Ambivalens knyttet til andre mennesker...?

[umakenverdt]

Jeg synes det er veldig vanskelig å ha et forhold til andre mennesker. Jeg tenker over det jeg sier/ikke sier hele tiden, og jeg synes relasjoner er vanskelige å opprettholde. Likevel vil jeg være en person som klarer å opprettholde relasjoner til andre mennesker. Jeg vil ha mennesker i mitt liv som jeg forteller ting til og som forteller ting til meg, også personlige ting. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det med alle disse negative tankene konstant og hele tiden.

Jeg liker ikke en fremtid der jeg er helt alene, men det er vel det jeg går mot når jeg ikke klarer å håndtere relasjoner. 

Jeg har heller ikke følelser for andre mennesker annet enn at jeg håper det går bra for dem og at jeg blir lei på deres vegne dersom triste ting hender. Jeg har aldri kjent på følelser av forelskelse eller lignende. Jeg synes dere her er fine mennesker, men jeg er også redd dere. Jeg tror aldri jeg har vært så nære noen som det jeg har vært her og det skremmer meg. 

Jeg synes denne ambivalensen er vanskelig!

[PNG]

Jeg syns du bør begynne på amatørteater.

[Madelenemie]

Jeg synes det er veldig vanskelig å ha et forhold til andre mennesker. Jeg tenker over det jeg sier/ikke sier hele tiden, og jeg synes relasjoner er vanskelige å opprettholde. Likevel vil jeg være en person som klarer å opprettholde relasjoner til andre mennesker. Jeg vil ha mennesker i mitt liv som jeg forteller ting til og som forteller ting til meg, også personlige ting. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det med alle disse negative tankene konstant og hele tiden.

Jeg liker ikke en fremtid der jeg er helt alene, men det er vel det jeg går mot når jeg ikke klarer å håndtere relasjoner. 

Jeg har heller ikke følelser for andre mennesker annet enn at jeg håper det går bra for dem og at jeg blir lei på deres vegne dersom triste ting hender. Jeg har aldri kjent på følelser av forelskelse eller lignende. Jeg synes dere her er fine mennesker, men jeg er også redd dere. Jeg tror aldri jeg har vært så nære noen som det jeg har vært her og det skremmer meg. 

Jeg synes denne ambivalensen er vanskelig!

Hei!

Kanskje siden ambivalensen din er såpass fremtredende bør du sette opp noen faktabaserte retningslinjer for deg selv som du skal leve etter, om hva gjelder flertallet av mennesker, hvordan de er, hva de søker etter i livet, eller hva som er viktig for de fleste...det fins noen sånne fakta, kjenner du til dem?

Deretter følger du disse, litt blindt, da mener jeg at hver gang du starter tenke for mye/gruble, så stopper du deg selv litt, og tar tak i faktaene, det du vet. Kanskje kan du skrive disse opp sånn at de er lett synlige, eller du har de for hånd når du trenger dem. Det blir da litt som å slutte å røyke eller annen form for avhengighet, du lager deg en strategi du skal følge, som på sikt vil endre ditt tankemønster. (selv måtte jeg gjøre dette for å slutte å kværne på om jeg har autisme eller ikke)

Hvis du mangler fakta om mennesker, kan jeg hjelpe deg litt med det. Jeg har vel sett nesten alle sessonger av trygdekontoret, og siden dette er et ærlig program, syns jeg det er lettere å få tak i kjernen av hva mennesker er opptatt av.

Feks på et av programmene forklarer psykiater Skårderud hvorfor vi alle har en barnlighet/umodenhet i oss i ulik grad og at vi alle trenger å bli sett, føle oss verdifulle osv..,, Seltzner snakker om at vi alle er babyer, men Skårderud nyanserer det mer.

Når selvfølelsen din blir lav, kunne det hjulpet om du skrver opp, sånn at du husker på det når du trenger det, alt det fine du får av tilbakemeldinger, både på FB :-) og her og andre steder:-) Det er lett å glemme det fine andre sier til en, men det er viktig for selvfølelsen, så viktig å huske på det. Psykiater Skårderud, tror det var i samme program, sa faktisk også at mange kjendiser blir pasienter i psykiatrien, når de er "ferdige" som kjendiser, fordi plutselig får de ikke det nødvendige påfyllet av ros som før, og da begynner de også å streve. Så viktig er det altså at vi gir positive tilbakemeldinger til hverandre, 

 

[umakenverdt]

Jeg syns du bør begynne på amatørteater.

Det skulle vel tatt seg ut, da må man vel ha et visst talent for slik noe jeg overhodet ikke har... 

[umakenverdt]

Hei!

Kanskje siden ambivalensen din er såpass fremtredende bør du sette opp noen faktabaserte retningslinjer for deg selv som du skal leve etter, om hva gjelder flertallet av mennesker, hvordan de er, hva de søker etter i livet, eller hva som er viktig for de fleste...det fins noen sånne fakta, kjenner du til dem?

Deretter følger du disse, litt blindt, da mener jeg at hver gang du starter tenke for mye/gruble, så stopper du deg selv litt, og tar tak i faktaene, det du vet. Kanskje kan du skrive disse opp sånn at de er lett synlige, eller du har de for hånd når du trenger dem. Det blir da litt som å slutte å røyke eller annen form for avhengighet, du lager deg en strategi du skal følge, som på sikt vil endre ditt tankemønster. (selv måtte jeg gjøre dette for å slutte å kværne på om jeg har autisme eller ikke)

Hvis du mangler fakta om mennesker, kan jeg hjelpe deg litt med det. Jeg har vel sett nesten alle sessonger av trygdekontoret, og siden dette er et ærlig program, syns jeg det er lettere å få tak i kjernen av hva mennesker er opptatt av.

Feks på et av programmene forklarer psykiater Skårderud hvorfor vi alle har en barnlighet/umodenhet i oss i ulik grad og at vi alle trenger å bli sett, føle oss verdifulle osv..,, Seltzner snakker om at vi alle er babyer, men Skårderud nyanserer det mer.

Når selvfølelsen din blir lav, kunne det hjulpet om du skrver opp, sånn at du husker på det når du trenger det, alt det fine du får av tilbakemeldinger, både på FB :-) og her og andre steder:-) Det er lett å glemme det fine andre sier til en, men det er viktig for selvfølelsen, så viktig å huske på det. Psykiater Skårderud, tror det var i samme program, sa faktisk også at mange kjendiser blir pasienter i psykiatrien, når de er "ferdige" som kjendiser, fordi plutselig får de ikke det nødvendige påfyllet av ros som før, og da begynner de også å streve. Så viktig er det altså at vi gir positive tilbakemeldinger til hverandre, 

 

Jeg tror ikke jeg kjenner til slike fakta. Jeg er nok veldig dårlig på å forstå mennesker og hva som er viktig for dem. Alt jeg sier kan bli feil, men jeg må jo si noe for å kunne ha en relasjon med andre mennesker... Derav den ambivalensen. 

Jeg klarer ikke akseptere at det er en mulighet for at det fine andre skriver/sier til meg kan være noe de faktisk mener. Det finnes mange grunner til at folk sier fine ting uten at de faktisk synes det. Jeg kjenner jo meg selv og vet at disse kommentarene ikke er riktige. Også til positive tilbakemeldinger har jeg et ambivalent forhold. Det er selvsagt veldig hyggelig at folk tar seg bryet og er snille med meg, samtidig er det også helt surrealistisk å skulle tenke at noen faktisk mener det. 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg kjenner til slike fakta. Jeg er nok veldig dårlig på å forstå mennesker og hva som er viktig for dem. Alt jeg sier kan bli feil, men jeg må jo si noe for å kunne ha en relasjon med andre mennesker... Derav den ambivalensen. 

Jeg klarer ikke akseptere at det er en mulighet for at det fine andre skriver/sier til meg kan være noe de faktisk mener. Det finnes mange grunner til at folk sier fine ting uten at de faktisk synes det. Jeg kjenner jo meg selv og vet at disse kommentarene ikke er riktige. Også til positive tilbakemeldinger har jeg et ambivalent forhold. Det er selvsagt veldig hyggelig at folk tar seg bryet og er snille med meg, samtidig er det også helt surrealistisk å skulle tenke at noen faktisk mener det. 

 

 

Har du noen diagnose?

Anonymkode: 8a047...086

[Madelenemie]

Jeg tror ikke jeg kjenner til slike fakta. Jeg er nok veldig dårlig på å forstå mennesker og hva som er viktig for dem. Alt jeg sier kan bli feil, men jeg må jo si noe for å kunne ha en relasjon med andre mennesker... Derav den ambivalensen. 

Jeg klarer ikke akseptere at det er en mulighet for at det fine andre skriver/sier til meg kan være noe de faktisk mener. Det finnes mange grunner til at folk sier fine ting uten at de faktisk synes det. Jeg kjenner jo meg selv og vet at disse kommentarene ikke er riktige. Også til positive tilbakemeldinger har jeg et ambivalent forhold. Det er selvsagt veldig hyggelig at folk tar seg bryet og er snille med meg, samtidig er det også helt surrealistisk å skulle tenke at noen faktisk mener det. 

 

 

Hei!

hm ja da blir det vanskelig, når man ikke greier tro på at andre mener det de sier.

Da kan jeg dessverre ikke komme med noen lure råd.

Håper nhd svarer deg, kanskje kan terapi hjelpe i sånne ekstreme tilfeller,

det er litt leit at du ikke tror på det jeg har skrevet til deg:-( du både ser flott ut, er søt og litt for snill, og jeg vet andre mener det samme.

klem i vertfall.

[frosken]

Jeg synes det er veldig vanskelig å ha et forhold til andre mennesker. Jeg tenker over det jeg sier/ikke sier hele tiden, og jeg synes relasjoner er vanskelige å opprettholde. Likevel vil jeg være en person som klarer å opprettholde relasjoner til andre mennesker. Jeg vil ha mennesker i mitt liv som jeg forteller ting til og som forteller ting til meg, også personlige ting. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det med alle disse negative tankene konstant og hele tiden.

Jeg liker ikke en fremtid der jeg er helt alene, men det er vel det jeg går mot når jeg ikke klarer å håndtere relasjoner.

Jeg har heller ikke følelser for andre mennesker annet enn at jeg håper det går bra for dem og at jeg blir lei på deres vegne dersom triste ting hender. Jeg har aldri kjent på følelser av forelskelse eller lignende. Jeg synes dere her er fine mennesker, men jeg er også redd dere. Jeg tror aldri jeg har vært så nære noen som det jeg har vært her og det skremmer meg.

Jeg synes denne ambivalensen er vanskelig!

Jeg er overbevist om at dette er noe du vil kunne jobbe med i terapi fremover. Mye har skjedd med din evne til åpenhet og nærhet til andre det siste året, og jeg tror at økt trygghet vil kunne medføre store endringer for hvordan du opplever relasjoner.

[umakenverdt]

Har du noen diagnose?

Anonymkode: 8a047...086

Fikk diagnosen depresjon. Fikk også beskjed om at jeg har en del uheldige personlighetstrekk, men vet ikke om det er en diagnose.

[umakenverdt]

Hei!

hm ja da blir det vanskelig, når man ikke greier tro på at andre mener det de sier.

Da kan jeg dessverre ikke komme med noen lure råd.

Håper nhd svarer deg, kanskje kan terapi hjelpe i sånne ekstreme tilfeller,

det er litt leit at du ikke tror på det jeg har skrevet til deg:-( du både ser flott ut, er søt og litt for snill, og jeg vet andre mener det samme.

klem i vertfall.

Jeg mener ikke være frekk når jeg sier at det er vanskelig å tro på det andre skriver. Men synes det er vanskelig når det overhodet ikke passer med slik jeg kjenner meg selv. Jeg kan ikke skjønne at det kan være noe hold i det andre sier.

[umakenverdt]

Jeg er overbevist om at dette er noe du vil kunne jobbe med i terapi fremover. Mye har skjedd med din evne til åpenhet og nærhet til andre det siste året, og jeg tror at økt trygghet vil kunne medføre store endringer for hvordan du opplever relasjoner.

Men det er vel også noen som bare ikke vil klare å håndtere relasjoner med andre på en ok måte? Jeg har nok vært mer åpen enn tidligere, men kjenner fremdeles denne ambivalensen og usikkerheten. Det er vel også noen som ikke kan få den økte tryggheten?