesten har hendt vedkommende. Bare oss på tomanshånd. Jeg tåler ikke å høre om det. Blirr irritabel, avisende, prøver å lukke ørene, skifter tema. Jeg syns det er grenseoverskridende å få høre om dette. Jeg vil ikke vite det. Blir fysisk uvel.

Det jeg lurer på er om det er veldig usympatisk av meg? Er er sær eller uvanlig, eller er det normalt å syns dette er å gå forlangt i hva man deler med andre? Føler meg ufølsom, kjip, dårlig venn.

Hvordan burde man møte denne problemstillingen som en empatisk venn? Eller er det greit å si at en ikke vil høre om enkelte ting?

Anonymkode: b03af...bc1

[PNG]

Du må trekke grenser for hva du ønsker å prate om, forklare det på en saklig og vennlig måte, og så blir det opp til vennen din hvordan han/hun forholder seg til det.

Handler ikke om hva andre syns er greit at du gjør. Du må gjøre det du mener er rett. Du kan heller ikke ha et vennskap basert på at må gjøre noe du blir fysisk uvel av.

Så svaret sier seg vel selv.