Når man ikke får plass på dps...

[AnonymBruker]

Jeg er bipolar (muligens unipolar, lenge siden diagnosen ble satt) og blir medisinert for dette. Jeg har vært innom to ulike dps for å få plass (en innleggelse i tillegg), men er vurdert som godt nok medisinert og derfor ikke behov. Jeg har en unnvikende pf i bunn, tidligere noe behandling, men har merket tilbakegang (tilbaketrekking sosialt, mye angst og fortvilelse over egen handlekraftløshet.) Pga jobb/studiesituasjon har det oppstått mange problemer, i tillegg til en vurdering om graviditet (medisinbruk). Jeg føler jeg har endel å ta tak i og har ingen å rådføre meg med. Familie er uaktuelt og fagpersoner ser ikke behovet. Partner har ikke full forståelse for mine begrensninger og har heller ikke vist stor interesse for å hjelpe, selv om valgene har innflytelse på felles samliv. (En situasjon jeg ikke liker så godt og som påvirker mitt syn på partner.) Jeg står stort sett alene.

På bakgrunn av dette har det oppstått mye grubling og bekymringer. Jeg føler jeg er fanget i en situasjon jeg ikke vet helt hvordan jeg skal komme meg ut av. Har noen tips til hva jeg kan gjøre? Jeg har tenkt på privat psykolog, men har dårlig økonomi og skjønner at det er noe ventetid i det offentlige. Jeg gjør så godt jeg kan med å ta en dag og ting av gangen, men alt henger sammen med alt og bekymringene hoper seg lett opp.

Anonymkode: 6279b...d09

[XbellaX]

Jeg er bipolar (muligens unipolar, lenge siden diagnosen ble satt) og blir medisinert for dette. Jeg har vært innom to ulike dps for å få plass (en innleggelse i tillegg), men er vurdert som godt nok medisinert og derfor ikke behov. Jeg har en unnvikende pf i bunn, tidligere noe behandling, men har merket tilbakegang (tilbaketrekking sosialt, mye angst og fortvilelse over egen handlekraftløshet.) Pga jobb/studiesituasjon har det oppstått mange problemer, i tillegg til en vurdering om graviditet (medisinbruk). Jeg føler jeg har endel å ta tak i og har ingen å rådføre meg med. Familie er uaktuelt og fagpersoner ser ikke behovet. Partner har ikke full forståelse for mine begrensninger og har heller ikke vist stor interesse for å hjelpe, selv om valgene har innflytelse på felles samliv. (En situasjon jeg ikke liker så godt og som påvirker mitt syn på partner.) Jeg står stort sett alene.

På bakgrunn av dette har det oppstått mye grubling og bekymringer. Jeg føler jeg er fanget i en situasjon jeg ikke vet helt hvordan jeg skal komme meg ut av. Har noen tips til hva jeg kan gjøre? Jeg har tenkt på privat psykolog, men har dårlig økonomi og skjønner at det er noe ventetid i det offentlige. Jeg gjør så godt jeg kan med å ta en dag og ting av gangen, men alt henger sammen med alt og bekymringene hoper seg lett opp.

Anonymkode: 6279b...d09

 

Hvem medisinerer deg i dag? Fastlege eller psykiater?  Kan vedkommende være en mulighet å ha noen samtaler med?