Angst og uro forbrenner kalorier

[ISW]

Finner ikke noe særlig forskning på dette men det kan jo være en plausibel forklaring på hvorfor medisiner gir vektøkning selv om man spiser det samme.

Da angsten min i 2012 var på det verste, veide jeg 79 kg. Jeg hadde dårlig matlyst i denne tiden, men pga frykt for depresjon og forverring, tvang jeg i meg mat. Jeg inntok i gjennomsnitt 3.000 kcal/dag. Etter 4 uker var vekten 77,4 kg, altså ned 1,6 kg.

I julen var jeg en del urolig og engstelig, av diverse situasjonsbestemte årsaker. Til tross for at jeg spiste en del julemat, la jeg ikke på meg.

Etter nyttår, altså i januar, har jeg vært rolig. Har inntatt i snitt 1.900 kcal/dag. Vekten er totalt ned 0,7 kg, og fortsatt over 100. Gitt høyere vekt og lavere energiinntak skulle jeg, gitt alt annet likt, gått ned ca 4,5 kg. 

Angst gir altså høyere forbrenning. Det er jo ikke så rart, med høyere energiomsetning, høyere puls, muskler i spenn og økte tarmbevegelser. Kanskje det er forklaringen alle leter etter, at avslappet kropp senker forbrenningen?

[frosken]

15 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Finner ikke noe særlig forskning på dette men det kan jo være en plausibel forklaring på hvorfor medisiner gir vektøkning selv om man spiser det samme.

Da angsten min i 2012 var på det verste, veide jeg 79 kg. Jeg hadde dårlig matlyst i denne tiden, men pga frykt for depresjon og forverring, tvang jeg i meg mat. Jeg inntok i gjennomsnitt 3.000 kcal/dag. Etter 4 uker var vekten 77,4 kg, altså ned 1,6 kg.

I julen var jeg en del urolig og engstelig, av diverse situasjonsbestemte årsaker. Til tross for at jeg spiste en del julemat, la jeg ikke på meg.

Etter nyttår, altså i januar, har jeg vært rolig. Har inntatt i snitt 1.900 kcal/dag. Vekten er totalt ned 0,7 kg, og fortsatt over 100. Gitt høyere vekt og lavere energiinntak skulle jeg, gitt alt annet likt, gått ned ca 4,5 kg. 

Angst gir altså høyere forbrenning. Det er jo ikke så rart, med høyere energiomsetning, høyere puls, muskler i spenn og økte tarmbevegelser. Kanskje det er forklaringen alle leter etter, at avslappet kropp senker forbrenningen?

En del kan tyde på at påstanden om at vektregulering handler om et enkelt regnestykke, ikke stemmer. Se http://forskning.no/2016/01/mer-trening-brant-ikke-flere-kalorier-kanskje-kan-du-ikke-trene-av-deg-sjokoladen 

[Gjest Gargamel]

Jeg tror Isw har rett. Jeg går også ned i vekt hvis det er mye stress.

Jeg er avventende til Det Frosken linker til. Jeg synes påstanden er litt for oppsiktsvekkende til at jeg kjøper den uten videre. Når han sammenligner Tanzanianske stammefolk med kroppsvekt på drøyt 50 kg med amerikanere på kanskje 80-90 kg blir det utrolig mange faktorer å korrigere for. Vanligvis ønsker man å variere kun én parameter (f.eks aktivitetsnivå) men ellers la gruppene man sammenligner være så like som mulig.

I tillegg erfarer jeg selv at jeg ubønnhørlig går ned i vekt hvis jeg trener mye, men det er jo et uvitenskapelig argument.

Jeg synes det er bra at noen utfordrer idéen om at vektnedgang *bare* er spørsmål om inntak og forbruk. Selv enkle bensinmotorer har ulik virkningsgrad, noe som slår beina under en overforenklet forståelse av energibevaring. Det er ikke utenkelig at kroppens virkningsgrad kan variere.

[gråstein]

6 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg tror Isw har rett. Jeg går også ned i vekt hvis det er mye stress.

Derom strider de lærde.

Stress gjør deg tykk

Men stress kan også føre til overvekt.

 

[frosken]

1 time siden, Gargamel skrev:

Jeg tror Isw har rett. Jeg går også ned i vekt hvis det er mye stress.

Jeg er avventende til Det Frosken linker til. Jeg synes påstanden er litt for oppsiktsvekkende til at jeg kjøper den uten videre. Når han sammenligner Tanzanianske stammefolk med kroppsvekt på drøyt 50 kg med amerikanere på kanskje 80-90 kg blir det utrolig mange faktorer å korrigere for. Vanligvis ønsker man å variere kun én parameter (f.eks aktivitetsnivå) men ellers la gruppene man sammenligner være så like som mulig.

I tillegg erfarer jeg selv at jeg ubønnhørlig går ned i vekt hvis jeg trener mye, men det er jo et uvitenskapelig argument.

Jeg synes det er bra at noen utfordrer idéen om at vektnedgang *bare* er spørsmål om inntak og forbruk. Selv enkle bensinmotorer har ulik virkningsgrad, noe som slår beina under en overforenklet forståelse av energibevaring. Det er ikke utenkelig at kroppens virkningsgrad kan variere.

Jeg tror det er svært individuelt hvorvidt man går opp eller ned i vekt med mye stress. Det samme gjelder jo ved depresjoner; noen spiser mindre, andre spiser mer.

Forskningen jeg linket til er ikke tilstrekkelig til å snu opp ned på alt man har tenkt om dette, men kanskje blir den starten på en mer nyansert forståelse av det som kanskje er et svært komplekst fenomen.