Jeg blir tvunget til å holde meg selv i livet mot min vilje

[AnonymBruker]

Verken terapi eller medisiner har virket for meg. Jeg har gått til terapi i mange, mange år. Og jeg har vært på 8 forskjellige medisiner, ingen av dem har virket for meg i lengden. 

Jeg har ingen glede i livet lenger, ingen motivasjon, ingenting interesserer meg lenger, jeg er så apatisk og "blah" mot alt sammen nå. 

Hva er vitsen for meg å forsette egentlig? Jeg kan ikke kureres, jeg kommer til å ha det slik for resten av mitt liv. Det eneste for meg å gjøre er å ta mitt liv, men alle sammen rundt meg tvinger meg til å holde meg selv i livet. Det er ikke rettferdig, å tvinge meg til å leve som dette er tortur. Hvorfor kan de bare ikke forstå hvor vondt jeg har det, og la meg ta livet mitt? 

Anonymkode: 2e3b9...d7e

[Annkarin]

Hvordan kan de tvinge deg til å leve?

[AnonymBruker]

Hvordan kan de tvinge deg til å leve?

De tok vekk tauet mitt etter jeg prøvde å henge meg selv, og de har meg innlagt flere ganger. De lar meg ikke skaffe meg en pistol for eksempel. Det er blitt helt umulig for meg. 

Anonymkode: 2e3b9...d7e

[Elionoe]

Det ser kanskje håpløst ut for deg akkurat nå og når du ser på fremtiden, ser du at du må leve med diagnosen resten av livet. Psykiatrien og helsevesenet for øvrig vet at det kan komme bedre tider for deg, selv om du ikke ser de nå, og derfor forhindrer de deg i å ta livet ditt. Det kan føles urettferdig og kjipt, men om kanskje 2 år vil du være takknemlig. Kanskje du nå fnyser av meg, men jeg var i din situasjon for ett år siden og nå er jeg takknemlig for at psykiatrien og helsevesenet tvang meg til å leve. Jeg har ingen kronisk lidelse, men jeg vet jeg har en lang vei å gå i psykiatrien når jeg får riktig hjelp. Jeg har en funksjonshemning jeg må leve med resten av livet og epilepsi som jeg må ta medisiner for resten av livet. Dette er noe jeg bare må godta og gjøre det beste ut av situasjonen. Kanskje det er løsningen for deg også, når døden ikke er et akseptabelt alternativ? Du må forsøke å se mulighetene i livet ditt og ikke alle begrensningene.

[XbellaX]

De tok vekk tauet mitt etter jeg prøvde å henge meg selv, og de har meg innlagt flere ganger. De lar meg ikke skaffe meg en pistol for eksempel. Det er blitt helt umulig for meg. 

Anonymkode: 2e3b9...d7e

Med mindre du er under tvang så er det ingen som kan tvinge deg til noe som helst. Jeg synes det er rart at du kun har et stykke tau tilgjengelig, er det ikke bare å gå på butikken? 

[stjernestøv]

De tok vekk tauet mitt etter jeg prøvde å henge meg selv, og de har meg innlagt flere ganger. De lar meg ikke skaffe meg en pistol for eksempel. Det er blitt helt umulig for meg. 

Anonymkode: 2e3b9...d7e

Du klarer det hvis du vil, men trist at du vil dø. Det kan jo hende livet blir bedre. 

[AnonymBruker]

De tok vekk tauet mitt etter jeg prøvde å henge meg selv, og de har meg innlagt flere ganger. De lar meg ikke skaffe meg en pistol for eksempel. Det er blitt helt umulig for meg. 

Anonymkode: 2e3b9...d7e

Som andre har påpekt så er det ikke akkurat vanskelig å ta livet sitt viss man virkelig vil, det er bare å dra ut i skogen å forsikre deg om at ingen andre er der..

Men poenget mitt var egentlig at jeg tror (vet!) at du skjønner dette, og at det du egentlig vil er at noen skal hjelpe deg, forstå deg, og du vil egentlig ikke ta livet ditt..

Anonymkode: e07fb...6b1

[ISW]

Jeg har aldri hørt om noen som går gjennom hele livet uten å føle glede. Det er som regel en forbigående sak, selv om det dessverre kan vedvare en stund.

Det jeg finner litt rart med trådene dine, er din tilsynelatende formening om at glede er livsnødvendig (altså, hvis man ikke føler glede kan man like gjerne ta livet sitt). Jeg kan forstå at slike tanker dukker opp hos de som lever med uutholdelige smerter og ingen utsikt til bedring. Du derimot, forteller om et "flatt" og tomt liv, og kaller det for tortur.

Vel, livet gir den mening man legger i det selv. Hvis fokus utelukkende er død, så blir livet flatt. Hva med å rette fokuset en annen vei, altså til "hva kan jeg gjøre for at livet mitt skal få mening" fremfor "hvordan skal jeg ta livet av meg"?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hørt om noen som går gjennom hele livet uten å føle glede. Det er som regel en forbigående sak, selv om det dessverre kan vedvare en stund.

Det jeg finner litt rart med trådene dine, er din tilsynelatende formening om at glede er livsnødvendig (altså, hvis man ikke føler glede kan man like gjerne ta livet sitt). Jeg kan forstå at slike tanker dukker opp hos de som lever med uutholdelige smerter og ingen utsikt til bedring. Du derimot, forteller om et "flatt" og tomt liv, og kaller det for tortur.

Vel, livet gir den mening man legger i det selv. Hvis fokus utelukkende er død, så blir livet flatt. Hva med å rette fokuset en annen vei, altså til "hva kan jeg gjøre for at livet mitt skal få mening" fremfor "hvordan skal jeg ta livet av meg"?

Glede ER livsnødvendig, hva er vitsen med å leve et liv hvor man mister glede i alt sammen? Aktiviteter mister jo sin mening i denne situasjonen, aktiviteter er jo der for å gi personen glede. Men når personen ikke får glede ut av aktiviteten, forstår jeg godt hvorfor personen mister lyst for å leve. Ingenting føles godt, alt er bare tomt og flatt. Er det et liv du hadde orket å leve?

Anonymkode: 2e3b9...d7e

[ISW]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Glede ER livsnødvendig, hva er vitsen med å leve et liv hvor man mister glede i alt sammen? Aktiviteter mister jo sin mening i denne situasjonen, aktiviteter er jo der for å gi personen glede. Men når personen ikke får glede ut av aktiviteten, forstår jeg godt hvorfor personen mister lyst for å leve. Ingenting føles godt, alt er bare tomt og flatt. Er det et liv du hadde orket å leve?

Anonymkode: 2e3b9...d7e

1. Det er litt interessant at du skriver som om du er en annen person når du er trådstarter (husk at det står en anonymkode der som identifiserer deg).

2. Ja, det er et liv jeg hadde orket å leve (gitt at jeg ikke hadde andre alvorlige symptomer). Det er selvsagt ikke optimalt, det er jeg enig i. Nettopp derfor må du prøve å finne en mening med livet ditt.

3. Som jeg sa, er dette så godt som alltid forbigående, selv om det kan vare en god stund.