Ekspertsvar reservasjon mot kjernejournal

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har nå reservert barna og meg selv mot kjernejournal,

Det var ikke mye som stod i min, men etter at jeg opplevde å miste mye egen-kontroll, så måtte det bli sånn.

Jeg har aldri fått journalnotater før, dette får jeg etter hver time hos overlegen, de fleste av disse er helt ok, men når han ofte skriver at, vi ble enig om....også kommer sakene, så er dette helt feil. Min stemme, mening, oppfatning kommer ikke frem i sin helhet, han har vektlagt kun sin oppfatning.

Det står feks ikke om den uenighet som er, faglig, om jeg i tillegg til asperger også har adhd, det står bare at jeg ikke har adhd, og kun asperger, og at medisinering dermed ikke skal fortsette :-(

Om han hadde " snakket" med meg, vært litt mer drøftende og åpen, for at det faktisk ikke fins en 100% sikker test som viser eller ikke viser adhd, men nei det er han ikke, han VET absolutt alt, og i tillegg fikk jeg mail der han skrev at han ikke diskuterer diagnoser med pasientene, han setter de altså og ferdig med det.

Det er to stykker i min tidligere asperger gruppe som gikk gråtende ut fra denne overlegens kontor, da han meddelte dem at de ikke hadde asperger, men helt andre problemstillinger. Det kunne han altså straks se. ( det er spesielt) Og med meg er han 100% sikker på at jeg har asperger, og 100% sikker på at jeg ikke har adhd. De konsentrasjonsproblemene jeg forklarte han, hadde helt andre forklaringer visste han.

Så skrev jeg til min pensjonerte psykiater, istedet for å forstå at overlegen, som har/er snill mot meg på en annen måte, det forandrer ikke dette på, overkjører meg, så svarte min pensjonerte psykiater, " du er i de beste medisinske hender". (det er jeg ikke!) Det var snev av det samme i relasjonen med min pensjonerte psykiater også, hun bestemte mye, også av og til, over mitt hodet, men om jeg hadde mer tålmodighet med henne, eller om vi hadde en annen type kontakt...det var nok litt begge deler. Hun hørte jo på meg, ga meg lov å si min mening, og skrev ikke lange journalnotater og sendte meg etter hver konsultasjon. Hun bestemte også veldig, men så kunne hun være lyttende, og hun forstod ting. 

Det er ikke sikkert noen greier forstå dette, hvor frustrert jeg blir når jeg leser at hele min åpenhet, spørrende innfalsvinkel til en evt adhd problematikk, er på sett og vis tatt ut av sin sammenheng og misbrukt. Jeg var åpen om en viss tvil, jeg var åpen om virkninger jeg også syns man bør se på, jeg var åpen om hele spekteret av virkninger altså, men også de positive. Men det han har tatt med, av mine ord, er kun det negative, at min mann ved en anledning for et eller to år siden syns jeg var irritert, og han skjønte ikke endringen min og vet ikke om medisinene, at jeg muligens kjente på økt nersøsitet, engstelse...osv... men han tok ikke med at det siste vel så mye kunne skyldes den stressfulle situasjonen jeg befant meg i da, eller alt det jeg sa som er positivt med medisinene, han har vinklet alt til å bekrefte det han er 100 % sikker på.

Jeg mener ikke å være frekk nå, men kan det ha noe med at han og min pensjonerte psykiater tilhører en generasjon psykiatere som er veldig autoritære? Den yngre privatpraktiserende psykiateren (tror ca 45 år) som man kan snakke med, uten å få høre sånt, "da er vi enige i det", så sier jeg "nei jeg mener..." overlegen hører ikke føler jeg, han leser, så sier han igjen, "flott da er vi enige i det". (da har jeg forklart noe, og han har ikke hørt noe av det, det skjedde flere ganger, jeg ga da opp å si hva jeg mente, for han hørte ikke)

Nå husker jeg faktisk at han den aller første gangen jeg var hos han også hadde den samme måten å være på, jeg sa nemlig, for jeg orket ikke tanken på å treffe enda et menneske, følgende, "Vær så snill kan jeg bare få gå til deg?", han sa at min pensjonerte psykiater skulle følge meg opp videre, og jeg kjente jo ikke henne da. Men altså det ble bra, så jeg er takknemlig, han sa jo også, "nå skal vi ta godt vare på deg her", det er det mye omsorg i, men han bestemte også da på akkurat samme måte. Når han sa "nå skal vi ta godt vare på deg her", så trodde jeg at jeg skulle være der, noe jeg akkurat da kunne tenkt meg, for jeg var sliten, og lettet over at alt dette ang meg, hadde en forklaring og at det fantes hjelp, men plutselig og uten å forstå, stod jeg utenfor nevrohabiliteringen, og da tenkte jeg på at det var en rar måte " å ta godt vare på noen". 

Ting skjer liksom over ens hodet, både uten at man forstår eller henger med selv, og han har tydeligvis ikke tid til å drøfte ting. Noen ble forundret da jeg sa jeg skulle begynne til han og hadde ønsket det selv. Det viste seg at mange har hatt en negativ erfaring med han, men det hadde også de samme hatt med min pensjonerte psykiater, slik at de var nok begge to, psykiatere som bestemmer mye. Likevel fikk jeg mer følelse av frihet og å bli hørt av min pensjonerte psykiater, selv om heller ikke hun ville diskutere adhd, eller medisiner. 

Saken er jo da at jeg kutter ut nevrohabiliteringen og heller oppsøker en psykiater som jeg kan være åpen og snakke med, uten å bli feilsitert og få en konklusjon skrevet i min journal som bygger kun på det overlegen "ville" høre og notere ned. 

Det er greit at han må bestemme sånn på en måte, men han kunne vært litt mer lydhør, og i vertfall referert til alt jeg sa og ikke bare det som underbygde hans egen udiskutable oppfatning. Jeg vil ikke tilbake til han, ikke selv om jeg er takknemlig, han har beskrevet ting feil og han gir meg ikke mulighet til å få frem min oppfatning. Hvis psykologen tar meg med til han, noe det var snakk om, vil jeg be om å få slippe, jeg vil ikke bli feilsitert en gang til. Jeg vil heller gå til en psykiater inni mellom som hører på alt jeg sier.

Jeg lurer bare på om han er sånn pga av hans alder? Eller er det personlighet? Hva kan det være?

 

 

 

 

[gråstein]

5 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg har nå reservert barna og meg selv mot kjernejournal,

Det var ikke mye som stod i min, men etter at jeg opplevde å miste mye egen-kontroll, så måtte det bli sånn.

Jeg har aldri fått journalnotater før, dette får jeg etter hver time hos overlegen, de fleste av disse er helt ok, men når han ofte skriver at, vi ble enig om....også kommer sakene, så er dette helt feil. Min stemme, mening, oppfatning kommer ikke frem i sin helhet, han har vektlagt kun sin oppfatning.

Det står feks ikke om den uenighet som er, faglig, om jeg i tillegg til asperger også har adhd, det står bare at jeg ikke har adhd, og kun asperger, og at medisinering dermed ikke skal fortsette :-(

Om han hadde " snakket" med meg, vært litt mer drøftende og åpen, for at det faktisk ikke fins en 100% sikker test som viser eller ikke viser adhd, men nei det er han ikke, han VET absolutt alt, og i tillegg fikk jeg mail der han skrev at han ikke diskuterer diagnoser med pasientene, han setter de altså og ferdig med det.

Det er to stykker i min tidligere asperger gruppe som gikk gråtende ut fra denne overlegens kontor, da han meddelte dem at de ikke hadde asperger, men helt andre problemstillinger. Det kunne han altså straks se. ( det er spesielt) Og med meg er han 100% sikker på at jeg har asperger, og 100% sikker på at jeg ikke har adhd. De konsentrasjonsproblemene jeg forklarte han, hadde helt andre forklaringer visste han.

Så skrev jeg til min pensjonerte psykiater, istedet for å forstå at overlegen, som har/er snill mot meg på en annen måte, det forandrer ikke dette på, overkjører meg, så svarte min pensjonerte psykiater, " du er i de beste medisinske hender". (det er jeg ikke!)

Jeg syntes du skal høre på disse to, og ikke en som skriver ut resepter mens takstameteret går.

[XbellaX]

5 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg har nå reservert barna og meg selv mot kjernejournal,

Det var ikke mye som stod i min, men etter at jeg opplevde å miste mye egen-kontroll, så måtte det bli sånn.

Jeg har aldri fått journalnotater før, dette får jeg etter hver time hos overlegen, de fleste av disse er helt ok, men når han ofte skriver at, vi ble enig om....også kommer sakene, så er dette helt feil. Min stemme, mening, oppfatning kommer ikke frem i sin helhet, han har vektlagt kun sin oppfatning.

Det står feks ikke om den uenighet som er, faglig, om jeg i tillegg til asperger også har adhd, det står bare at jeg ikke har adhd, og kun asperger, og at medisinering dermed ikke skal fortsette :-(

Om han hadde " snakket" med meg, vært litt mer drøftende og åpen, for at det faktisk ikke fins en 100% sikker test som viser eller ikke viser adhd, men nei det er han ikke, han VET absolutt alt, og i tillegg fikk jeg mail der han skrev at han ikke diskuterer diagnoser med pasientene, han setter de altså og ferdig med det.

Det er to stykker i min tidligere asperger gruppe som gikk gråtende ut fra denne overlegens kontor, da han meddelte dem at de ikke hadde asperger, men helt andre problemstillinger. Det kunne han altså straks se. ( det er spesielt) Og med meg er han 100% sikker på at jeg har asperger, og 100% sikker på at jeg ikke har adhd. De konsentrasjonsproblemene jeg forklarte han, hadde helt andre forklaringer visste han.

Så skrev jeg til min pensjonerte psykiater, istedet for å forstå at overlegen, som har/er snill mot meg på en annen måte, det forandrer ikke dette på, overkjører meg, så svarte min pensjonerte psykiater, " du er i de beste medisinske hender". (det er jeg ikke!) Det var snev av det samme i relasjonen med min pensjonerte psykiater også, hun bestemte mye, også av og til, over mitt hodet, men om jeg hadde mer tålmodighet med henne, eller om vi hadde en annen type kontakt...det var nok litt begge deler. Hun hørte jo på meg, ga meg lov å si min mening, og skrev ikke lange journalnotater og sendte meg etter hver konsultasjon. Hun bestemte også veldig, men så kunne hun være lyttende, og hun forstod ting. 

Det er ikke sikkert noen greier forstå dette, hvor frustrert jeg blir når jeg leser at hele min åpenhet, spørrende innfalsvinkel til en evt adhd problematikk, er på sett og vis tatt ut av sin sammenheng og misbrukt. Jeg var åpen om en viss tvil, jeg var åpen om virkninger jeg også syns man bør se på, jeg var åpen om hele spekteret av virkninger altså, men også de positive. Men det han har tatt med, av mine ord, er kun det negative, at min mann ved en anledning for et eller to år siden syns jeg var irritert, og han skjønte ikke endringen min og vet ikke om medisinene, at jeg muligens kjente på økt nersøsitet, engstelse...osv... men han tok ikke med at det siste vel så mye kunne skyldes den stressfulle situasjonen jeg befant meg i da, eller alt det jeg sa som er positivt med medisinene, han har vinklet alt til å bekrefte det han er 100 % sikker på.

Jeg mener ikke å være frekk nå, men kan det ha noe med at han og min pensjonerte psykiater tilhører en generasjon psykiatere som er veldig autoritære? Den yngre privatpraktiserende psykiateren (tror ca 45 år) som man kan snakke med, uten å få høre sånt, "da er vi enige i det", så sier jeg "nei jeg mener..." overlegen hører ikke føler jeg, han leser, så sier han igjen, "flott da er vi enige i det". (da har jeg forklart noe, og han har ikke hørt noe av det, det skjedde flere ganger, jeg ga da opp å si hva jeg mente, for han hørte ikke)

Nå husker jeg faktisk at han den aller første gangen jeg var hos han også hadde den samme måten å være på, jeg sa nemlig, for jeg orket ikke tanken på å treffe enda et menneske, følgende, "Vær så snill kan jeg bare få gå til deg?", han sa at min pensjonerte psykiater skulle følge meg opp videre, og jeg kjente jo ikke henne da. Men altså det ble bra, så jeg er takknemlig, han sa jo også, "nå skal vi ta godt vare på deg her", det er det mye omsorg i, men han bestemte også da på akkurat samme måte. Når han sa "nå skal vi ta godt vare på deg her", så trodde jeg at jeg skulle være der, noe jeg akkurat da kunne tenkt meg, for jeg var sliten, og lettet over at alt dette ang meg, hadde en forklaring og at det fantes hjelp, men plutselig og uten å forstå, stod jeg utenfor nevrohabiliteringen, og da tenkte jeg på at det var en rar måte " å ta godt vare på noen". 

Ting skjer liksom over ens hodet, både uten at man forstår eller henger med selv, og han har tydeligvis ikke tid til å drøfte ting. Noen ble forundret da jeg sa jeg skulle begynne til han og hadde ønsket det selv. Det viste seg at mange har hatt en negativ erfaring med han, men det hadde også de samme hatt med min pensjonerte psykiater, slik at de var nok begge to, psykiatere som bestemmer mye. Likevel fikk jeg mer følelse av frihet og å bli hørt av min pensjonerte psykiater, selv om heller ikke hun ville diskutere adhd, eller medisiner. 

Saken er jo da at jeg kutter ut nevrohabiliteringen og heller oppsøker en psykiater som jeg kan være åpen og snakke med, uten å bli feilsitert og få en konklusjon skrevet i min journal som bygger kun på det overlegen "ville" høre og notere ned. 

Det er greit at han må bestemme sånn på en måte, men han kunne vært litt mer lydhør, og i vertfall referert til alt jeg sa og ikke bare det som underbygde hans egen udiskutable oppfatning. Jeg vil ikke tilbake til han, ikke selv om jeg er takknemlig, han har beskrevet ting feil og han gir meg ikke mulighet til å få frem min oppfatning. Hvis psykologen tar meg med til han, noe det var snakk om, vil jeg be om å få slippe, jeg vil ikke bli feilsitert en gang til. Jeg vil heller gå til en psykiater inni mellom som hører på alt jeg sier.

Jeg lurer bare på om han er sånn pga av hans alder? Eller er det personlighet? Hva kan det være?

 

 

 

 

 

Jeg skjønner godt du blir frustrert, det hadde jeg også blitt i denne situasjonen. Det er vondt å oppleve å bli verbalt overkjørt. I mine øyne handler ikke dette så mye om alder (yngre kan være like arrogante som eldre, om ikke mer), kanskje han bare er slik, kanskje han ikke ønsker å diskutere "slik og sånn" med klienter fordi han vet av erfaring at han ikke kommer noen vei ( og i noen tilfeller stemmer det også svært godt). Jeg håper likevel du fortsetter hos ham, minn deg selv på at slik var det med din tidligere psykiater også. Gi denne relasjonen litt mer tid. Jeg synes godt du kan si til ham det du har skrevet her, hva som oppleves vanskelig for deg og hvorfor, -og at det er helt ok at han bestemmer men du ønsker at han skal være noe mer inkluderende og lydhør. 

 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at dette ikke er så greit for deg og at du føler deg overkjørt. For min del har denne atferden mest kommet hos psykiatere, mens psykologer jeg har gått til har hatt større evne (og tid) til å lytte. Kanskje har ikke alle psykiatere nok trening i å snakke med mennesker på en måte som gjør dem trygge. 

Men jeg er litt usikker på hva dette har med kjernejournalen din å gjøre? Det vil ikke stå referater fra dine journaler der, men bare hvilke medisiner du evnt. tar, oppføringer av dato du har vært til spesialist og eventuelle helseopplysninger av stor viktighet (som f.eks om du har diabetes og MÅ ha medisiner etc). 

Anonymkode: ab3eb...a34

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Må bare bekrefte forrige innlegg. Det TS skriver om har absolutt ingenting med kjernejournal å gjøre.

[Madelenemie]

12 timer siden, gråstein skrev:

Jeg syntes du skal høre på disse to, og ikke en som skriver ut resepter mens takstameteret går.

Hei!

Jeg trenger faktisk å forstår ting, jeg greier ikke alltid bare godta og adlyde blindt.

Når jeg ikke blir hørt på, så greier jeg ikke forholde meg til det som også kan være gode peong, det blir vankelig å ta stilling til meninger, når man blir overkjørt.

[Madelenemie]

11 timer siden, XbellaX skrev:

 

Jeg skjønner godt du blir frustrert, det hadde jeg også blitt i denne situasjonen. Det er vondt å oppleve å bli verbalt overkjørt. I mine øyne handler ikke dette så mye om alder (yngre kan være like arrogante som eldre, om ikke mer), kanskje han bare er slik, kanskje han ikke ønsker å diskutere "slik og sånn" med klienter fordi han vet av erfaring at han ikke kommer noen vei ( og i noen tilfeller stemmer det også svært godt). Jeg håper likevel du fortsetter hos ham, minn deg selv på at slik var det med din tidligere psykiater også. Gi denne relasjonen litt mer tid. Jeg synes godt du kan si til ham det du har skrevet her, hva som oppleves vanskelig for deg og hvorfor, -og at det er helt ok at han bestemmer men du ønsker at han skal være noe mer inkluderende og lydhør. 

 

Hei!

Takk for at du forstår. Jeg gir det vel en sjangse til, eller jeg gjør det de sier selv om jeg ikke vil det, bare fordi jeg har respekt for han, men jeg hører mindre på han/dem, når de sier, "da er vi enige", m.m. Jeg syns det er overfladisk, og enda verre vanskelig å forholde meg til sånne type feil yttringer, m.m.

[Madelenemie]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt at dette ikke er så greit for deg og at du føler deg overkjørt. For min del har denne atferden mest kommet hos psykiatere, mens psykologer jeg har gått til har hatt større evne (og tid) til å lytte. Kanskje har ikke alle psykiatere nok trening i å snakke med mennesker på en måte som gjør dem trygge. 

Men jeg er litt usikker på hva dette har med kjernejournalen din å gjøre? Det vil ikke stå referater fra dine journaler der, men bare hvilke medisiner du evnt. tar, oppføringer av dato du har vært til spesialist og eventuelle helseopplysninger av stor viktighet (som f.eks om du har diabetes og MÅ ha medisiner etc). 

Anonymkode: ab3eb...a34

Hei!

De får opp journalnotat som er om meg, de ligger i sin helhet på kjernejournalen, og den har samtlige leger lest som har behandlet meg, feks for noen hjerteproblemer, (som ikke var hjerteproblemer, men stress, og det har jeg også forklart overlegen)og derfor har det blitt mange feil bare pga av så lite. Men altså  jeg visste ikke om hva som lå der, men nå skjønner jeg jo det, særlig etter at et par leger leste fra den. Jeg ble forskrekket for ikke visste jeg noe om dette. Men det var de som viste meg at hele journalnotatene i kjernejournalen, og med det ligger den særegne oppfatningen til overlegen om mangt, ute slik at alle evt behandlende fremtidige leger, kanskje andre også, mulighet til å lese. Det var altså to andre leger som fant og leste fra kjernejournalen og leste det som lå der for meg, sammen meg/skumleste. Det var jo ikke spesielt feil ting, noe av det, men nå som overlegen har sin helt spesielle oppfatning om sentralstimulerende og at jeg ikke har adhd, så har jeg ikke lyst å ha noen kjernejournal mer.

[Trine]

Nå har du nok misforstått noe Madelenemie. Det er bare innbyggere på Alna, Grorud og Stovner som har fått kjernejournal foreløpig, i Oslo https://helsenorge.no/kjernejournal/nar-far-jeg-kjernejournal#Disse-kommunene-har-f%C3%A5tt-kjernejournal

Når du blir henvist et sted så følger nok kanskje journalen, eller ihvertfall deler av journalen med henvisningen. Det slipper du ikke unna uansett hva du reserverer deg mot. Det er jo for at de du blir henvist til skal ha mest mulig grunnlag for å kunne stille den rette diagnosen.

[Madelenemie]

1 minutt siden, Trine skrev:

Nå har du nok misforstått noe Madelenemie. Det er bare innbyggere på Alna, Grorud og Stovner som har fått kjernejournal foreløpig, i Oslo https://helsenorge.no/kjernejournal/nar-far-jeg-kjernejournal#Disse-kommunene-har-f%C3%A5tt-kjernejournal

Når du blir henvist et sted så følger nok kanskje journalen, eller ihvertfall deler av journalen med henvisningen. Det slipper du ikke unna uansett hva du reserverer deg mot. Det er jo for at de du blir henvist til skal ha mest mulig grunnlag for å kunne stille den rette diagnosen.

Hei!

Men det er feil, jeg har opplevd dette på Ullevål sykehus nylig. Da jeg oppdaget det, og legene kalte det kjernejournal og forklarte at jeg kan logge meg inn selv,  Men da jeg ble vist det som lå der, journalnotat i sin helhet, så tenkte jeg ikke så mye på det, før overlegen nå, som liker å skrive journalnotat, har sine helt spesielle meninger, og pga av de, vil jeg ikke ha kjernejournal 

[Trine]

Et øyeblikk siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Men det er feil, jeg har opplevd dette på Ullevål sykehus nylig. Da jeg oppdaget det, og legene kalte det kjernejournal og forklarte at jeg kan logge meg inn selv,  Men da jeg ble vist det som lå der, journalnotat i sin helhet, så tenkte jeg ikke så mye på det, før overlegen nå, som liker å skrive journalnotat, har sine helt spesielle meninger, og pga av de, vil jeg ikke ha kjernejournal 

Ok, kanskje siden jeg linket til ikke er oppdatert og at det er fler i Oslo som har fått det denne mnd. Men altså, det overlegen skriver i journalen skal ikke komme i kjernejournalen. Noen kan visst logge inn og se sin egen journal, men den er kun tilgjengelig for pasienten og ikke for leger. Kjernejournalen er bare den viktige informasjonen om deg, som medisiner du går på. For meg f.eks som kan dø om jeg får penicillin så er det veldig greit at alle sykehus har tilgang til den informasjonen i tilfelle jeg skulle bli bevistløs. Det er også viktig for dem med tanke på medisinering, å vite hva slags medisiner man allerede går på.

Om det står ting i kjernejournalen som ikke trenger stå der så kan du få det fjernet. Poenget er jo ikke at det skal stå side opp og side ned om deg der.

Du kan jo logge inn på "min helse" og se hva som står i kjernejournalen. Med mindre psykiateren har satt deg på noen medisiner så har han ikke lagt inn noen informasjon i kjernejournalen. Det er totalt uinteressant for f.eks akutten hva du og overlegen på nevrohabiliteringen prater om.

[frosken]

12 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Men det er feil, jeg har opplevd dette på Ullevål sykehus nylig. Da jeg oppdaget det, og legene kalte det kjernejournal og forklarte at jeg kan logge meg inn selv,  Men da jeg ble vist det som lå der, journalnotat i sin helhet, så tenkte jeg ikke så mye på det, før overlegen nå, som liker å skrive journalnotat, har sine helt spesielle meninger, og pga av de, vil jeg ikke ha kjernejournal 

Det du har erfart har sammenheng med at Oslo universitetssykehus har innført felles elektronisk journal - og denne skal etter hvert brukes i hele helse sørøst. Dette er en annen ordning enn kjernejournal. Se http://www.oslo-universitetssykehus.no/om-oss/ansatte/epj-prosjektet

[Madelenemie]

9 timer siden, frosken skrev:

Det du har erfart har sammenheng med at Oslo universitetssykehus har innført felles elektronisk journal - og denne skal etter hvert brukes i hele helse sørøst. Dette er en annen ordning enn kjernejournal. Se http://www.oslo-universitetssykehus.no/om-oss/ansatte/epj-prosjektet

ok,

så hvordan kan jeg reservere meg mot dette?

Jeg har reservert meg/oss fra kjernejournal....men at alt det merkelige overlegen skriver, hans tolkning, skal komme opp om jeg skal til noe annet en gang på Ullevål, det vil jeg altså ikke. 

[Madelenemie]

9 timer siden, frosken skrev:

Det du har erfart har sammenheng med at Oslo universitetssykehus har innført felles elektronisk journal - og denne skal etter hvert brukes i hele helse sørøst. Dette er en annen ordning enn kjernejournal. Se http://www.oslo-universitetssykehus.no/om-oss/ansatte/epj-prosjektet

Hei!

 

Og da jeg var innlagt på hjerteavdelingen i fjor, så fikk jeg lært dette med min journal, og legene fikk opp nøyaktig det samme som meg. Så da har kanskje ikke jeg kjernejournal da?

[frosken]

1 time siden, Madelenemie skrev:

ok,

så hvordan kan jeg reservere meg mot dette?

Jeg har reservert meg/oss fra kjernejournal....men at alt det merkelige overlegen skriver, hans tolkning, skal komme opp om jeg skal til noe annet en gang på Ullevål, det vil jeg altså ikke. 

Såvidt meg bekjent så kan du  i utgangspunktet ikke reservere deg mot at journalnotater fra ulike avdelinger på sykehuset blir synlig for nye leger som skal behandle deg. Dersom du mener noe er feil i det overlegen har skrevet, så kan du påpeke dette og enten komme med en tilføyelse selv eller be om at feilen rettes. Dette gjelder imidlertid kun faktafeil - og ikke det at han er uenig med deg om bruken av sentralstimulerende.

[laban]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Så da har kanskje ikke jeg kjernejournal da?

Mesteparten av Oslo har foreløpig ikke fått.  Vår bydel skal få i løpet av 2016, så vidt jeg har forstått.

[Allmennlege]

Bare for å avklare dette endelig:  Du har nok blandet sammen OUS "Min journal"  som inneholder notater fra Oslo Universitetssykehus og Kjernejournal.

Kjernejournal inneholder INGEN journalnotater, kun helt vesentlig informasjon hvis du skulle bli akutt syk et annet sted i landet enn der du bor. Eksempler på hva du finner i kjernejournal:

-Adresse, famlie og evt mobilnummer til nærmeste familie ( dette er for at akuttmottaket i sykehuset rask skal finne frem til dine pårørende og gi beskjed) .

-Alvorlige allergier som du måtte ha (for at man ikke skal gi deg noe du ikke tåler)

-Alvorlige sykdommer som du måtte ha (ingen vanlige diagnoser, kun alvorlige ting som blødersyke osv)

-Hvilke legemidler du bruker

-Hvilke sykehus som har behandlet deg (men IKKE notater eller diagnoser, kun adresse til sykehuset slik at man kan ta kontakt hvis det er nødvendig)

-I tillegg kan du selv legge inn litt opplysninger dersom du ønsker det (ting du synes det er viktig at helsepersonell vet om hvis du skulle være bevisstløs og ikke kan si det selv)  

Du har nok ennå ikke fått kjernejournal, men man kan reservere seg i forkant så da vil det heller ikke opprettes kjernejournal på deg når det blir din tur og heller ikke barna dine. Du bør tenke over om det er lurt å reservere seg mot dette. Da vil helsepersonellet som tar i mot deg ved en akutt hendelse ikke vite noe om deg hvis du ikke har vært der før. De må kanskje kontakte politiet for å finne dine pårørende og har du alvorlige allergier KAN du risikere å bli feilbehandlet.

 

[AnonymBruker]

Hva om man har ulike diagnoser i forskjellige bydeler? (Feil)diagnostisering i en bydel med sitt system, og andre diagnoser i annen bydel/sykehus.

Hva skjer da? Hva står i kjernejournalen?

Anonymkode: 4347d...7a8

[AnonymBruker]

Det står ingenting om diagnoser i min kjernejournal (jeg har en diagnose).

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om man har ulike diagnoser i forskjellige bydeler? (Feil)diagnostisering i en bydel med sitt system, og andre diagnoser i annen bydel/sykehus.

Hva skjer da? Hva står i kjernejournalen?

Anonymkode: 4347d...7a8

 

Anonymkode: ab3eb...a34

[Madelenemie]

9 timer siden, frosken skrev:

Såvidt meg bekjent så kan du  i utgangspunktet ikke reservere deg mot at journalnotater fra ulike avdelinger på sykehuset blir synlig for nye leger som skal behandle deg. Dersom du mener noe er feil i det overlegen har skrevet, så kan du påpeke dette og enten komme med en tilføyelse selv eller be om at feilen rettes. Dette gjelder imidlertid kun faktafeil - og ikke det at han er uenig med deg om bruken av sentralstimulerende.

Hei!

 

Ok, det gjelder faglig uenighet.

Men så skal jeg ikke bruke Oslo universitetssykehus uten å tenke meg veldig godt om, jeg er lite syk, men skjer det benytter jeg meg av fritt sykehusvalg tenker jeg. Før kontaktet jeg absolutt ikke helsevesenet, og det gikk bra, det meste går jo over av seg selv, bare man venter. ( i vertfall når man ikke har ikke har allergier og går på faste medisiner.