Åpenhet

[Fionys]

Hvor åpne er dere i forhold til sykdommen deres?

Etter at jeg har fått bedre forståelse for hva som feiler meg har jeg vært mer åpen i forhold til det. Det har blitt mye lettere å forholde meg til andre som vet litt og har også fått større forståelse fra andre. De fleste visste ikke at jeg slet slik og syntes det var veldig bra at jeg har tatt tak i det og klarer å være åpen om det.

[stjernestøv]

Hvor åpne er dere i forhold til sykdommen deres?

Etter at jeg har fått bedre forståelse for hva som feiler meg har jeg vært mer åpen i forhold til det. Det har blitt mye lettere å forholde meg til andre som vet litt og har også fått større forståelse fra andre. De fleste visste ikke at jeg slet slik og syntes det var veldig bra at jeg har tatt tak i det og klarer å være åpen om det.

Bare min samboer og to barn vet hva som feiler meg, for andre har jeg nervetrøbbel og angst. Litt diffust og sånn skal det være. 

[Trine]

Jeg holder det ikke hemmelig, men jeg går ikke og forteller alle hva som feiler meg heller. De fleste vil ikke forstå uansett. Men de menneskene jeg har mye med å gjøre vet om det.

[Fionys]

Jeg holder det ikke hemmelig, men jeg går ikke og forteller alle hva som feiler meg heller. De fleste vil ikke forstå uansett. Men de menneskene jeg har mye med å gjøre vet om det.

Nei jeg forteller heller ikke alle om det. Jeg har fortalt til de nærmeste, men har ikke gått i detaljer. Man skal da ikke utlevere seg helt, tror man blir mer sårbar hvis man gjør det.

[Trine]

Nei jeg forteller heller ikke alle om det. Jeg har fortalt til de nærmeste, men har ikke gått i detaljer. Man skal da ikke utlevere seg helt, tror man blir mer sårbar hvis man gjør det.

Ja, man blir kanskje det. Jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre jeg. Jeg går jo på aap og ble i utgangspunktet sykemeldt pga skade. Nå spør jo folk om hvorfor jeg ikke omskolerer meg. Hva skal man si da? Enten kan jeg prøve å bare styre samtalen over på noe annet ellerså kan jeg forklare at jeg har adhd og ikke eier konsentrasjon eller ro i ræva til å ha en jobb som skaden jeg har faktisk kan takle. For ikke å snakke om de sosiale utfordringene. Men jeg har en følelse av at folk ikke vil forstå, jeg klatrer jo tross alt ikke i trær lenger, ikke så ofte ihvertfall. De nærmeste får svar på det de spør om, men ellers så prøver jeg å ikke komme inn på temaet.