Ekspertsvar hvordan glemme NHD

[AnonymBruker]

Hva er riktig framgangsmåte når jeg må glemme et samlivsbrudd? Jeg går gjennom livet og er trist og lei meg og kommer ikke videre. Har du forslag til konkrete tankeøvelser eller annet? Jeg vil ikke dyrke sorgen, men komme videre.

Anonymkode: 88b3c...5df

[XbellaX]

Hva er riktig framgangsmåte når jeg må glemme et samlivsbrudd? Jeg går gjennom livet og er trist og lei meg og kommer ikke videre. Har du forslag til konkrete tankeøvelser eller annet? Jeg vil ikke dyrke sorgen, men komme videre.

Anonymkode: 88b3c...5df

 

Man kan ikke "glemme" et samlivsbrudd, man må kjempe seg gjennom det,  eller som den fine barneboken så klokt sier: "Can't go over it, can't go under it ..have to go through it". Dag for dag og steg for steg, det gjør vondt men du overlever. Oppsøk venner aktivt, meld deg på arrangementer, les bøker, gå på kino, tving deg selv ut blant andre.  Tål å være i smerten til den går over, for selv om det ikke virker slik når man står midt i den så roer stormen seg etter hvert. Dersom du etter lengre tid fortsatt står bom fast, oppsøk hjelp. Du skriver ingenting om hvor lenge siden bruddet skjedde, derfor blir svaret også generelt. Om det er 1 eller 2 år siden og samlivsbruddet oppleves like rått synes jeg du skal oppsøke din primærlege og få en henvisning videre.

 

[AnonymBruker]

Takk for råd xbellax! 

Det har dessverre gått for lang tid og omgivelsene er brukt opp til dette, så bærer på bitterheten og tristheten i det skjulte.

Anonymkode: 88b3c...5df

[XbellaX]

Takk for råd xbellax! 

Det har dessverre gått for lang tid og omgivelsene er brukt opp til dette, så bærer på bitterheten og tristheten i det skjulte.

Anonymkode: 88b3c...5df

Skjønner, hva med noen timer hos psykolog? Du er ikke den eneste som har stått bom fast i sorgprosessen og har hatt behov for litt veiledning for å få til å begynne å leve igjen. Få en henvisning fra din fastlege. (Jeg burde kanskje anbefalt deg noen selvhjelpsbøker..men jeg synes ikke de duger til noe annet enn å fyre i ovnen med.. beklager!). Lykke til, du skal komme deg gjennom dette.

[AnonymBruker]

Been there, done that uten at det hjalp så mye. Det måtte i så fall bli en terapeut som virkelig klarer å få det bort. Sist ble det mer å snakke om det og på en måte ble det holdt i live. Jeg vil bare kutte tanken tvert. Få en stoppmekanisme. 

Anonymkode: 88b3c...5df

[ISW]

Hva som ikke hjelper:

1. Å forsøke etter beste evne å glemme. (ref denne noe ironiske sangen til DeLillos: https://www.youtube.com/watch?v=Nu-1Eho3vxo

2. Å skyve tankene bort. (det er umulig).

3. Å tenke at "jeg må glemme dette snart for jeg kan bli gal hvis jeg ikke kommer over det".

4. Å benekte sorgen.

5. Å bruke medisiner, alkohol eller distraksjonsmetoder for å slippe og kjenne på følelsene.

Hva som hjelper:

1. Å akseptere de vonde tankene og følelsene.

2. Å observere tankene sine og følelsene sine uten å nødvendigvis engasjere seg i dem.

3. Å leve så normalt som man kan, med vanlige aktiviteter gjerne ispedd en god dose trening.

4. Å innse at man har en normal sorgreaksjon, at man ikke er alene og at det går over.

Jeg er enig i at selvhjelpsbøker kan være bra opptenningsved, men det finnes bøker som lærer deg å passivt observere tanker og følelser. De kan duge til annet enn å fyre i ovnen med.

Endret 19. januar 2016 av issomethingwrong

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette som et tillegg til svarene fra spesielt XbX og isw:

Det er ikke mulig å aktivt glemme, og du kan aldri glemme det helt. Men et sår kan gro med et stygt arr eller et pent arr, og et arr vil alltid være der.

Du kan som sagt ikke aktivt glemme eller fortrenge, men du kan erstatte. Du kan aktivt søke deg mot personer og/eller aktiviteter som engasjerer deg. Når du er engasjert i noe positivt, klarer ikke tankene samtidig å tenke på noe negativt.

[Nicklusheletida]

Hva er riktig framgangsmåte når jeg må glemme et samlivsbrudd? Jeg går gjennom livet og er trist og lei meg og kommer ikke videre. Har du forslag til konkrete tankeøvelser eller annet? Jeg vil ikke dyrke sorgen, men komme videre.

Anonymkode: 88b3c...5df

Hvor lenge er det siden ? Det beste er å ta tiden til hjelp og følge de rådene Nhd kom med. Det er gode råd som jeg har hatt nytte av selv. Tror som XbX at selvhjelpsbøker bare er tull. Det finnes da så mye annet interessant man kan lese i steden for å grave seg enda mer ned i elendigheta med selvhjelpsbøker.

Endret 19. januar 2016 av Nicklusheletida

[frosken]

Hva er riktig framgangsmåte når jeg må glemme et samlivsbrudd? Jeg går gjennom livet og er trist og lei meg og kommer ikke videre. Har du forslag til konkrete tankeøvelser eller annet? Jeg vil ikke dyrke sorgen, men komme videre.

Anonymkode: 88b3c...5df

Har du nye og gode rammer på plass etter samlivsbruddet? Forholder du deg til en ny tilværelse eller er du fortsatt i gamle omgivelser?

[AnonymBruker]

Den ‎19‎.‎01‎.‎2016 at 16.49, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette som et tillegg til svarene fra spesielt XbX og isw:

Det er ikke mulig å aktivt glemme, og du kan aldri glemme det helt. Men et sår kan gro med et stygt arr eller et pent arr, og et arr vil alltid være der.

Du kan som sagt ikke aktivt glemme eller fortrenge, men du kan erstatte. Du kan aktivt søke deg mot personer og/eller aktiviteter som engasjerer deg. Når du er engasjert i noe positivt, klarer ikke tankene samtidig å tenke på noe negativt.

Takker for alle råd. Det er en stund siden. Livet har gått videre på alle vis, bortsett fra at jeg fortsatt drømmer om han og er lei meg og skulle ønske at det var han og meg. Helt tragisk. Snapper opp all informasjon om han jeg kan. Det varte ikke lenge engang, men han var kanskje den riktige for meg men det var ikke gjensidig. Det eneste jeg vil er å få bort den følelsen. Så det er ikke sånn at jeg ikke lever videre. Heller at jeg er evig skjult trist innad.

Anonymkode: 88b3c...5df

[Lillie83]

Hei TS. Jeg vil først og fremst bare si at jeg forstår hvordan du har det. Jeg er en svært sensitiv person, og har slitt lenge med å akseptere et forhold som ikke fungerer. Det er spesielt tungt når man har gitt så mye av seg selv, men likevel har det ikke vært godt nok. Nå er jeg der hvor jeg må virkelig gå videre, og det er kanskje det tyngste jeg har kjent på så langt i livet. Ja, tenker nesten det må være noe veldig galt med meg. Men skal legge til, at livssituasjonen ellers heller ikke er til å juble hurra for. Så når alt er dritt, hva skal man gjøre da? Da kan det jo egentlig bare gå en vei.. Og det er opp. Selv å "klisje" det er. Jeg har ikke lyst å sitte å se på at livet passerer. Du har rett og slett gravd deg ned i en seng av selvmedlidenhet litt for lenge. Det jeg gjør nå, er å ta dag for dag, og bygge meg opp. Senest i dag, fikk jeg en liten opptur.. Men så ble jeg så skuffet igjen da jeg nesten holdt på å bli gal av sorg litt senere på dagen. Så, jeg bestemte meg for å bare akseptere det. MEN, huske den lille oppturen jeg hadde. Oppturen som i at jeg snakket med en gammel kollega på telefonen, og jeg fikk noe annet å tenke på. Etterpå levde jeg litt på den telefonen. Jeg vil rett og slett finne noe positiv med hver dag, gjøre noe selv om jeg ikke har lyst. Å ta det bit for bit. Men jeg kommer heller ikke til å kjempe hele dagen for å holde meg oppe. Må jeg gråte litt så gjør jeg det. Har du egentlig fått sørget ordentlig? Jeg tror kanskje det verre å gå rundt å putte på et falsk smilefjes hele tida.. For klumpen er der jo uansett. Så få det bare ut om du må. 

Jeg er kanskje ikke helt rette personen til å gi gode råd sånn sett, for jeg leter febrilsk selv etter ting som kan hjelpe meg. Men man må jo bare dele det man kan.