Er det tankekjør/spinn eller hodet som tuller ? Hjelp

[Ingvildjenta]

Er det noen i denne tråden som kan gi meg noe gode råd veiledning. 

Jeg føler personlig jeg sliter inne i hodet psykisk må det jo være.

jeg kan legge meg om kvelden så begynner tanker som foreksempel kan handle om hvordan jeg skal få sønnen min ned en skibakke vi antageligvis skal i vinterferien, forså at det kan komme en tanke om Åssen det skal gå når jeg skal avgårde og hente barna, eller for eksempel så kommer det tanker om døden, tanker som kommer om at dette får jeg ikke oppleve mer, en tanke etter den andre, som handler om hva hvis atte om atte masse bekynringstanker. Redd for og bli gal er en tanke som kommer opp, redd for at jeg er syk osv osv. Hvorfor kommer disse forbaskede tankene hele tiden, en tanke. Jeg blir utrolig mentalt sliten og er rett og slett dritt lei, jeg vil ikke gå rundt og være redd. Jeg blir faktisk redd når hodet begynner og få sånne tanker. Det er utrolig slitsom og når jeg ikke har barna mer en hver tredje helg og litt i ferier. Også kam hodet begynne og bekymre seg uker i forkant av når jeg skal ha barna. Men dette er tanker som kommer om kvelden også om dagen. Føler meg null forstått og bruker jo medisiner som har brukt i mange år mot panikkangst da det er det værste jeg kan slite med, men den tankene som har vært nå den siste mnd eller rett og slett helt fra Oktober av så begynner jeg og bli lei. Hvorfor kommer det ikke noe posetive tanker i stedet. Jeg er kjempe glad i barna mine og vi har det utrolig kjekt de dagene vi er sammen og alt går bra. Fatter ikke hvorfor det skal være så jækla kjør i hodet ikke bare det men det er ikke noe morsomt. Kjenner jeg blir lei meg. Jeg strikker, jeg tegner jeg går tur osv osv men fanken heller det er så plagsomt. Ikke minst er jeg sosial. Kanskje det har en sammenheng med at legen min bråseponerte meg på antidepressiva i  sommer og dette blei ikke funnet ut av før jeg måtte på psyk i en mnd i oktober. Og heldigvis så fant jo legen på psyk at det var årsaken at jeg blei ekstremt dårlig psykisk fra sommer og da til jeg blei satt på de antidepressiva igjen. Er det bare hodet mitt som tuller trenger noen gode råd og heller ingen og prate med, er til psykiriater men føler jeg ikke blir forstått hos han. Har også oppfølging av psykisk helsevern og hun har nå bedt meg om og skrive ned disse tankene. Og på grunn av det så sover jeg dårligere om natta og sovner seint. Takk for svar 😊

Før sommeren 2015 var jeg ei utrolig blid jente, glad og fornøyd uten en bekymring bortsett fra den jækla panikkangstanfall som kom i ny og ned og noen tvangstanker jeg fikk etter en abort en gang. Men med medesiner så har det dempa de tinga. MEN etter min nyutdanna fastlegen min bråseponerte meg i sommer så har jeg altså havna i denne onde sirkelen. Enda jeg blei satt på medisinen igjen i oktober, jeg føler meg elendig. 

[tilstede]

Er det noen i denne tråden som kan gi meg noe gode råd veiledning. 

Jeg føler personlig jeg sliter inne i hodet psykisk må det jo være.

jeg kan legge meg om kvelden så begynner tanker som foreksempel kan handle om hvordan jeg skal få sønnen min ned en skibakke vi antageligvis skal i vinterferien, forså at det kan komme en tanke om Åssen det skal gå når jeg skal avgårde og hente barna, eller for eksempel så kommer det tanker om døden, tanker som kommer om at dette får jeg ikke oppleve mer, en tanke etter den andre, som handler om hva hvis atte om atte masse bekynringstanker. Redd for og bli gal er en tanke som kommer opp, redd for at jeg er syk osv osv. Hvorfor kommer disse forbaskede tankene hele tiden, en tanke. Jeg blir utrolig mentalt sliten og er rett og slett dritt lei, jeg vil ikke gå rundt og være redd. Jeg blir faktisk redd når hodet begynner og få sånne tanker. Det er utrolig slitsom og når jeg ikke har barna mer en hver tredje helg og litt i ferier. Også kam hodet begynne og bekymre seg uker i forkant av når jeg skal ha barna. Men dette er tanker som kommer om kvelden også om dagen. Føler meg null forstått og bruker jo medisiner som har brukt i mange år mot panikkangst da det er det værste jeg kan slite med, men den tankene som har vært nå den siste mnd eller rett og slett helt fra Oktober av så begynner jeg og bli lei. Hvorfor kommer det ikke noe posetive tanker i stedet. Jeg er kjempe glad i barna mine og vi har det utrolig kjekt de dagene vi er sammen og alt går bra. Fatter ikke hvorfor det skal være så jækla kjør i hodet ikke bare det men det er ikke noe morsomt. Kjenner jeg blir lei meg. Jeg strikker, jeg tegner jeg går tur osv osv men fanken heller det er så plagsomt. Ikke minst er jeg sosial. Kanskje det har en sammenheng med at legen min bråseponerte meg på antidepressiva i  sommer og dette blei ikke funnet ut av før jeg måtte på psyk i en mnd i oktober. Og heldigvis så fant jo legen på psyk at det var årsaken at jeg blei ekstremt dårlig psykisk fra sommer og da til jeg blei satt på de antidepressiva igjen. Er det bare hodet mitt som tuller trenger noen gode råd og heller ingen og prate med, er til psykiriater men føler jeg ikke blir forstått hos han. Har også oppfølging av psykisk helsevern og hun har nå bedt meg om og skrive ned disse tankene. Og på grunn av det så sover jeg dårligere om natta og sovner seint. Takk for svar 😊

Før sommeren 2015 var jeg ei utrolig blid jente, glad og fornøyd uten en bekymring bortsett fra den jækla panikkangstanfall som kom i ny og ned og noen tvangstanker jeg fikk etter en abort en gang. Men med medesiner så har det dempa de tinga. MEN etter min nyutdanna fastlegen min bråseponerte meg i sommer så har jeg altså havna i denne onde sirkelen. Enda jeg blei satt på medisinen igjen i oktober, jeg føler meg elendig. 

trist å lese at du sli

[ISW]

Du skriver nesten en kopi av hva jeg opplevde tidligere. Skjønner deg veldig godt. Kunne delt masse erfaringer fra det her.

Du kommer ikke til å dø, du er ikke gal og du blir ikke gal. Men du bør vurdere å bli henvist til metakognitiv terapi for å få et annet syn på tankene dine. Det kan også hjelpe med medikamenter som demper tankevirksomheten litt. Begge deler har hjulpet meg veldig.

[Ingvildjenta]

Hvorfor får man trykk i hodet av tankekart. Blir nervøs av det også. Filleren altså. Akkurat som om hodet er bekymringsfull hele tiden, plagsomme greier,

 

[Ingvildjenta]

Tankekjør skulle det stå. Hørt om flere som har opplevd det er litt sktemmende da. Tenk hvis det skulle vært en annen årsak må nok være anstrengelser og underbevisstheten som driver og jobber fra tid til annen.

 

[ISW]

8 minutter siden, Ingvildjenta skrev:

Hvorfor får man trykk i hodet av tankekart. Blir nervøs av det også. Filleren altså. Akkurat som om hodet er bekymringsfull hele tiden, plagsomme greier,

 

Fordi musklene i nakken og utenpå hodet strammer seg. Det er jo typisk spenningshodepine. 

[Ingvildjenta]

Føler at jeg rett og slett har blitt paranoid til tider. Ekstrem frykt og voldsom nervøs for døden, tanker som er ekstreme så liksom går og tenker på at jeg kan dø når som helst, jeg er 28 år. Prøver og si til meg selv at dette er bare en tanke men ikke sannelig lett og bli kvitt det greiene nei, helsevesenet er jo så forbasket trege au.

 

[ISW]

2 timer siden, Ingvildjenta skrev:

Føler at jeg rett og slett har blitt paranoid til tider. Ekstrem frykt og voldsom nervøs for døden, tanker som er ekstreme så liksom går og tenker på at jeg kan dø når som helst, jeg er 28 år. Prøver og si til meg selv at dette er bare en tanke men ikke sannelig lett og bli kvitt det greiene nei, helsevesenet er jo så forbasket trege au.

 

Paranoid er du nok ikke. Du har angst for døden. Men det kan faktisk hjelpe med en liten dose antipsykotikum for å roe ned tankevirksomheten litt. 

Sjansen for at du som 28-åring plutselig skal dø er jo helt minimal/mikroskopisk. Jeg skjønner at du vil at den skal være 0,00 men dessverre er det ikke realistisk. Vi må alle leve med en bitteliten risiko. Men det betyr ikke at vi trenger å bruke hele livet på å unngå og dø. Livet varer så lenge det varer og det er så lite vi kan gjøre med det. 

[Ingvildjenta]

Hva menes med patologisk taletrang? Hilsen Ingvild noen forklaring?