Ekspertsvar selvmord

[sunflower]

 Min bestevenn ++ (sjelevenn) valgte å avslutte livet på nyttårsaften. Det er så ubeskrivelig,  ufattelig og jævlig vondt! Sjokket er fortsatt stort,  og føles ikke som jeg noen gang vil komme over det. Dette endte med en liten mani hos meg med påfølgende dyp depresjon,  ( har vært små deprimert fra ca oktober mnd) og føler at jeg ikke ønsker å leve mer. Følelsene er mange,  bl a panikk og at jeg ønsker å dra etter han. Var hos legen i forrige uke,  han ville legge meg inn da han påsto at jeg hadde tegn på psykose. Men det nektet jeg fordi jeg er redd forå miste småtten til barnevernet.  Hadde oppfølgingstime igår og følte at han "trua" meg...og krevde at jeg sa ja til å få hjemmesykepleie bl a for å følge med meg. 

Jeg ØNSKER en innleggelse, er ikke det, for jeg klarer så vidt å stå på beina. Men som sagt så er jeg livredd for om jeg får ungen min igjen.  Har mye selvmordstanker og er stadig på vippen til å gå i medisinskapet for å gjøre ende på alt. 

Han hadde samme sykdommen som meg. Jeg føler at jeg n sliter med både sorgen og depresjon i tillegg.  Kan ikke huske å ha vært så dårlig før.  Det er så mørkt og svart alt sammen. ..ser ikke antydning til lys. 

Pluss sliter med skyldsfølelse og mange spm. Hva er sjansen for at bv kommer til å ta ifra meg småtten hvis jeg legger meg inn frivillig?  Vil ikke gå i smertehelvete mer.  

[PNG]

Det høres kanskje veldig brutalt ut, men jeg mener at hvis du "stadig er på vippen til å gå i medisinskapet for å gjøre ende på alt", så må du ha behandling for å fortsette å være forsørger for barnet ditt. Så da ville jeg gått med på innleggelsen.

Jeg håper du får god hjelp på sykehuset, lykke til, det er forferdelig å være deprimert.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er aldri større risiko for at barnevernet griper inn med omsorgsovertagelse dersom en forelder velger å motta nødvendig behandling.

Tvert imot øker du risikoen for å miste barnet om du IKKE velger å la deg behandle.

[Elionoe]

Du har opplevd noe av det tyngste vi kan oppleve som menneske. En ting er når eldre mennesker dør, men når noen, unge og eldre, velger å ta sitt eget liv, føles det hele meningsløst. Det er meningsløst. Du ser hvordan du selv sliter etter din gode venns selvmord; ønsker du å påføre de rundt deg den samme smertern, inkl. barnet ditt?

Om du takker ja til innleggelse, viser du at du tar ansvar for din egen psykiske helse.

[AnonymBruker]

Vis du ønsker den beste oppveksten for barnet ditt så ta i mot hjelp,selv små barn kan føle når foreldrene ikke har det bra.

Å ha en mor som er død av selvmord er ikke en god bagasje for et barn å vokse opp med savnet av en mor og mange spørsmål om hvorfor du valgte å dø i fra han/henne ,kanskje også skyldfølelse fra barnets side som var jeg for krevende /slitsomt osv.

Det er også vanligere med selvmord i blant etterlatte etter selvmord. 

Så søk hjelp det er du som har satt dette barnet til verden og ditt ansvar å sørge for at han/hun får det beste utgangspunktet for å leve et lykkelig liv 

Anonymkode: 18b75...36b

[stjernestøv]

Barnevernet var bare glad de gangene jeg var innlagt, det viste at jeg jobbet for å bli bedre sa de. Håper du tar imot hjelp, forferdelig å miste sin venn sikkert. Lykke til!

[Madelenemie]

 Min bestevenn ++ (sjelevenn) valgte å avslutte livet på nyttårsaften. Det er så ubeskrivelig,  ufattelig og jævlig vondt! Sjokket er fortsatt stort,  og føles ikke som jeg noen gang vil komme over det. Dette endte med en liten mani hos meg med påfølgende dyp depresjon,  ( har vært små deprimert fra ca oktober mnd) og føler at jeg ikke ønsker å leve mer. Følelsene er mange,  bl a panikk og at jeg ønsker å dra etter han. Var hos legen i forrige uke,  han ville legge meg inn da han påsto at jeg hadde tegn på psykose. Men det nektet jeg fordi jeg er redd forå miste småtten til barnevernet.  Hadde oppfølgingstime igår og følte at han "trua" meg...og krevde at jeg sa ja til å få hjemmesykepleie bl a for å følge med meg. 

Jeg ØNSKER en innleggelse, er ikke det, for jeg klarer så vidt å stå på beina. Men som sagt så er jeg livredd for om jeg får ungen min igjen.  Har mye selvmordstanker og er stadig på vippen til å gå i medisinskapet for å gjøre ende på alt. 

Han hadde samme sykdommen som meg. Jeg føler at jeg n sliter med både sorgen og depresjon i tillegg.  Kan ikke huske å ha vært så dårlig før.  Det er så mørkt og svart alt sammen. ..ser ikke antydning til lys. 

Pluss sliter med skyldsfølelse og mange spm. Hva er sjansen for at bv kommer til å ta ifra meg småtten hvis jeg legger meg inn frivillig?  Vil ikke gå i smertehelvete mer.  

Hei!

Når man er syk, viser man handlekraft og ansvar om man oppsøker og tar i mot hjelp.

Jeg er sikker på at det er det beste du kan gjøre for småtten, 

Lykke til

[frosken]

 Min bestevenn ++ (sjelevenn) valgte å avslutte livet på nyttårsaften. Det er så ubeskrivelig,  ufattelig og jævlig vondt! Sjokket er fortsatt stort,  og føles ikke som jeg noen gang vil komme over det. Dette endte med en liten mani hos meg med påfølgende dyp depresjon,  ( har vært små deprimert fra ca oktober mnd) og føler at jeg ikke ønsker å leve mer. Følelsene er mange,  bl a panikk og at jeg ønsker å dra etter han. Var hos legen i forrige uke,  han ville legge meg inn da han påsto at jeg hadde tegn på psykose. Men det nektet jeg fordi jeg er redd forå miste småtten til barnevernet.  Hadde oppfølgingstime igår og følte at han "trua" meg...og krevde at jeg sa ja til å få hjemmesykepleie bl a for å følge med meg.

Jeg ØNSKER en innleggelse, er ikke det, for jeg klarer så vidt å stå på beina. Men som sagt så er jeg livredd for om jeg får ungen min igjen.  Har mye selvmordstanker og er stadig på vippen til å gå i medisinskapet for å gjøre ende på alt.

Han hadde samme sykdommen som meg. Jeg føler at jeg n sliter med både sorgen og depresjon i tillegg.  Kan ikke huske å ha vært så dårlig før.  Det er så mørkt og svart alt sammen. ..ser ikke antydning til lys.

Pluss sliter med skyldsfølelse og mange spm. Hva er sjansen for at bv kommer til å ta ifra meg småtten hvis jeg legger meg inn frivillig?  Vil ikke gå i smertehelvete mer.

Det er forståelig at du er opptatt av å ikke miste omsorgen for barnet ditt. Er du alene om omsorgen? Hvis du er alene, finnes det da noen blant familie eller venner som kan ta vare på barnet mens du er innlagt?

Jeg synes du skal si fra til legen om at du egentlig ønsker en innleggelse og samtidig undersøke muligheten av at noen som kjenner barnet ditt kan ha ansvar for han mens du er innlagt. Ved å være opptatt av å inngå en akuttinnleggelse uten noen form for forberedelser med hensyn til barnet, så viser du omsorgsevne - noe som vil bli lagt merke til av både behandlingsapparatet og barnevernet.

Endret 20. januar 2016 av frosken

[Zyprexus]

Har du selvmordstanker og planer SKAL du ringe 113! Om ikke det er en livstruende situasjon så vet ikke jeg.

[frosken]

Har du selvmordstanker og planer SKAL du ringe 113! Om ikke det er en livstruende situasjon så vet ikke jeg.

Det er uhyre sjelden 113 er riktig instans for mennesker som sliter med tanker om selvmord. De aller, aller fleste bør velge andre steder å henvende seg.

[AnonymBruker]

Det hjalp meg å lese denne tråden. Godt å få det i klartekst hvor mye det ville ha påvirket barna mine om jeg ble borte. Det har en tendens til å forsvinne når jeg er så ufattelig langt nede.

Anonymkode: dc044...98e

[ISW]

Det er uhyre sjelden 113 er riktig instans for mennesker som sliter med tanker om selvmord. De aller, aller fleste bør velge andre steder å henvende seg.

Har stusset litt på det der. Det står jo på enhver amerikansk side som omhandler psykiatri. Om det skyldes frykt for søksmål eller om det norske helsevesen er såpass dårlig at det aksepteres mer risiko, vet jeg ikke. Men ikke rart at det kommer slike oppfordringer.